Annonse

Statkraft har kjernekraft-ambisjoner

En nordisk allianse med Statkraft, Vattenfall og Rec­grunder Alf Bjørseths selskap Scatec i spissen, har innledet et samarbeid som kan lede til byggingen av Europas første kommersielle kjernekraftverk basert på thorium. Etter det Mandag Morgen erfarer deltar også finske Fortum i det nye samarbeidet. Et nytt thoriumkraftverk er anslått til å koste 24 milliarder kroner, og det vil kunne levere strøm til en pris på mellom 20 og 30 øre kwh, ifølge beregninger Mandag Morgen har gjort basert på data fra Lappeeranta University of Technology.

Men det som fremfor alt frister kraftselskapene til å tenke thorium, er muligheten til å erstatte forurensende kullkraftverk med CO2­fri kraft­produksjon. Får Bjørseth & co gjennomslag for planene sine, vil det bety at CO2­utslippene fra nordisk energiproduksjon kan kuttes med 17,5 millioner tonn årlig (se tekstboks). Det tilsvarer over 30 prosent av Norges totale årlige utslipp.

«Det vil være en unnlatelsessynd om Statkraft ikke vurderer om thoriumbasert kjernekraft ligger innenfor det vi definerer som miljøvennlig tekno­logi. Det er naturlig at vi tar en aktiv rolle i å være med på å videreutvikle denne teknologien,» sier konsernsjef Bård Mikkelsen til Mandag Morgen.

En annen viktig årsak til at thoriumkraftverk nå ser ut til å kunne seile opp som en realistisk energi­kilde, er at det kan lønne seg rent kommersielt. Investeringskostnadene ser ut til å bli langt lavere enn tidligere antatt, samtidig som prisen på det tradisjonelle atomkraftbrenselet uran øker kraftig, og er seksdoblet bare i løpet av de to siste årene (se figur 1). Mens debatten om thoriumbaserte kraft­verk så langt har handlet om behovet for å utvikle ny og kostbar teknologi for å benytte thorium som brensel, hevder de nye thoriumkameratene at dagens kjernekraftteknologi anvendt på en ny måte kan nyttes i et kraftproduserende thoriumanlegg. «Vi antar at to tredeler av dagens atomkraftverk kan benytte thorium som drivstoff istedenfor uran,» sier styremedlem Bård Bergfald i Thor Energy, en av partnerne i den nordiske Thoriumalliansen.

Paradoksalt nok er det miljøutfordringene som igjen setter debatten om atomkraft på den interna­sjonale dagsorden. Den tredje delrapporten fra FNs klimapanel, som nylig ble fremlagt, slår fast at kraft produsert fra atomanlegg må bli en del av løsningen for å hindre økte klimagassutslipp. Forskerne tar overraskende til orde for at kjernekraftens andel av verdens totale energiproduksjon skal øke fra dagens 16 til 18 prosent frem mot 2030, men erkjenner samtidig de sikkerhets­og miljømessige utfordrin­gene. Dette er stikk motsatt konklusjon fra hva Det internasjonale energibyrået (IEA) kom med i sin siste World Energy Outlook i november i fjor, der de antok at kjernekraftens andel av verdens totale energiforsyning vil synke fra 16 til 10 prosent de neste tjue årene. «Det er uttrykk for en meget kraf­tig holdningsendring fra FNs klimapanel. Kjernekraft er den eneste storskala teknologi som i praksis ikke slipper ut CO2, og som er kommersielt er tilgjengelig i dag,» sier administrerende direktør Kjell H. Bendiksen ved Institutt for energi­teknikk.

Det er jakten på ren energi som nærmest tvinger frem debatten om økt bruk av kjernekraft. Klimapolitikere i EU protesterer nå kraftig mot Tysklands planer om å bygge 15 nye kullkraftverk, mens kraftbehovet både i Tyskland og resten av verden bare øker. Samtidig har de samme politi­kerne satt seg ambisiøse CO2­forpliktelser. «Det er viktig å forstå at det finnes ulike former for kjerne­kraft. Kjernekraft basert på thorium som brensel må vurderes helt annerledes enn et klassisk kjerne­kraftverk basert på uran. Vi vurderer nå seriøst om thorium både teknologisk og økonomisk kan bidra til en sikker og miljøvennlig energiforsyning,» sier Statkrafts Bård Mikkelsen.

