Organisert klaging

­

De nye kravene om flere måter å klage på statlige vedtak kommer blant annet fra miljøvernere og kommuner. Miljøvernorganisasjoner som Greenpeace og partiene MDG og Rødt mener at det er for dyrt og tidkrevende å få tatt opp saker om miljø- og klimaspørsmål i rettsvesenet.

Egen miljøklagenemd

Kravene kommer blant annet på bakgrunn av rettsaken i Oslo Tingrett om gruvedrift og utslipp fra denne til Førdefjorden. Der tapte miljøorganisasjonene som hadde gått til sak mot staten, og de ble idømt store saksomkostninger.

Både i miljøorganisasjoner, politiske parti og i juridiske miljø tas det nå til orde for en egen klageinstans i miljøspørsmål. Dette støttes av blant annet Ola Elvestuen i Venstre:

- Venstre har derfor foreslått å etablere ein statleg natur- og miljøklagenemnd for arealvedtak som truar natur, slik dei har i Sverige og Danmark. Ei slik ordning vil senke terskelen for å prøve miljøsaker for retten, og gi natur eit betre rettsvern, sier Elvestuen til NRK.

Også Rødt og MDG støtter en slik ordning, men i juridiske miljøer er det ifølge NRK litt mer skepsis, selv om man er enige i at det bør bli billigere og enklere for privatpersoner og organisasjoner å kunne gå til rettssak mot staten.

Flere ønsker om klageorgan

Andre krav om klageorgan som er kommet den siste tiden er blant annet:

• Kommunesektorens organisasjon vil ha et utredet et alternativ til dagens ordning med at klagesaker på kommunale vedtak behandles av statsforvalteren. Helst vil KS ha kommunale klageordninger, men et nasjonalt klageorgan bør også utredes.

• DNB har foreslått et klageorgan i tilknytning til det normprisrådet som skal opprettes for å legge grunnlaget for beregningen av den nye grunnskatten på oppdrettsnæringen.

• Jussformidlingen vil ha et klageorgan for innsatte i fengslene

Stabil klagemengde

Samtidig som disse kravene om nye klageordninger kommer, viser en ny rapport fra Direktoratet for økonomistyring og forvaltning at både antallet klagesaker og antallet klageordninger har ligget stabilt de siste 20 årene. De har sammenlignet tall fra 2003 med tall fra 2022 og finner at det har vært en liten økning på 2000 årlige klagesaker i disse årene, til et nivå som ligger på 61676 klager i året.

Antallet klageorganer har økt med en, slik at det var 49 klageorganer i 2022. At dette tallet ligger stabilt kan henge sammen med en tilbakeholdenhet i å etablere flere organer utifra hensyn til effektivitet og samordning, mener DFØ.

Likevel har det skjedd store endringer i måten staten håndterer klager på. Det er en sterk økning i antall klager som blir behandlet i et direktorat, og en nedgang i antall saker som blir behandlet i en klagenemd.

Det er NAV som står for det store flertallet av klager, over 80 prosent. Det viktigste organet i klagesystemet for NAV er Trygderetten, som er det klageorganet som håndterer nest flest klagesaker. Øverst på denne listen ligger Utlendingsnemnda.

EU krever uavhengighet

Spesielt Utlendingsnemnda har vært utsatt for kraftig kritikk for måten de håndterer sakene, og for måten nemda bruker den store makten dette organet har til å avgjøre skjebnen til asylsøkere. I 2022 viste UNEs egne tall at de tapte halvparten av alle sakene som var oppe i rettsapparatet, noe som tyder på at det er noe feil i saksbehandlingen.

Nemdenes uavhengighet fra departementene og regjeringen er et viktig spørsmål i utviklingen av nemndene. I dag har et stort flertall av nemdene formaliserte ordninger for uavhengighet fra overordnet organ, altså departementer eller direktorater, skriver DFØ. Denne opplysningen er imidlertid basert på nemndenes egenvurdering, understreker DFØ som ikke har gått inn for å sjekke grunnlaget for denne selvopplevde uavhengigheten.

EU spiller en stor rolle både med hensyn til opprettelsen av nemnder og uavhengigheten deres. Det er et krav fra EU at nye nemnder skal være uavhengige organ. Både opprettelsen av Energiklagenemda og Konkurranseklagenemda er et resultat av EU-direktiver som krever uavhengige klageorgan. Det samme er forslagene om en klagenemd for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, og for Finanstilsynet.

Samboende nemnder

DFØ har flere forslag til hvordan driften av nemndene kan rasjonaliseres og styrkes. Ved å la flere av nemndene dele sekretariat kan man bygge opp blant annet juridiske miljøer som vil være mer interessante for fagfolk å søke seg til, og dermed hindre at personell mangel ved f.eks. sykdom fører til lange ventetider på klagesaksbehandling.

DFØ registrerer at det er positive erfaringer med den danske løsning med Nævnenes hus, som har samlet sekretariatene for 20 forskjellige danske nemnder, og mener at dette også må vurderes i Norge. På et vis er Norge allerede godt i gang med dette, gjennom det som heter Klagenemndsekretariatet i Bergen som huser sekretariatet til ni nemnder.