Staten stryker i nynorsk

Nynorsk har fått mer plass i offentlig språkbruk her i landet, men fortsatt er totalbildet altfor dårlig, ifølge Norsk språkråd.

I fjor brukte ti av 168 underliggende statsorgan bokmål og nynorsk i tråd med kravene i språkloven, mot bare ett statsorgan året før. Samtidig ser Språkrådet i sin rapport fra 2023 at 94 prosent av virksomhetene i staten fortsatt ikke oppfyller lovkravene de er vurdert etter i 2023.

– Det er et stort demokratisk problem at det er mye vanskeligere å være nynorskbruker enn bokmålsbruker. Offentlige organ skal ikke forsterke denne forskjellen ved å gjøre nynorsk usynlig eller utilgjengelig, sier språkdirektør Åse Wetås i en pressemelding.

Hun minner om at det er et lederansvar å følge opp språkloven og språkpolitikken.

– Systematisk nynorskarbeid handler om å gjøre språket synlig og tilgjengelig, og å legge til rette for likeverdige tjenester til innbyggerne. Jeg forventer at mine kolleger har like gode rutiner for å følge regelverket på språkfeltet som de har for å etterleve annet regelverk, for eksempel regler for økonomistyring eller arbeidsmiljø, sier Wetås.