Hva oppnår vi med boikotter, sanksjoner og protester?

I 1970 lovet den nyvalgte sosialistiske presidenten i Chile, Salvador Allende, å utjevne forskjellene mellom fattig og rik. Tre år senere haglet det raketter fra lavtflyvende jagerfly over presidentpalasset. Allende var på jobb da angrepet kom, og i sin radiotale kom de berømte ordene: «Leve Chile. Leve folket. Leve arbeiderne.» Etter dette ble Salvador Allende aldri sett i live igjen, og et halvt århundre med knuste drømmer, grusom brutalitet og dyp splittelse fulgte for chilenerne. Rike chilenere og amerikanerne, som hadde innført en økonomisk boikott av landet, fikk skylden for kuppet.¹