– Vi lever fortsatt under trusselen om at regjeringen vil reversere domstolstrukturen

­Våren 2021 ble antall tingretter redusert fra 60 til 23, antall jordskifteretter fra 34 til 19. Antallet rettssteder er fortsatt det samme. Regjeringen har lovet å reversere reformen. Høringen ble avsluttet våren 2022, men konklusjonen lar altså vente på seg.

Domstolsadministrasjonen beregnet i 2022 kostnadene av en full reversering til 115 millioner kroner, 65 millioner i investeringer og 50 millioner i varige lønnsutgifter.

Sorenskriver Odd Magne Gjerde leder Romerike og Glåmdal tingrett med totalt 60 årsverk fordelt på Lillestrøm, Eidsvoll og Kongsvinger. Tingretten er resultatet av sammenslåingen av Øvre Romerike tingrett, Nedre Romerike tingrett og Glåmdal tingrett.

Ser bort fra trusselbildet

– Mitt hovedbudskap er at sammenslåingen har vært meget vellykket og at det vil være et stort feilskjær om vi blir reversert, sier Gjerde til Dagens Perspektiv.

Han levner liten tvil om hva han mener i tingrettens årsrapport for 2023:

«Til tross for de gode erfaringene vi har høstet etter sammenslåingen, lever vi fortsatt under trussel om at regjeringen vil reversere dagens domstolstruktur. Målet om å gjøre dette fremgår av Hurdalsplattformen og er ikke oppgitt til tross for betydelig pågang mot regjeringen fra ulike hold for å få lagt bort planene. Vi har i vårt arbeid valgt å legge bort reverseringstrusselen og i stedet fokusere på å få til en så god drift som overhodet mulig. Vi håper at dette vil være tilstrekkelig til at vi også fremover vil få være én domstol.»

Dommere sier nei

Sorenskriveren er ikke alene om å mene det, fagmiljøene framstår bortimot samstemte. Her er høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie:

«Hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene, som departementet legger stor vekt på, bør etter Høyesteretts syn ivaretas på andre måter enn ved å reversere domstolsreformen.»

Domstolsadministrasjonen, som skal ivareta og støtte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet, er like klar:

«En reversering av 2021-reformen vil føre til en svekkelse av befolkningens rettssikkerhet sammenlignet med dagens struktur, og vil forsinke og vanskeliggjøre moderniseringen av Norges domstoler, særlig innenfor den digitale utviklingen.»

Regjeringen bruker tid

26. april 2022 ble høringsrunden om ny domstolstruktur avsluttet, altså for nesten to år siden.

– Vi har selvsagt forståelse for at det er ønskelig med en snarlig avklaring på strukturspørsmålet, sier justisminister Emilie Enger Mehls statssekretær John-Erik Vika (Sp) til Dagens Perspektiv.

Hurdalsplattformen, altså regjeringserklæringen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ligger fortsatt til grunn for arbeidet med domstolstrukturen:

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur».

– Det har kommet inn over 450 høringssvar som vil bli lagt til grunn før en endelig avgjørelse tas. For denne regjeringen er det viktig å bedre rettsikkerheten til den enkelte ved blant annet å styrke domstolene. Derfor har vi brukt tid for å hensynta dette best mulig, sier Vika.

Raske og målbare resultater

Domstoladministrasjon peker på det uvanlige i «at en stor reform gir så gode og målbare resultater såpass raskt».

Og: «En nye ledelses- og organisasjonsstruktur har vært helt avgjørende for å oppnå disse resultatene. Større domstoler, økt fleksibilitet og en styrket ledelse gir mulighet til å disponere og spille på flere ressurser, både med hensyn til kapasitet og kompetanse».