Atomkraft er fortsatt ikke stuerent i folks øyne, og Tsjernobyl­ulykken fra 1986 har satt varige spor i opinionen. Miljøorganisasjonene er så langt svært skeptiske til bygging av atomkraftverk, også basert på thorium. De fremhever spesielt avfallshåndter­ingen som et problem som fortsatt ikke er løst.


En viktig årsak til den gryende atomkraftdebat­ten her hjemme er at Norge besitter verdens tredje største reserver av thorium (se Ukebrevet nr. 31, 2006). Olje­og energiminister Odd Roger Enoksen har allerede nedsatt et utvalg som skal se på mulig­heter og risikoer ved bruk av thorium for å produ­sere elektrisitet. Utvalget skal jobbe ut året.

Mandag Morgens analyse viser at det er flere nye momenter som kan føre til at nordisk, thoriumba­sert kjernekraftkraft kan bli en realitet:

•  Lønnsomhet i thorium: Thoriumkameratene mener de kan benytte «gamle atomkraftverk» og erstatte uran med thorium. Debatt om økt bruk av thorium som brensel i atomkraftverk har skutt fart med uranprisen, og når aktører som Statkraft og Vattenfall kommer på banen, tyder det på at planene kan være økonomisk lønnsomme.


•  Klimavennlig: Utfordringene med stigende klimagassutslipp og økt behov for elektrisitet er hovedårsakene til at FNs klimapanel mener verden bør satse på økt utbygging av atomkraft. De thoriumbaserte kraftverkene som den nordiske alliansen vurderer kan i teorien erstatte 5 tradisjonelle kullkraftverk.


•  Thorium mot atomvåpen: Atomkraft er svært kontroversielt i Europa, og forslag om bygging av nye kraftverk møter stor motstand. Men utbyg­gingsplanene øker i omfang, og stadig nye argu­menter og støttespillere dukker opp. Thorium blir nå spilt inn som et tiltak for å hindre spred­ning av atomvåpen.


Mulig å tjene penger

Den nordiske thoriumalliansen jobber med å finne en løsning på hvordan dagens atomreaktorer kan benytte thorium isteden for uran.

«Vi er fortsatt på utredningsstadiet, men thorium er interessant ettersom det kan være et svar både på CO2­problemet og sikkerhetsproblemene ved konvensjonell kjernekraft,» sier Jon G. Brandsar, konserndirektør i Statkraft og styreleder i Skagerak Energi.


En viktig suksessfaktor blir om konsortiet lykkes i å produsere elektrisitet til konkurransedyktige priser. Tall fra Thor Energy og utregninger Mandag Morgen har foretatt, tyder på at strømprisen fra thoriumkraft vil ligge mellom 20 og 30 øre per kilowattime (kWh) (Se figur 2). Den store kost­naden ved atomkraft er investeringskostnadene og sikkerhetstiltakene. Driftkostnadene er forholdsvis lave. «Når anlegget først er bygget, er det betydelige stordriftsfordeler i driften av atomkraftverk,» sier Bård Bergfald.


