Uenige om tallgrunnlag: Motmelding mot offentlig utvalg

­Da Gunnar Bovim la fram Helsepersonellkommisjonens utredning «Tid for handling» i februar i år, fikk rapporten mye oppmerksomhet. Et av hovedpoengene i kommisjonens rapport er at samfunnet ikke har nok folk til å tillate en vesentlig vekst innen helse om omsorg, selv om vi står overfor en kraftig økning av eldre og syke i årene som kommer.

Dette har skapt reaksjoner, og nå har en gruppe på 15 leger og enkeltpersoner engasjert i helsepolitikk har skrevet en Motmelding som svar på Helsepersonellkommisjonens utredning. Denne motmeldingen ble presentert på et arrangement under Arendalsuka mandag ettermiddag.

Svarer ikke på mandatet?

«Vi hadde ønsket oss en helt annen utredning, en som ga konkrete svar på de viktige spørsmålene om å sikre nok helsepersonell. I stedet for å svare ut mandatets sentrale problemstilling, fikk vi en 333 siders utredning som vil selge oss en oppfatning om at helse- og omsorgssektoren ikke bør vokse», heter det i motmeldingen.

Gjennom motmeldingen argumenterer bidragsyterne for at «kommisjonens anbefalinger savner faktagrunnlag, mangler rasjonelle begrunnelser og evidens – og ikke svarer på mandatet kommisjonen fikk av regjeringen».

Kommisjonens konklusjoner brukes allerede som «sannheter», selv om premissene er feil, mener folkene bak motmeldingen.

0-vekst er urealistisk

Under seansen i Arendal sa forsker i Statistisk sentralbyrå, Erlend Holmøy − som understreker at han engasjerer seg i dette som privatperson, og ikke som SSB-ansatt − at Helsepersonellkommisjonens premiss om at andel helsepersonell ikke kan øke vesentlig, ikke gir mening.

Begrunnelsen om at andre sektorer også trenger arbeidskraft, henger ikke på greip, mener Holmøy.

− En 0-vekst i helse og omsorg er urealistisk, sier Holmøy og viser til den demografiske utviklingen der vi kan se for oss å gange antall mennesker over 80 år med 3,5 fram mot 2060.

− Bemanningsøkning er nødvendig. Det nytter ikke å «effektivisere» hvis vi skal klare å opprettholde en velfungerende helse- og omsorgssektor i framtiden.

Erlend Holmøy mener verken effektivisering, «jobbe smartere» eller teknologi kan hindre behovet for økt bemanning.

− Dersom man får 0-vekst i de offentlige helsetjenestene, vil vi få en sterk vekst i de private tjenestene. Og det vil føre til en type økende ulikhet, som folk ikke vil akseptere, sier Holmøy, som mener Norge fint «har råd» til vekst i helse og omsorg.

− Vi er verdens rikeste land i form av gjennomsnittlig inntekt. Vi har råd til vekst i helse og omsorg, sier Erlend Holmøy.

Riktige folk på rett plass

Det var flere som var taletrengte i Arendal mandag ettermiddag. Kristin Utne, som er leder i Yngre legers forening i Legeforeningen, satt selv i Helsepersonellkommisjonen. Hun mener tallene kommisjonen bruker som premiss for sine konklusjoner er «problematiske».

− Dessuten skiller ikke kommisjonen mellom ressurser brukt på behandling og ressurser på omsorg og pleie, sier hun. Norge bruker ifølge Utne lite ressurser på medisinsk behandling, men mye på pleie og omsorg, sammenlignet med andre land.

Iren Mari Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet påpekte at «det står mye bra i kommisjonsrapporten også», men at det er et stort problem at vi «ikke bruker folka våre godt nok».

− Vi må ha riktige folk på rett plass, sier Luther.

Dette mener motmeldings-folket

Motmeldingen er skrevet av mennesker med ulike innganger til helse- og omsorgspolitikk. Debatten mellom fagfolk og politikere i Arendal viste at menneskene bak motmeldingen ikke er helt samstemte om hva som er viktigst og hvordan man bør møte utfordringene.

Men motmeldingen oppsummerer følgende «feil» ved Helsepersonellkommisjonens rapport, samt noen grep som bør tas:

• Tar vi hensyn til økt produktivitet og økt pensjoneringsalder, ser vi at mulighetene til å ivareta et balansert forhold mellom ikke yrkesaktive og yrkesaktive ikke er den store utfordringen i den framtidige utvikling.

• Kommisjonens begrunnelse er ikke helsefaglig, men politisk. Hvor stor andel av statsbudsjettet helsetjenestene skal ha er et politisk spørsmål, et politisk valg.

• Helsepersonellkommisjonens rapport reflekterer en favorisering av andre næringer som bryter fullstendig med samfunnsøkonomiske prinsipper for effektiv bruk av knappe ressurser

• Vi trenger en klar, verdi- og lovbasert målsetting for landets offentlige helsetjeneste. Reelle helsebehov skal dekkes uten at innbyggerne må ha privat helseforsikring

• Verdiskapning nasjonalt og kommunalt bør måles i form av økt livskvalitet og likeverdighet for alle, i tråd med folkehelserapporten, nasjonale livskvalitetsindikatorer, OECDs anbefalinger og sosial bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål.

• Det er behov for kraftfulle og strategiske tiltak om hvordan helse- og omsorgssektoren skal rigges som en arbeidsplass tilpasset kvinners hele yrkesaktive liv.

• Det trengs pålitelig statistikk over både offentlig og helprivat helsetjeneste. En må unngå å bruke statistikk som ikke er sammenlignbar, med land det ellers er naturlig å sammenligne oss med.

• Utdanne mer helsepersonell i Norge, og opprette flere stillinger for helsepersonell og merkantilt støttepersonell.

• Godt arbeidsmiljø som bidrar til å rekruttere og beholde ansatte. Dette inkluderer å bygge store nok sykehus og beholde velfungerende enheter, ikke minst i psykiatrien.

• Vi må stoppe ytterligere nedbygging av norske sykehus, og vi må koste på oss å ha en viss reservekapasitet/beredskap.

• Fremtiden vil kreve sterk vekst i helse- og omsorgssysselsettingen for å dekke behovene som følger av den kraftige økningen i antall personer i de aller eldste aldersgruppene. Som et av verdens rikeste land har Norge råd til å videreføre dagens offentlige helse- og omsorgstilbud.