Sorenskriver Odd Magne Gjerde gir disse eksemplene på positive effekter fra hans tingrett:

• Faglige arbeid/kompetansearbeid både blant dommere og saksbehandlere er betydelig styrket, lettere å fordele faglig arbeid i en domstol med 30 dommere enn i en domstol med 5-10 dommere.
• Mer effektiv drift – vi unngår mange utsettelser/avlysninger som vi ellers ville ha fått. På oppdrag fra Domstolsadministrasjonen undersøkte konsulentselskapet Metier effektiviteten blant landets 23 tingretter, der vår domstol kom meget godt ut.
• Meget god stemning blant de ansatte – jeg mener vi har lykkes å skape en fellesskapsfølelse i domstolen, uavhengig av rettsstedene.
• Arbeidsmengden for de ansatte er jevnere fordelt
• Ledelsen – både ledergruppen og øvrige ansatte med lederoppgaver – er fordelt mellom rettsstedene – oppgaven er plassert der den løses best.

– Vi legger vekt på å drifte domstolen som én domstol med tre rettssteder. Dette innebærer at oppgavene løses uavhengig av rettssted, men de fysiske rettsmøtene går der saken hører hjemme.

Gjerde forteller at saksbehandlerne nå er inndelt etter fag, ikke rettssted.

– Dette har bedret både effektivitet, kvalitet, trivsel og ikke minst sårbarhet ved fravær. Dommerne tar i stor grad saker ved andre rettssteder enn sitt eget. Alt faglig arbeid på dommer- og saksbehandlersiden er organisert uavhengig av rettssted.

Etter sammenslåingen fikk domstolen også felles ledelse, ikke lenger en ledergruppe per rettssted. Gjerde har fast kontorsted på Lillestrøm, men jobber en dag i uka i Eidsvoll og en dag i Kongsvinger. Også andre i ledelsen fordeler arbeidstida på de ulike rettstedene.

– Vi har konsentrert oss om å drifte domstolen som én domstol fra første dag etter sammenslåingen og har i vår planlegging ikke tatt hensyn til at vi kan bli reversert. Målet har hele tiden vært at vi skal være en domstol, og det har hatt fokus i alt vi har gjort.

Etterlyser selvstendig ledelse

Reverseringen av domstolsreformen har vært tema på Stortinget flere ganger etter høringsrunden også.

Her er justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) fra Stortingets talerstol 31. mai 2023:

– Debatten om domstolenes organisering har pågått over lang tid. Derfor er jeg opptatt av at vi gjør en grundig jobb i regjeringen før vi kommer tilbake til Stortinget, og at endringene som regjeringen foreslår, vil gi en bærekraftig struktur som kan bidra til ro og forutberegnelighet etter mange år, særlig alle de årene Høyre truet med sentralisering av domstolene, som har preget domstolsdebatten i de siste årene. Dette er veldig viktig både av hensyn til rettssikkerheten og av hensyn til publikum, men også av hensyn til de ansatte i domstolene, som har stått i en krevende omstillingsprosess lenge.

Mehl pekte også på «det som trekkes fram av svakheter ved reformen, som f.eks. fraværet av selvstendig ledelse, som er en tilbakemelding vi har fått fra de domstolene som tidligere hadde egen sorenskriver, men som ikke lenger har det.»

Unntaksmuligheten

Hurdalsplattformen gjør unntak for «domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur».

Her har allerede sorenskriver Odd Magne Gjerdes medarbeidere i Eidsvoll svingt seg:

– Jeg tror det er unison enighet blant de ansatte om at vi ønsker å fortsette som en sammenslått domstol. Saksbehandlerne på Eidsvoll har det siste året, på eget initiativ, gjennomført særmøter med Ap, Sp og dagens posisjon i Eidsvoll kommune (H, Frp og Krf) for å få frem budskapet om at vi ønsker å være sammenslått.

I dommerkretser er ikke unntaksmuligheten noeen vinnersak, skal vi tro Domstolsadministrasjonen:

«Domstoladministrasjonen mener at det statsrettslige spørsmålet om hvilken domstolstruktur som gir best rettssikkerhet for befolkningen, ikke bør gjøres om til et lokalpolitisk spørsmål som avgjøres ved avstemninger i landets kommunestyrer og lokale fagforeninger.»