Aldri har det vært produsert mer kunnskap enn i vår tid, og aldri har så mange mennesker hatt tilgang til all verdens kunnskap. Dette må vi vel kunne kalle ett av de store framskrittene i moderne tid. Moderne samfunn hviler på kunnskap. Men hvordan forholder vi oss som enkeltindivider til all denne kunnskapen? Blir vi klokere? spør Erik Haugseth. Illustrasjon: Tim Harding
KOMMENTAR
I det digitale samfunnet overmannes vi av sterke meninger om alt og alle, det blir viktigere å være klok enn smart
I møte med den digitale virkeligheten blir det viktigere enn noen gang å utdanne kloke framfor smarte mennesker og motvirke tendenser til teknologi som fremmer autoritære strømninger, overvåkning, manipulering og dehumanisering.
Kunnskap er et
honnørord i alle sammenhenger. Alle beslutninger i politikk og forvaltning må
være «kunnskapsbaserte». Slik må det være. Kunnskap er nødvendig, men
ikke tilstrekkelig for kloke beslutninger. Beslutninger må også hvile på et
verdigrunnlag og et menneskesyn, på risikovurderinger og forholdsmessighet, på
kvalitative helhetsbetraktninger, erfaringer, på vekting av forskjellige hensyn
– ja simpelthen på dannelse og fornuft. Overdreven tro på at kunnskap i seg
selv gir klare svar på vanskelige spørsmål, kan være en fare for samfunnet.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
Nylige artikler
Hvor sårbart skal Norge bli i KI-alderen?
Laveste vannstand på 20 år – ikke mye regn i vente
Én av tre frykter at sjefen får vite at de vurderer ny jobb
Når fair play blir satt på prøve
Marokko sier at Spania ble advart om Ceuta
Mest leste artikler
LO/Ap-samarbeid til Høyesterett - strid om bevis i innleiesaken
Kunstig intelligens i norske virksomheter: KI handler om ledelse, ikke IT
Øystein Eriksen Søreide advarer: Norge er for avhengig av utenlandsk digital infrastruktur
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
Gharahkhani kritiseres etter pride-terror: Debatt om moskeer, skeive og muslimske miljøer