ESSAY: Hvordan kapitalisme ble en trussel mot demokratiet

ESSAY. Dette spørsmålet gjorde seg for første gang gjeldende under opplysningstiden. Da hadde man et optimistisk syn på kapitalismen. Den ble ansett som et redskap for å frigjøre folk fra det rigide føydalsystemet. Mange så for seg et samfunn med like muligheter for alle – et samfunn bestående av små produsenter og konsumenter, der ingen hadde utilbørlig markedsmakt og der priser ble satt av «den usynlige hånd». Under slike betingelser er demokrati og kapitalisme to sider av samme sak.

Amerikansk propaganda har fremmet det samme optimistiske synet de siste hundre årene. Målet har vært å overbevise velgere om at et fritt marked er avgjørende for det «amerikanske levesettet» og at innbyggerne, for å ivareta sin egen frihet, må støtte et næringsliv som får utfolde seg fritt samtidig som de er skeptiske til myndighetene. Men den økonomiske utviklingen de siste tiårene kan tyde på at vi bør revurdere slike oppfatninger.

For å forstå hvorfor, la oss først se nærmere på noen underliggende ideer om det jeg kaller teknologisk konkurranse blant innoverende bedrifter som ønsker å få større markedsmakt. Slik konkurranse skiller seg fra konvensjonell priskonkurranse ved at den resulterer i én eller noen få vinnere, framfor å la alle bedrifter overleve med lavere profitt.