Helse sør-øst kjøper private helsetjenester for 4,3 milliarder kroner årlig
Norges største helseforetak inngår nye og utvider eksisterende avtaler for å få ned ventetidene. Årlig bruker Helse sør-øst 4,3 milliarder på tjenester fra private aktører.
Nye avtaler innen spiseforstyrrelser, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og poliklinisk laboratorievirksomhet skal starte opp i januar 2025. Nye avtaler innen rehabilitering skal inngås for oppstart året etter – i januar 2026, ifølge en pressemelding fra foretaket.
Prioriterer tilgjengelighet
I tillegg har de allerede avtaler innen blant annet psykisk helsevern, somatikk og radiologi. I år ble døgnbehandling for psykisk helsevern utvidet med 6.400 liggedøgn. I tillegg ble det 1.200 flere utredninger og 150 kontroller av hjertetilstander.
Nå i juni ble dessuten avtalene innen koloskopi utvidet med 1500 konsultasjoner for pasienter som henvises direkte fra sykehus. For å redusere koloskopi-ventetider hos sykehusene i Telemark, Vestfold og Innlandet blir det et utvidet tilbud lokalt.
– Helse sør-øst ønsker å inngå avtale med én leverandør lokalisert i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet HF og én til to leverandører lokalisert i opptaksområdet til Sykehuset Telemark HF/Sykehuset i Vestfold HF. For at flest mulig pasienter skal ha kort reisevei, er det ønskelig at tilbudet er lett tilgjengelig i opptaksområdene, heter det i pressemeldingen.
Ventetiden økte i 2023
Sykehuskøene skulle ikke øke i 2023, krevde regjeringen. Sykehusene klarte ikke oppfylle dette og står lenger unna de langsiktige målene om kortere ventetid.
Gjennomsnittlig ventetid var i fjor 73 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det er 6,2 dager mer enn året før, skriver Altinget.
Størst økning hadde Helse Midt-Norge, hvor den gjennomsnittlige ventetiden gikk opp med ti dager. Helse sør-øst hadde en økning på sju dager, mens ventetiden i Helse nord og Helse vest gikk opp med to dager, skriver avisen.
Sykehusenes manglende innfrielse av ventetidskravene ble tatt opp da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte helsetopper til foretaksmøte denne uka.
Bakgrunnen for at sykehusene ikke har klart å oppfylle kravet, er sammensatt. Pandemien har hatt betydelig påvirkning, men også kostnadsvekst og endringer i de økonomiske rammebetingelsene i 2022 og 2023 har bidratt, heter det i helseregionenes referater fra møtet.
Nylige artikler
Vet du hvem som er toppsjefer i de 50 største selskapene på Oslo Børs?
En kommisjon for etterpåklokskap og gapestokk etter Epstein
Tviholder på toppsjefene – laveste utskiftning på 17 år
KS: Kommuneøkonomien har blitt bedre
Kvinner i Forsvaret: Den lange veien fra ekskludering til operativ styrke
Mest leste artikler
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Slik kan du jobbe for å prøve å unngå å gå i prosjektfellene: Lær av Martin Revheims erfaringer.