Den eksplosive prisøkningen på uran er, ifølge Bergfald, en viktig årsak til at thorium nå sees på som et reelt brennstoffalternativ. Uranforekomstene vil vare i rundt 50 år med dagens kraftproduksjon, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået. Etter Den kalde krigens avslutning økte tilgangen på uran blant annet fra skrotede russiske atomvåpen. I begynnelsen av 1990­tallet lå prisen på rundt 16 dollar per kilo, mot 240 dollar i dag. Prisgaloppen ble påskyndet av at Russland, verdens største uran­eksportør etter Canada, i 2003 besluttet å redusere eksporten for å sikre drivstoff til de 26 nye atom­kraftverkene landet selv planlegger å bygge innen 2020. Bare i løpet av de siste to årene har prisen på uran seksdoblet seg. Verdens totale produksjon av uran kan bare fylle en tredel av den årlige etter­spørselen. Resten av behovet dekkes gjennom tømming av opparbeidede lagre. På den annen side utgjør brenselskostnadene en liten andel av kost­nadene ved å produsere elektrisitet fra atomkraft. «Selv med en dobling av uranprisen fra dagens priser, innebærer det bare en økning i kraftprisen på et sted mellom 5 og 10 prosent,» sier Kjell H. Bendiksen.


India er det eneste landet som benytter thorium i kommersielle reaktorer i dag. Landet har verdens største forekomster av thorium og har store ambi­sjoner om å utnytte dem til kraftproduksjon. Så langt har inderne brukt thorium sammen med uran eller plutonium i vanlige kraftverk, men hittil i meget begrenset omfang. Det hevder altså det nordiske thoriumkonsortiet at de nå skal få til i stor skala.


Ved siden av de nordiske landene og India, er også Kina i gang med å se på mulighetene for kraft­produksjon fra thoriumbaserte anlegg. Men Kinas thoriumplaner er foreløpig lite kjent for omverden. I EU har ennå ikke thorium fått særlig oppmerk­somhet. Tyskland utviklet i sin tid et testanlegg basert på thorium med planlagt produksjonsstart  4. mai 1986.


Dagen før anlegget skulle settes i gang, inntraff Tsjernobyl­ulykken og planene ble lagt bort umiddelbart. Frankrike har satset store øko­nomiske ressurser på tradisjonelle uranreaktorer, og vil bruke disse reaktorene så lenge som mulig.


I energiselskapet Westinghouse Electric er man kjent med de nordiske thoriumplanene. Visepresident for Europa, Per Brunzell, bekrefter overfor Mandag Morgen at det er mulig å bruke thorium som brensel i eksisterende atomanlegg med dagens teknologi: «Det vil være en del utfor­dringer i forhold til reguleringer og logistikk, men det er fullt mulig,» sier Brunzell, som også ser at thorium kan bidra til å sette atomkraft på den energipolitiske agendaen igjen.


Atomkraft i miljøvinden  

I USA foreligger det planer om å bygge 30 nye, tradisjonelle kjernekraftverk. Det blir i så fall de første nye atomkraftverkene der siden ulykken ved Three Mile­anlegget i Pennsylvania i 1979.

Finland vedtok i 2002 å bygge et nytt atomkraft­verk som skal stå ferdig i 2011. Det er det første atomkraftverket som er vedtatt bygget i Vest­Europa på ti år, og avgjørelsen ble tatt etter heftig debatt. 27 prosent av Finlands kraft kommer i dag fra kjernekraft.


De nordiske thoriumkameratene får drahjelp fra FNs siste klimapanelrapport som trekker frem kjernekraft som en del av løsningen for å redusere verdens klimagassutslipp. Fossil energi står for mer enn 90 prosent av verdens energiforbruk, og for­bruket øker stadig.


Samtidig mener FN at utslippene av klimagasser må reduseres med mellom 50 og 80 prosent i løpet av de neste 50 årene. Ifølge Mandag Morgens beregninger, vil klimagassutslippene fra dagens nordiske energikilder kunne reduseres betraktelig dersom de to thoriumkraftanleggene som nå er på tegnebrettet realiseres. Thoriumverkene skal ifølge planene produsere 17,5 milliarder kWh strøm i året. Et gjennomsnittlig europeisk kullkraftverk slipper ut omtrent ett kilo CO2 per produserte kWh elektrisitet. Da atomkraftverk ikke slipper ut CO2, utgjør reduserte CO2 utslipp fra thoriumverkene 17,5 milliarder kg CO2 årlig. Det tilsvarer CO2utslippene fra fem typiske 500 MW kullkraftverk, som da praktisk talt kan stenges av. I teorien vil den årlige kraftproduksjonen fra thoriumverkene utgjøre en innspart kvoteverdi på 2,8 milliarder norske kroner (se tekstboks).


