Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) lover at ventetiden i helsesektoren skal ned i løpet av året og neste år.

Frederik Ringnes / NTB

Nå lover Jan Christian Vestre markant kutt i ventetidene i helsevesenet

Ventetiden på helsehjelp skal markant ned i 2024 og 2025, lover helseministeren. Fagorganisasjonene, helseforetakene og regjeringen skal samarbeide om tiltak.

NTB NTB

Publisert 13.05.2024 - 11:12 Sist oppdatert 13.05.2024 - 11:19

Annonse

Gjennom et forpliktende trepartssamarbeid skal vi legge til rette for å ta i bruk alle gode tiltak som virker

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap)

– Vi skal jobbe sammen på nye måter for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at det i perioden blir en markant reduksjon i ventetidene, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Noe av årsaken er koronapandemien, forklarer Vestre.

– Gjennom et forpliktende trepartssamarbeid skal vi legge til rette for å ta i bruk alle gode tiltak som virker, sier han.

Vestre presenterte samarbeidet på en pressekonferanse mandag sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.

– Hele, faste stillinger

For å få ned ventetidene skal det satses på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.

Slik skal ventetiden kuttes

Partnerne er enige om at følgende tiltak er relevante i arbeidet med å redusere ventetider i spesialisthelsetjenestene:

Personell: Fagfolkene er den viktigste ressursen i sykehusene og er derfor også den viktigste faktoren for å redusere ventetidene. Partnerne vil støtte opp om tiltak for riktig bruk av personell og kompetanse, herunder bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger og redusert sykefravær.

Innovasjon: Digitale løsninger og innovasjoner som dokumenteres og spres, er viktige for å frigjøre arbeidstid, for samhandlingen og for pasientene.

Samarbeid: Den offentlige helsetjenesten er ansvarlig for å sikre forsvarlige tjenester og at pasientene opplever akseptable ventetider. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Bruk av private aktører skal skje etter avtale med de regionale helseforetakene.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Aktuelle tiltak er bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, færre rapporteringskrav, og samarbeid med private aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige.

– Fagforbundet og våre tillitsvalgte er glade for at helseministeren deler vår bekymring rundt økte ventetider, og at han ser til partene i arbeidslivet for å finne løsninger, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.

Det er behov for å endre måten helsepersonell jobber på, mener Nord.

– Ansatte må få hele, faste stillinger, arbeidsoppgavene må fordeles bedre og arbeidsbelastningen må ned, sier hun.

Annonse

Behov for mer penger

Også forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen er glad for initiativet fra regjeringen.

– Vi applauderer helseministerens respons som har ført til dette viktige nasjonale partnerskapet og ser fram til konkrete tiltak og økt finansiering, sier hun.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, mener det er behov for blant annet økte investeringer, flere leger og mer personell på sykehus.

– Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid, sier hun.

2 milliarder til sykehusene

Helseministeren kom også med en ny lekkasje om revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen presenterer tirsdag: Sykehusene får 2 milliarder kroner.

– En historisk satsing på våre felles sykehus. Det friske penger, og mesteparten av dette er varige økninger. Dette skal brukes til ventetidstiltak som kan få effekt allerede i år, sa Vestre på en pressekonferanse mandag.