Politikerprat med mat i munnen

Kjedemakt, importvern, konkurranse, prisvekst og matsikkerhet. Det manglet ikke på problemstillinger da et knippe velfødde politikere skulle diskutere mat- og landbrukspolitikk under Medier og Ledelses «Mat & Marked»-konferanse denne uken.

Utgangspunktet for debatten var de økte matvareprisene. Norge har hittil i år hatt en prisvekst på matvarer på 11 prosent. Det er tre ganger så høy økning som i EU, viser tall fra Eurostat. Til sammenligning er snittet i EU på 3,6 prosent, melder NRK.

I land som Sverige og Danmark har prisen på matvarer økt med henholdsvis 3,9 og 5,3 prosent i samme periode.

Den sterke prisveksten på mat i Norge skyldes ifølge ALO Analyse en korreksjon etter en periode med sterk priskonkurranse mellom dagligvarekjedene. I det lange perspektivet er vi derfor omtrent i takt med prisutviklingen som har vært over lengre tid i Europa, skriver NTB i dag.

Importvernet

Tilbake til debatten under Mat & Marked-konferansen. Høyres Heidi Nordby Lunde tar tak i noe hennes egen sjef hadde foreslått dagen før:

− Problemet er reelt for alle dem som opplever høyere matpriser. Og vi kan gjøre ting, sier Lunde. Hun viser til partileder Erna Solbergs utspill i VG denne uken, der Solberg mente at man kan redusere tollsatsene på enkelte matvarer uten at det går ut over norsk matproduksjon, det norske markedet eller norske bønder.

− Importvernet er viktig for norsk matproduksjon, konstaterer Senterpartiets Jenny Klinge.

− Utspill om dårligere importvern og mindre matmoms kommer alltid i valgkamp. Men det er kjedene som setter prisen, basert på hva forbrukerne vil betale. Importvernet er der for å sikre matsikkerheten, framhever hun.

Sivert Bjørstad fra Frp mener lavere toll vil gjøre at flere utenlandske kjeder kommer inn på det norske markedet.

− Da får vi reell konkurranse. Det vil også gi lavere toll for norske eksportvarer, sier han og viser til forhandlingene om en egen handelsavtale med Storbritannia etter at britene gikk ut av EU. Der kunne litt lavere toll på britiske landbruksprodukter gitt tollfrihet for norsk fisk, ifølge Frp-politikeren.

− Bitte-litt billigere Stilton-ost vill altså gitt norsk fisk tollfrihet på det britiske markedet, mener Sivert Bjørnstad.

Men argumentet overbeviser ikke Jenny Klinge. Hun hevder hardnakket at «importvernet er der for å beskytte matvarer vi produserer i Norge».

− Uten kjøtt og mjølk hadde ikke Norge vært det vi er. Det er viktig for selvberginga.

− Vi er ikke mot tollvern, men vil justere tollsatsene på noen varer. At vi får inn andre produkter er bra for konkurransen også. Det vil skjerpe produktutviklingen. Matpolitikk er mer enn kornlagre og subsidier, svarer Heidi Nordby Lunde.

Seansen blir fort litt sånn «ping-pong»-debatt. Frp og Høyre i forutsigbar ballveksling med Senterpartiet, mens Bondelagets Bjørn Gimming forsvarer flanken til Jenny Klinge:

− Vi bidrar ikke til innovasjon ved å senke tollvernet. Importvernet er basalt, konstaterer Gimming, og utdyper:

− Vi er et høykostland, og vi trenger import- og tollvern i landbruket akkurat som andre bedrifter gjør hvis vi skal ha matproduksjon i Norge. Det er ikke bonden som setter prisene i butikken.

Kjedemakta

En gjenganger i debatten som de fleste er enige om, er at «det ikke er bonden som setter prisene i butikken». Det er det med andre ord de store dagligvarekjedene som gjør. Faktisk er det nærmest idyllisk tverrpolitisk enighet om at «kjedemakta» er for sterk. Det er som kjent greit å ha en å skylde på. Men hva kan man gjøre for å redusere den såkalte «kjedemakta»?

Her mener MDGs Rasmus Hansson å ha oppskriften:

− Vi vil gjerne redusere «kjedemakta», særlig makta til NorgesGruppen. MDG har foreslått å sette opp skatten for aktører med mer enn 50 prosent markedsandel, sier Hansson.

− Men det er jo ikke lov ifølge EØS-regelverket! utbryter Frps Sivert Bjørnstad. Det er visst viktig å følge internasjonale avtaler og forpliktelser.

Så da er vi like langt? Heidi Nordby Lunde bringer vel ikke den kraftigste luten til torgs ved å mene at vi med fordel kan kreve at kjedene merker sine «egne merkevarer» tydeligere: − Vi bør kreve at kjedene merker sine egne merkevarer, slik at forbrukerne ikke tror at det de kjøper kommer fra en hyggelig bonde på landsbygda.

Lavere priser?

Så hva blir det til med de prisene? Kan de bli lavere? Rasmus Hansson mener tydelig «nei»:

− Det er ikke troverdig å innbille folk at matpriser skal ned. Prisene er allerede kjørt i bånn. Vi og resten av verden har lagd et matsystem som tyner livsskiten ut av bønder, av jorda og klima. Mat må ikke bli billigere. Da vil vi bare ødelegge enda mer. Selvsagt skal vi spise god mat, men vi må innse at mat vil bli dyrere, ikke billigere, sier han.

Ikke uventet, Sivert Bjørnstad kjøper ikke Hanssons resonnementer. Frp «vil ha lavere priser», blant annet ved å tillate flere store gårdsbruk og med reduserte avgifter.

Jenny Klinge klinker til:

– Dere later som om dere har geniale løsninger. Husk at Frp fikk senket sukkeravgifta da de satt i regjering. Men prisene i butikk gikk ikke ned. Vi må ikke ta grep som kun ender med å øke inntektene til de store kjedene.

Peter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, får siste ordet:

− Mange flere enn vanlig synes i dag matprisene er høye. Men vi opplever en global prisoppgang og vi bør ikke få folk til å tro vi kan fikse dette kun med tiltak i Norge.