Naturrisikoutvalget: Vil ha mer statlig styring for å hindre nedbygging av natur

Slik startet utvalgsleder Aksel Mjøs sitt innlegg, da han mandag formiddag la fram Naturrisikoutvalgets utredning.

Utvalgets mandat var å utrede hvordan norsk nærings- og samfunnsliv påvirkes av natur som forsvinner, samt beskrive metoder og verktøy som gjør at næringslivet, finansinstitusjoner og samfunnet for øvrig kan håndtere naturrisiko på best mulig måte.

Naturtapet skjer raskere enn noensinne

Både norsk næringsliv og vi alle sammen er avhengige av naturen. Landbruk, fiske og industri – er viktige næringer som er avhengig av natur og naturressurser. Men som også påvirker naturen.

Nå bygges stadig mer natur ned, og arter forsvinner. Bakteppet for rapporten er dyster og velkjent.

– Utfordringen er at vi forårsaker naturtap. Raskere enn noen gang i historien. Og våre valg kan få alvorlige konsekvenser for dem som kommer etter oss, sier utvalgsleder Aksel Mjøs.

• LES OGSÅ:Ber kommunene om å bremse nedbyggingen av matjord

Globalt er for eksempel uttaket av naturressurser til mat og energi tredoblet de siste 50 åra. Mer enn 1 million arter risikerer nå å dø ut.

Også i Norge er arealpress er den viktigste årsaken til ødeleggelser av natur, framhevet utvalgsleder Mjøs.

12 prosent av alle arter som lever i Norge er truet. 21 prosent av dem er rødlistet.

• LES MER | Synspunkt: Urørt natur – hvorfor må vi verne om den?

Ber om naturforlik på Stortinget

Utvalget skisserer fem nye generelle anbefalinger for det videre arbeidet med å håndtere naturrisiko:

• Identifisere hvor du berører natur

• Analysere hvor du er avhengig av og/eller påvirker natur

• Vurdere om du er utsatt for naturrisiko

• Rapportere om vesentlig naturrisiko

• Beslutte i konkrete saker og veivalg

Av de mer konkrete forslagene, som nok også kommer til å føre til mest debatt, er de som peker på at naturrisiko må inn i alle avveininger, beslutninger og langsiktige planer – og som dermed utfordrer blant annet kommunenes selvråderett.

Det må tas grep for at Norge skal greie å oppfylle den internasjonale naturavtalen vi er en del av, mener utvalget, som også oppfordrer partiene på Stortinget til å inngå et naturforlik, etter mønster fra det såkalte klimaforliket.

Naturrisiko bør også inn i trepartssamarbeidet, mener utvalget.

Utvalget mener ifølge Aksel Mjøs at offentlig sektor må bruke «føre var»-prinsippet om naturrisiko, og ha tematikken med i alle sine planer.

Utvalget foreslår blant annet å sette ned et eget lovutvalg for å få inn naturrisiko i plan- og bygningsloven.

På denne måten ønsker man i realiteten mer statlig styring av kommunene for å redusere naturrisiko.

Og på dette området tok et av utvalgsmedlemmene tok dissens. Førsteamanuensis Hanne Kathrine Sjølie ved Høgskolen i Innlandet mener kommunene er i stand til å vurdere naturrisiko selv, og at verken statlige føringer eller ny lovgivning er nødvendig.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mottok rapporten med å erkjenne at «vi står i en naturkrise».

– Og det må vi ta på alvor. Da trengs det en ny type tenkning om naturrisiko, sier Bjelland Eriksen.

Nå skal utvalgets rapport ut på høring.

Naturrisikoutvalget har bestått av følgende medlemmer:

• Førsteamanuensis Aksel Mjøs, Osterøy (leder)
• Professor Claire Armstrong, Tromsø
• Spesialrådgiver Ivar Baste, Dimmelsvik
• Seniorforsker Kristine M. Grimsrud, Oslo
• Seniorforsker Atle Harby, Trondheim
• Assisterende generalsekretær Else Hovind Hendel, Oslo
• Divisjonsdirektør Audun Korsæth, Brumunddal
• Administrerende direktør Idar Kreutzer, Oslo
• Rådgiver Liv Anna Lindman, Hølen
• Postdoktor Trude Myklebust, Oslo
• Direktør Anders Oskal, Kautokeino
• Førsteamanuensis Hanne Kathrine Sjølie, Rendalen
• Professor Vigdis Vandvik, Bergen