Samfunnsstyring

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) er fortsatt i tenkeboksen for hva slags unntak som skal gjøres når domstolsreformen skal reverseres.

Frykter domstolene reverseres på utdatert grunnlag

Høringsrunden for reversering av domstolene ble avsluttet i 2022. Nå frykter sorenskriver Odd Magne Gjerde at justisministeren vil foreslå reverseringer på et utdatert faktagrunnlag.

Publisert Sist oppdatert

Gjerde leder Romerike og Glåmdal tingrett, resultatet av sammenslåingen av Øvre Romerike tingrett, Nedre Romerike tingrett og Glåmdal tingrett i 2021.

– Mitt hovedbudskap er at sammenslåingen har vært meget vellykket og at det vil være et stort feilskjær om vi blir reversert, sa Gjerde til Dagens Perspektiv i forrige uke.

Sorenskriver Odd Magne Gjerde i Romerike og Glåmdal tingrett. Foto Romerike og Glåmdal tingrett

«Ingen av tingrettsdommerne ved Romerike og Glåmdal tingrett er av den oppfatning at en nå bør gjeninnføre tidligere domstolstruktur», heter det i høringsuttalelsen fra den lokale Dommerforeningen.

Unntak bare ved enighet

Så er spørsmålet om det hjelper. Hurdalsplattformen gjør unntak for «domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur».

Justisdepartementet opplyser dette til Dagens Perspektiv:

«Departementet vil, slik det også fremgår av høringsnotatet, gjøre en konkret og helhetlig vurdering av om det foreligger reell lokal forankring for å beholde gjeldende struktur. Et eventuelt forslag til endringer vil bli lagt frem for Stortinget, i tråd med domstolloven § 22. Det vil ikke bli noen etterfølgende prosess».

Departementet avgjør unntakene

I høringsbrevet er det enda klarere: «Departementet mener derfor at en avgjørelse om å beholde dagens struktur må ha bred støtte hos domstolleder, kommuner og tillitsvalgte i rettskretsen. Departementet legger ikke opp til noen ytterligere høring eller prosess knyttet til kartlegging av domstolleders, kommunenes og de tillitsvalgtes syn. Det er derfor viktig at alle som ønsker å komme med sitt syn på strukturspørsmålet, både domstolledere, kommuner, tillitsvalgte og andre, inngir høringssvar. Departementet vil på bakgrunn av høringssvarene gjøre en konkret, helhetlig vurdering av om det foreligger reell lokal forankring om å beholde dagens struktur i hver enkelt rettskrets.»

Den formuleringen bekymrer sorenskriver Odd Magne Gjerde i Romerike og Glåmdal tingrett:

– At det er gått så lang tid siden høringsrunden ble foretatt, gjør at departementet ikke vil ha oppdatert informasjon om status for hver enkelt domstol når det kommer med sin innstilling, sier han til Dagens Perspektiv.

Eidsvoll sier nei

For i hans rettskrets er det ikke «bred støtte hos domstolleder, kommuner og tillitsvalgte i rettskretsen» for å beholde dagens struktur. Eidsvoll kommune skrev dette i sin høringsuttalelse fra 7. april 2022:

«Eidsvoll kommune ønsker å legge til rette for en optimalisering av tingrettens virksomhet i kommunen. Eidsvoll kommune støtter derfor forslaget fra departementet om at strukturen for domstolene før domstolsreformen 2021 gjeninnføres.»

Og:

«Eidsvoll kommune mener at Øvre Romerike tingrett og dets virke vil være best rustet med egen ledelse herunder sorenskriver, og ønsker derfor ikke en videreføring av felles ledelse for Glåmdal tingrett, Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett».

– Eidsvoll kommune mener trolig noe annet i dag enn da kommunen innga sin høringsuttalelse. Tilsvarende må det antas at også andre kommuner har endret eller vil kunne endre sin oppfatning om de mottar oppdatert informasjon om hvorledes dagens struktur virker. Det er åpenbart uheldig om et forslag om reversering bygger på et utdatert beslutningsgrunnlag, sier sorenskriver Gjerde.

Går ikke inn i eksempler

Dagens Perspektiv har spurt Justisdepartementet om høringsuttalelsen fra Eidsvoll alene er nok til å si at ikke foreligger reell lokal forankring for å beholde dagens struktur.

– Vi kan ikke gå inn i konkrete eksempler før dette er behandlet i Stortinget, er svaret derfra.

Reversering av domstolsreformen

  • Våren 2021 ble antall tingretter redusert fra 60 til 23, antall jordskifteretter fra 34 til 19. Antallet rettssteder er fortsatt det samme. Regjeringen har lovet å reversere reformen.
  • Høringen ble avsluttet våren 2022, og det er kommet inn over 450 høringssvar som vil bli lagt til grunn før en endelig avgjørelse tas.
  • Domstolsadministrasjonen beregnet i 2022 kostnadene av en full reversering til 115 millioner kroner, 65 millioner i investeringer og 50 millioner i varige lønnsutgifter.
  • De juridiske fagmiljøene er bortimot samstemte i motstanden mot reversering. Her er høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie:

«Hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene, som departementet legger stor vekt på, bør etter Høyesteretts syn ivaretas på andre måter enn ved å reversere domstolsreformen.»

Powered by Labrador CMS