Staten stryker i nynorsk
I fjor brukte bare 10 av 168 underliggende statsorgan bokmål og nynorsk i tråd med kravene i språkloven – og det er framgang.
Nynorsk har fått mer plass i offentlig språkbruk her i landet, men fortsatt er totalbildet altfor dårlig, ifølge Norsk språkråd.
I fjor brukte ti av 168 underliggende statsorgan bokmål og nynorsk i tråd med kravene i språkloven, mot bare ett statsorgan året før. Samtidig ser Språkrådet i sin rapport fra 2023 at 94 prosent av virksomhetene i staten fortsatt ikke oppfyller lovkravene de er vurdert etter i 2023.
– Det er et stort demokratisk problem at det er mye vanskeligere å være nynorskbruker enn bokmålsbruker. Offentlige organ skal ikke forsterke denne forskjellen ved å gjøre nynorsk usynlig eller utilgjengelig, sier språkdirektør Åse Wetås i en pressemelding.
Hun minner om at det er et lederansvar å følge opp språkloven og språkpolitikken.
– Systematisk nynorskarbeid handler om å gjøre språket synlig og tilgjengelig, og å legge til rette for likeverdige tjenester til innbyggerne. Jeg forventer at mine kolleger har like gode rutiner for å følge regelverket på språkfeltet som de har for å etterleve annet regelverk, for eksempel regler for økonomistyring eller arbeidsmiljø, sier Wetås.
Nylige artikler
Hvorfor vil regjeringen stenge døra for dem som har plass aller nederst ved bordet?
Er ansvarlig kunstig intelligens en bremsekloss?
Krever at norske klesbutikker støtter lønnskrav i Bangladesh
Fristen ligger an til å ryke i forhandlingene om statsbudsjettet
Slik foregår lederutvikling – egentlig
Mest leste artikler
Amy Edmondson er ny æresdoktor ved NTNU
Lederutvikling: Få måler om lederne endrer adferd
Lørenskog vokser raskest i Norge
Møter koster norsk arbeidsliv 230 milliarder kroner årlig
Norges Politilederlag: Politiet trenger tillit, ikke mer politisk styring fra Stortinget