Samfunnsstyring

Det er gjerne små og mellomstore bedrifter som sliter mest med skatteøkninger, ifølge Regnskap Norge.

Regnskap Norge: Samlet skatteregning for næringslivet er doblet under Støre-regjeringen

Men formuesskatten er på samme nivå som da Erna Solberg ble statsminister i 2013.

Publisert Sist oppdatert
Rune Aale-Hansen er administrerende direktør i Regnskap Norge. Foto Regnskap Norge

– Den samlede skatteregningen har økt kraftig de siste to årene, og doblet seg siden regjeringsskiftet. Våre beregninger viser samtidig at dagens formuesskatt på børsnoterte aksjer er omtrent på samme nivå som under Stoltenberg-regjeringen. Når det gjelder næringseiendom er skattebyrden økt i hele perioden, sier Rune Aale-Hansen administrerende direktør i Regnskap Norge.

Regnskap Norge har analysert utviklingen av den samlede skattebelastningen siden 2013.

– Det er korrekt at samlet skatteregning totalt sett har økt kraftig de siste to årene. Det stemmer også at virksomheter i år må betale mer i skatt i form av utbytteskatt og selskapsskatt for å finansiere formuesskatten, sier Aale-Hansen.

Han fremholder videre at det er riktig at det samlede formuesskattenivået nå er omtrent på samme nivå som da Solberg-regjeringen tiltrådte.

– Det som nyanserer bildet, er at Solberg-regjeringen både innførte skatteskjerpende og -lettende tiltak, mens Støre-regjeringen utelukkende har tatt grep i skatteskjerpende retning.


Små og mellomstore bedrifter

Regnskap Norge påpeker at skattereglene bør være forutsigbare. Spesielt er dette viktig for eiere av små og mellomstore bedrifter, som tross alt utgjør 99 prosent av norsk næringsliv.

Små og mellomstore bedrifter har gjerne mindre marginer og større utfordringer ved å finansiere økte skatter, uten at det går ut over driften, heter det i en pressemelding fra Regnskap Norge.

– Når det gjelder ikke børsnoterte-aksjeselskaper skjedde det en årlig økning i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på blant anet næringseiendom. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av gjeldsfradraget, som for blant annet eiere av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende. Spesielt for selskaper med middels eller høy gjeldsgrad har dette vært klart skatteskjerpende, forklarer Rune Aale-Hansen.

– Skattebelastningen motvirkes imidlertid av en høyere kalkulasjonsrente, spesielt i 2022, som reduserer beregnet formuesverdi av næringseiendom, legger Aale-Hansen til.

Powered by Labrador CMS