Er det nok mat i verden?

Det er mange som sulter. Det er nok mat, men samtidig sulter folk, sier Ruth Haug, professor i internasjonale utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), under konferansen Mat & Marked som ble arrangert i Oslo 6. september. Hennes tema var: Internasjonal uro – nye globale rammebetingelser – konsekvenser for matbransjen i Norge.

«Ser ikke så verst ut»

– Om det vil fortsette å være nok mat i verden også i fremtiden er det stor usikkerhet rundt, sier Haug. Hun viser til at befolkningsveksten globalt vil fortsette, selv om vekstraten går ned over hele verden, hver kvinne får færre barn. I 2100 anslås verdens befolkning til 10 milliarder.

− Men antall kalorier tilgjengelig per person vil også stige, så det ser ikke så verst ut.

Ca.10 prosent av verdens befolkning sulter ifølge Haug. De får ikke nok kalorier. De siste fem årene har det vært en økning. Hvis man tar et lengre tidsperspektiv og ser fra 1970 til i dag, har det vært en voldsom nedgang, med denne måten å måle sult på.

– Men det er også andre måter å måle sult og matusikkerhet på, så tallene blir forskjellige, framhever Ruth Haug.

Prisene lavere i 2023 enn i 2022

Matprisene har løpt helt løpsk, krigen i Ukraina førte til kjempehopp, særlig på hveteprisene i mars-april 2022. Men hvis vi ser på råvareprisene på verdensmarkedet, er de gått stadig nedover siden den gang. Indeksen fra FNs matvareorganisasjon FAO, viser at prisene er lavere i 2023 enn de var i fjor. Ruth Haug viser til at generelt sett har råvaremarkedsprisene gått ned fra 1960-tallet til i dag − råvareprisene går ned, men inflasjonen og matprisene går opp de fleste steder i verden. − Hveteprisen er gått kraftig ned på verdensmarkedet, det man er bekymret for nå er ris. India har innført eksportforbud på en type ris, i tillegg virker klimaet her negativt inn, sier hun.

40 – 50 land er i matkrise

– Det som er svært bekymringsfullt nå er at antall kriger og væpnede konflikter øker. Det har ikke vært så mange kriger siden Annen verdenskrig, og er det noe som virkelig driver sult og fattigdom så er det krig. Mellom 40 og 50 land er i dag i matkrise, det vil si de mest alvorlige fasene av sult. Dette er stort sett land som er i konflikt, eller nylig har vært det, forteller Ruth Haug.

NMBU-professoren ser at det blir mindre penger til humanitær innsats, mens behovet blir større.

− Krig fører som regel til mer fattigdom og sult, men det er ikke slik at sult og fattigdom fører til krig. Det kan ha helt andre årsaker, ikke elendighet, men grådighet etter naturressurser for eksempel.

− Men vi ser at det er mer vanlig at mat blir brukt som våpen i krig. Da krigen i Ukraina startet var det et sjokk for matsituasjonen i verden, men etter hvert kom nye aktører inn og i dag ser vi at gapet som ble skapt på grunn av at eksport fra Ukraina ble mye vanskeligere, er blitt dekket av andre produsentland, forklarer Haug, som er overrasket over at økte matpriser også har fått konsekvenser for mange i Norge.

− For meg som har jobbet det meste av arbeidslivet med utviklingsland, er det ganske utrolig å høre at fattige mennesker i Norge må gjøre det samme som fattige mennesker i Afrika; droppe måltider og prioritere mat til barna fremfor seg selv. Mat er blitt satt på dagsorden på en helt annen måte enn hva vi ønsker, og viser nå mer de ulikhetene vi har i Norge, sier professor Ruth Haug.