Hindrer våpenspredning


 


I det politiske Norge er det kun FrP og Unge Høyre som foreløpig har flagget at de åpner for atomkraft. Atomkraft er fortsatt ikke stuerent i folkets øyne. Det viste blant annet en undersøkelse Mandag Morgen fikk utført i fjor høst, der kun 20 prosent av befolkningen var positiv til atomkraft.

Også i EU er innbyggerne dypt skeptiske til atomkraft. En undersøkelse fra Eurobarometer som nylig ble offentliggjort, viser at 61 prosent av EUs innbyggere er enige i at andelen elektrisitet fra atomkraft bør reduseres på grunn av utfordringer med avfallshåndtering og faren for ulykker. Sikkerhet, miljøhensyn og frykt for at teknologien havner i gale hender er noen av de største barrierene mot økt bruk av atomkraft.

En stor utfordring for aktørene med et thoriumbasert atomkraftverk i Norden blir å få folkets og politikernes støtte til bygging av et slikt anlegg, mener Bård Bergfald i Thor Energy. Selv om thorium også produserer radioaktivt avfall, er thoriumavfallet ikke like farlig og har en kortere nedbrytingstid enn avfall fra atomkraftverk med uran som brensel. Og sist, men ikke minst; thorium kan angivelig ikke benyttes til å utvikle kjernefysiske våpen.

Det internasjonale atomenergibyrået oppfordrer i lys av dette medlemslandene til å vurdere thorium som alternativ til uran. Også det norske fredsforskningsmiljøet er blitt oppmerksomme på thorium: «Det er en stor utfordring å ivareta ikkespredningsavtalen i en tid der en rekke nye land planlegger å bygge kjernekraft. Dersom det viser seg at thorium kan bli et konkurransedyktig alternativ til uran, er det en god nyhet for arbeidet med ikkespredning, » sier direktør Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO)til Mandag Morgen.


Tekstboks


Thoriumkameratenes atomkraftverk

De nordiske samarbeidspartnerne vurderer planer om å bygge to thoriumbaserte kjernekraftanlegg i 1000 MW størrelsen, som skal produsere i over­kant av 17,5 tWh (milliarder kWh) strøm årlig. Med dagens strømpris tilsvarer en produksjon på i 17,5 tWh en årlig omsetning på 3,5 milliarder kroner. Anlegg av en slik størrelsesorden vil være kjær­komment til å dekke et stadig økende kraftbehov. Til sammenligning er Finlands fire eksisterende atomanlegg til sammen på i overkant av 2676 MW og produserte i 2004 21,8 tWh. Kjernekraft står for nesten en tredel av finnenes totale kraftforbruk. Statkrafts samlede energiproduksjon ligger på 42 tWh i året.


Dersom teknologien står alliansen bi, håper de å kunne utnytte den videre i allerede eksisterende atomkraftverk. «I tillegg til thorium trenger vi et brennstoff til å sette prosessen i gang. Vi jobber nå med å finne ut hva som vil være den optimale prosentblandingen av thorium og et slikt brenn­stoff. For eksempel kan plutonium benyttes til å sette prosessen i gang,» sier Bård Bergfald i Thor Energy. Plutonium er et av de farligste avfallsstof­fene fra atomkraftverk. Ved å benytte stoffet i et thoriumbasert anlegg vil man kvitte seg med det livsfarlige stoffet. Svenskene betaler i dag en høy pris for å lagre plutonium fra sine atomanlegg. Et thoriumbasert anlegg, har også den fordelen at det ifølge entusiastene er mer stabilt enn et uranbasert anlegg og produserer mindre langlivet avfall enn dagens tradisjonelle uranreaktorer, forteller Bergfald.

Annonse
Annonse