Helseprioriteringene: Mer åpenhet om prisene koster for mye

­Torsdag formiddag la ikke mindre enn tre ekspertgrupper fram sine råd til helseminister Ingvild Kjerkol om framtidens prioriteringer innen helse og omsorg – og hva som skal ligge til grunn for dem. Ekspertrapportene sendes nå ut på høring, og blir en sentral bakgrunn for regjeringens prioriteringsmelding, som er varslet senere i år.

Innspill til ny prioriteringsmelding

– Temaet prioritering i helsetjenesten er et tema som vekker engasjement og debatt. Det handler om hvordan vi skal bruke ressursene i helse- og omsorgstjenesten på en mest mulig bærekraftig og rettferdig måte. Gode helsetjenester krever gode prioriteringer, sier Kjerkol.

Her kan du lese alle ekspertrapportene i sin helhet:

• Rapport om prioritering og åpenhet
• Rapport om prioritering og tilgang
• Rapport om prioritering og perspektiv

LES MER | Her er Dagens Perspektivs artikkelserien om prioritering i helse og omsorg

Mer åpenhet, men …

Ingrid Miljeteig, professor ved Universitet i Bergen og leder i klinisk etikkomité i Helse Bergen HF, ledet utredningen som har sett på ulike problemstillinger knyttet til åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger for å styrke legitimitet til beslutningene om prioritering.

Ved nyttår skiftet Statens legemiddelverk navn til Direktoratet for medisinske produkter. I 2023 passerte den gjennomsnittlige rabatten på innkjøp av legemidler 50 prosent, en sentral årsak er mest sannsynlig at prisene fra legemiddelindustrien er konfidensielle.

Slik blir det trolig fortsatt. Miljeteig begrunnet ekspertutvalgets nei med:

• Vil medføre høyere kostnader
• Kan forsinke tilgangen til pasienter
• Har juridiske utfordringer

Hun trekker også fram kommunikasjonsutfordringene som vil oppstå ved åpne priser, særlig hvis Beslutningsforum sier nei til ny behandling, og aktuelle pasienter vet at det kunne blitt et ja dersom prisen var konfidensiell, og dermed etter alt å dømme koste langt mindre.

Utvalget skriver: «For at åpenhet skal ha en eventuell gevinst i form av lavere priser, må andre land offentliggjøre sine priser, og da fortrinnsvis land som har lavere priser. Det vil derfor neppe være lønnsomt for ett enkelt land å offentliggjøre sine priser når andre land holder disse konfidensielt.»

Dette utvalget foreslår også et Nasjonalt kompetansesenter for prioritering, og flere tiltak som skal gi prioriteringer mer plass i utdanningssystemet, der det ifølge Ingrid Miljeteig knapt er nevnt.

Samfunnsperspektiv skal telle mer

Professor Hans Olav Melberg fra Universitet i Tromsø ledet ekspertgruppen som har vurdert prinsipielle og praktiske sider ved anvendelsen av et helsetjenesteperspektiv vs. et samfunnsperspektiv ved prioriteringsvurderinger i helse- og omsorgstjenesten.

I dag er det et utvidet helsetjenesteperspektiv som ligger til grunn for prioriteringene. Slik skal det fortsatt være, men dette ekspertutvalget åpner også for at et samfunnsperspektiv skal kunne telle med. Hovedanbefalingen er denne:

• En primæranalyse med et rent helsetjenesteperspektiv er utgangspunkt for pris og beslutning
• En sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv når dette er relevant

Utvalget begrunner utvidelsen blant annet med at et samfunnsperspektiv også tar hensyn til alternativ bruk av ressursene og reduserer silotenkningen.

Utvalget introduserer for eksempel begrepet «uformell omsorg», som i dag ikke er en del av beslutningsgrunnlaget for prioriteringer. Professor Hans Olav Melberg brukte pårørendes belastninger ved demens som et konkret eksempel på et samfunnsperspektiv, det har jo også en samfunnskostnad.

Økte muligheter for unntak

Professor Jan Frich fra Universitet i Oslo, administrerende direktør ved Diakonhjemmet sykehus, ledet arbeidsgruppen som har sett på «etiske, medisinskfaglige, juridiske og økonomiske problemstillinger ved forholdet mellom beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder på gruppenivå og tilgang for enkeltpasienter».

Ekspertgruppa anbefaler blant annet:

• Å innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Beslutningsforum for nye metoder
• Å innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder
• Ikke åpne for at privatfinansiert behandling (som ikke er innført) kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten