Kommunenes dilemma: Like mobilregler på alle skoler eller ny forskrift for hver enkelt skole?

­Valget er det ikke bare Oslo kommune som må ta stilling til. I dag kom den nye nasjonale veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Der får skoleeier – den enkelte kommune og fylkeskommune – jobben og ansvaret med å utforme et felles ordensreglement som skal sikre mobilfrie klasserom på alle nivåer i skolene, fra 1. klasse til fullført videregående opplæring.

Kunnskapsministeren forventer at alle vil følge veilederen, selv om fire av fem skoler i dag regner undervisningstiden som mobilfri.

Den strenge reguleringen skal bidra til:

• Å gi færre forstyrrelser i undervisningen og fremme læring
• Å styrke skolemiljøet og forhindre mobbing og andre krenkelser

Utdanningsdirektoratet anbefaler at mobiltelefonen skal ut av klasserommene både på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. De mener også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.

Må velge alternativ

Skoleeierne Norge rundt må tenke gjennom de praktiske konsekvensene av den nye veilederen.

Beslutningsmulighetene er flere:

«Skoleeierne har ansvaret for at ordensreglementene blir fastsatt. Dette kan delegeres til den enkelte skole, men vi anbefaler at det er skoleeier selv som står for reguleringen. Slik kan alle skoler i kommunen ha like regler for alle elevene, basert på alder og klassetrinn.»

Eller:

«Der skoleeier allerede har delegert myndigheten og opplever at det fungerer, er det ikke nødvendig å gjøre endringer.»

Oslo delegerer detaljene

La oss ta Oslo kommune som eksempel, der det ikke mindre enn 189 grunnskoler og videregående skoler. Kommunens overordnede ordensreglement nevner mobil to ganger:

«Vise nettvett og følge skolens regler for bruk av mobiltelefoner, datautstyr og digitalt utstyr»

«Gjenstander (eksempel mobiltelefoner) som brukes i strid med det lokale ordensreglementet, kan midlertidig inndras».

Men: «Skolens driftsstyre kan lage utfyllende regler tilpasset den enkelte skoles behov, og disse finner du i så fall på skolenes egne sider».

Og dette er altså den vanlige praksisen i Oslo kommune. To eksempler:

• Bekkelaget skole: «For elever på 1.-3.trinn skal mobiltelefoner og mobilklokker ligge avslått i skolesekken. Elevene på 4.-7.trinn skal legge telefonen i «mobilhotellet».
• Bestum skole: «Mobiltelefonen er slått av og ligger i sekken.»

Nesten like regler der, altså, men ikke i tråd med den nasjonale veilederen om «like regler».

Ny lov krever forskrift

En mulig plan B for Oslo kommune og utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) ville jo være å velge alternativ to: «Der skoleeier allerede har delegert myndigheten og opplever at det fungerer, er det ikke nødvendig å gjøre endringer».

Så lett er det i virkeligheten ikke. 1. august i år trer nemlig den nye opplæringsloven i kraft. Fra juridisk hold i Utdanningsdirektoratet får vi opplyst dette:

«Dersom man delegerer oppgaven for deler av ordensreglementet (skoleregler etter ny opplæringslov), er dette en del av den samme lokale forskriften, og bør også være vedtatt og kunngjort når ny lov trer i kraft. Selv om oppgaven delegeres, er uansett kommunen og fylkeskommunen ansvarlig.»

Ifølge Utdanningsdirektoratet må kommuner og fylkeskommuner «ha hørt, vedtatt og kunngjort sine forskrifter etter ny opplæringslov innen 1. august 2024».

Kortversjonen: Ønsker Oslo kommune å gå denne veien, må de lokale reglene på 189 skoler inn i forskriften, som også skal være tilgjengelig hos Lovdata. Men først må reglene altså ut på høring, vedtas i bystyret og deretter kunngjøres.

I tillegg legger veilederen opp til en involverende prosess, som ikke gjør tidspresset mindre:

«Gjennomfør grundige og åpne diskusjoner med skoleledere, lærere, andre ansatte, elever og foreldre om reguleringen. Også brukerorganisasjoner og brukerorgan bør få mulighet til å uttale seg. Slik utvikles en felles forståelse av behovene og utfordringene, og det etableres regler som er lettere å etterleve.»

Oslo vil gi skolene frihet

Oslos utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) er enig i anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet om å regulere mobilbruk strengt i skolen.

– Mobiltelefonen har ingenting i klasserommet å gjøre. Samtidig mener jeg at skolene selv skal få friheten til å finne ut av hvordan de rent praktisk skal håndheve retningslinjene. Dette har de fleste skoler allerede gode ordninger for.

Hva kommunen konkret skal gjøre videre, gjenstår å se:

– Vi kommer til å vurdere hvordan vi skal følge opp når vi skal revidere og forskriftsfeste ordensreglementet i Osloskolen, som har frist 1. august, sier utdanningsbyråden til Dagens Perspektiv.

KS: Rom for lokale variasjoner

– Hvordan ser KS for seg beslutningsprosessen i den enkelte kommune/fylkeskommune om ordensreglene på dette feltet?

– Det er naturlig at kommunene gjør en vurdering av om de ønsker å gjøre endringer i ordensreglene, i lys av de nye anbefalingene. Det er imidlertid fortsatt opp til kommunene å fastsette de endelige reglene gjennom lokal forskrift. Dersom de vil fastsette nye forskrifter, bør disse baseres på en god dialog med elever og familier, lærere og skoleledere, svarer Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.

– Hva betyr det for styringen av skolene at reglene skal være like?

– Utdanningsdirektoratet har utgitt en anbefaling, som kommunene selv vurderer om de vil følge opp gjennom lokale forskrifter. Det betyr at det fortsatt er rom for lokale variasjoner.

Holm Jensen understreker at det fortsatt er opp til kommunene å avgjøre om de selv eller skolene skal fastsette ordensreglementet.

– Det er viktig at denne forutsetningen om tillit til kommunene og skolene ligger fast. De som har ansvar, må også ha rom for å ta ansvar uten statlig detaljstyring, sier hun.

Forventer at anbefalingen følges

Det var kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) som rett etter hun tiltrådte ba Utdanningsdirektoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.

Stortinget har tidligere sagt nei til et lovforbud mot mobilforbud i skolen. Nå har kunnskapsministeren altså fått alternativet, en nasjonal anbefaling.

– Jeg er helt enig i direktoratets anbefaling. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen. Nå har de fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler, sier Nordtun.

Skuffelse i Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen er de skuffet over anbefaling fra Utdanningsdirektoratet.

– Vi stiller oss ganske negative til reglene, mye av det er fordi man ikke anerkjenner dannelsesansvaret skolen har for mobilbruk og teknologi, sier leder Petter Andreas Lona til NTB.

Han mener dette anbefalingen kun skyver mobilproblemene over på foreldre og andre samfunnsinstitusjoner.