Norge sakker akterut på digitalisering

­EU-kommisjonens årlige rapport, eGovernment-rapporten, viser at utviklingen på digitalisering i Norge fortsatt går feil vei – slik den har gjort i flere år nå. Undersøkelsen sammenstilles av Capgemini hvert år, og denne er den 20. i rekken.

Rapporten tar blant annet opp hvordan innbyggerne i de ulike EU- og EØS-land opplever digitaliseringen, særlig med tanke på tjenester som tilbys i offentlig regi. Det er altså snakk om en objektiv undersøkelse, understreker Øystein Refsnes i Capgemini overfor Dagens Perspektiv.

• Her er undersøkelsens faktaark. Norge er omtalt på sidene 56/57.

Langt fra best

– Vi nordmenn liker jo å være best i verden og fremstå som flinke på digitalisering, men undersøkelsen vår viser at vi ikke er det, er hans nøkterne kommentar.

Det er en stund siden Norge lå på topp 5 blant de europeiske landene i arbeidet med digitalisering av offentlig sektor. I 2020 ble det en 9. plass, i 2022 en 10. I år falt Norge ytterligere på lista over de flinkeste landene og ligger nå på 11. plass.

– Nå er vi ikke engang topp 10 lenger, sier Refsnes.

• LES OGSÅ: Kommunesektoren får ikke tak i nok fagfolk innen helse og IKT

Norge ligger riktignok over snittet i EU/EØS på alle indikatorene i undersøkelsen, men de beste landene har styrket seg på digitalisering og drar ifra. Tendensen er altså at Norge passeres av land som satser mer bevisst på digitalisering, viser Capgemini-rapporten for EU-kommisjonen.

Det er særlig indikatorene åpenhet (transparency, 15. plass) og tjenester over landegrensene (cross-border services, 14. plass) som trekker ned for Norge, sier Øystein Refsnes og peker på elektronisk ID som et eksempel.

– EU er opptatt av de fire grunnleggende frihetene, men innen tjenester cross-border, for eksempel, fungerer det ikke som det burde, heller ikke for Norge, poengterer han og forklarer:

– En tysker kan for eksempel bruke sin elektroniske ID i mange andre EU-land, og omvendt, men ikke i Norge. Så fri flyt av tjenester gjelder åpenbart ikke i slike tilfeller – per i dag.

De samme utfordringene – om igjen

Capgemini har sett de samme trendene for Norge i flere år nå – og de samme utfordringene.

– Det er ´same story goes again`. Det går rett og slett for tregt med digitaliseringsarbeidet i Norge, kommenterer Øystein Refsnes, litt oppgitt.

Det skyldes en kombinasjon av manglende kompetanse og for lite penger, mener han.

– Viljen er nok der, men mange som leder dagens digitalisering, er blitt utdannet i en annen tid, påpeker digitaliseringseksperten overfor Dagens Perspektiv.

Han legger til at den sektorvise digitaliseringen i den sektoriserte staten Norge kan by på utfordringer og oppfordrer Karianne Oldernes Tung (Ap), landets nye digitaliseringsminister, til å sørge for en mer koordinert utvikling av digitaliseringen.

Gode råd til regjeringen

Støre-regjeringen jobber for tiden med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Fristen for å gi innspill er 30. november. Strategien skal etter planen være klar i løpet av 2024.

Refsnes mener at regjeringen og den nyutnevnte digitaliseringsministeren har mye å ta tak i.

– Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å få ned statens utgifter, øke produktiviteten og tilby bedre, mer brukervennlige tjenester, sier Øystein Refsnes og gir Karianne Oldernes Tang noen råd til bedre digitalisering – basert på funnene i den ferske eGovernment-rapporten:

• Sett brukeren i sentrum, og forklar hva som er målet med digitaliseringen. Hvordan skal brukeren oppleve det digitale Norge på lengre sikt? Tjenester må realiseres sammenhengende.
• Felles finansiering og tydelige styringssignaler til hvordan offentlig sektor skal digitaliseres på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå. Legg mer kraft bak implementeringen av nye digitale tjenester, og bruk de rette virkemidlene.
• Fjern digitalt utenforskap.
• Ansvarlig bruk av kunstig intelligens (KI) og deling av data.
• Mer standardisering.

Øystein Refsnes er opptatt av at den nye digitaliseringsstrategien sender noen tydelige signaler om målene vi ønsker å nå med digitaliseringen, og ikke minst, at brukerne inkluderes langt mer ved at nye tjenester forklares bedre.

For lite tilkoblet Europa

Og så trekker Capgemini-mannen fram en norsk særegenhet.

– Nordmenn er glad i å bestemme selv, men jeg synes vi godt kan tenke litt bredere. EU kanaliserer mye penger inn i digitalisering av offentlig sektor, og det gjøres for tiden mye bra arbeid, oppfordrer Øystein Refsnes.

– Vi bør derfor bruke mer av det som allerede finnes, nyttiggjøre oss det som kommer, og ikke finne hjulet opp på nytt her i Norge, sier han til Dagens Perspektiv.

Refsnes synes at Norge er «for lite påkoblet digitaliseringsarbeidet i Europa» og nevner på oppfordring særlig to områder: ansvarlig bruk av kunstig intelligens og deling av data – som helsedata.

– Når det gjelder kunstig intelligens i offentlig sektor, så brukes det mange buzz-ord, men det foregår lite strukturert arbeid, sier Capgemini-mannen og viser til små, spredte pilotprosjekter i kommune- og statssektor.

– Jeg savner et skikkelig girskifte, og at arbeidet med digitalisering institusjonaliseres mer. Jeg savner rett og slett mer handling, understreker Øystein Refsnes.

Og når det kommer til deling av data, så går det framover, men også her – for sakte, synes han.

– Det er mye prat om regulatoriske begrensinger ved deling av helsedata, for eksempel. Det virker som om vi har lyst til å dele data, men vet ikke helt hvordan, sier Øystein Refsnes til Dagens Perspektiv.

• LES OGSÅ: Kompetansemangel og etikk hindrer offentlig sektor å ta i bruk kunstig intelligens