Ukraina-krigen: Norge tjente 1270 milliarder kroner ekstra på gass i 2022 og 2023
I årene 2022 og 2023 etter Russlands invasjon av Ukraina, tjente Norge til sammen 1270 milliarder kroner ekstra på gass, ifølge Finansdepartementet.
Norge har tjent gode penger på det ekstraordinære gassoverskuddet som følge av krigen i Ukraina. Da Russland strupte deler av gasstilførselen til europeiske land, førte det til økte gasspriser og økt gassproduksjon i Norge.
Finansdepartementet anslår nå at det ekstra overskuddet var på 992 milliarder kroner i 2022 og 278 milliarder kroner i fjor, altså totalt 1270 milliarder kroner, melder Nettavisen.
«En rent teknisk virkningsberegning der gassprisen i 2022 og 2023 settes lik gjennomsnittet i perioden 2017-2021, medfører at statens påløpte inntekter ville blitt 992 mrd. kroner lavere i 2022 og 278 mrd. kroner lavere i 2023.»
Tallene ble lagt som svar på et skriftlig spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne til Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet.
MDG-leder Arild Hermstad mener at Norges støtte til Ukraina ikke står i stil med det voldsomme overskuddet fra norsk gass.
– Vi trenger en umiddelbar økning i støtten til Ukraina, og MDG vil at Stortinget skal samle seg om en mangedobling av støtten nå. Dette handler om fremtiden til en selvstendig nasjon, og det haster, skriver han i en epost til NTB.
MDG-lederen påpeker også at Ukraina har tapt terreng for russiske styrker den siste tiden. Han mener penger Norge har indirekte har tjent på krigen, burde gå tilbake til Ukraina.
Nylige artikler
Endringer i regjeringen: Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene
Elevene som ikke er med i PISA-tallene
Norge oppretter ambassade i Qatar
Sveriges regjeringsalternativer: Anderssons umulige dilemma
Når ønsket om å jobbe møter behovet for tilrettelegging
Mest leste artikler
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling