Synspunkt | Andreas Aaberg: Ledere, ikke gå ut på dato!

­Andreas Aaberg er partner og hodejeger i Headvisor.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Norge og verden rundt oss flytter seg stadig raskere fremover. Vi lever i «akselerasjonens tidsalder», sies det. Teknologi, klima- og samfunnsendringer er sentrale akser i denne akselerasjonen. Det haster. Og den som står stille, eller tar seg bare en kort pause, blir frakjørt.

Noen ganger går det vel fort i svingene. Det er ikke tid til å utrede alle sider av store og små saker før beslutninger må tas og iverksettes. Verden vil videre, enten vi vil det eller ei.

Derfor er evnen til å tilpasse og justere underveis stadig mer essensiell. Forutsetningene og verden rundt endres altså hele tiden.

Det er ingen alternativer til bare å henge med.

Vil kunstig intelligens snu opp ned på alt?

Et av tidens fremste fyndord er kunstig intelligens, eller KI, som skal endre «alt». Automatiseringen kommer nå også for fullt inn i de akademiske yrkene. Da snakker vi advokattjenester, regnskapsmedarbeidere, helsetjenester og mye mye mer.

Eller skal det det, endre «alt»?

I hvert fall mye, mener ekspertene. Bare i USA forventes kunstig intelligens å erstatte 2,4 millioner arbeidsplasser innen 2030. Enda flere jobber vil bli endret som følge av KI.

Dette skjer her hjemme også.

Kravene til ledere øker

Likevel kommer noe til å bestå. Ledelse kommer til å bestå, og blir enda viktigere enn før. Maskinene har nemlig ikke tatt over helt enda, og kommer heller ikke til å gjøre det med det første.

En ganske forutsigbar konsekvens av denne utviklingen er at kravene til ledere øker. Dette gjelder både kompetanse og evnen til å handle.

Fordi alt endres så raskt, må kompetansen også utvikles raskere enn før. Konkurransen der ute er hard, og det er krevende å ligge i forkant.

Men man vinner ikke løpet ved å være den som dilter etter. Hvordan skal ledere holde seg på toppen over tid og fortsette å være gode?

Tre perspektiver

Endringene vi står overfor er dyptgripende.

Det kan være nyttig å skille mellom tre nivåer for hvordan endringene påvirker. Vi vil se endringene utspille seg på samfunns-, organisasjons- og individnivå.

Den som vil lykkes over tid, må kontinuerlig tilpasse seg og forholde seg til disse tre nivåene. Ledere må derfor kort og godt utvikle ferdigheter, evner, kompetanse og kunnskap som gjør at de kan navigere blant disse tre perspektivene.

Samfunnsnivå

Ledere må utøve ledelse i det samfunnet vi alle er i. Dette innebærer at den vellykkede lederen må ha bred horisont.

Enkelt sagt innebærer dette å kunne forstå andre perspektiver og se andre interesser enn det som springer ut fra eget ståsted og posisjon.

Kun ved å forstå samfunnet rundt, vil lederen være i stand til å manøvrere i det på en smidig måte og oppnå målene uten unødig friksjon.

Selvsagt blir alt dette i stor grad preget av utviklingen og de store temaene i tiden. Kunstig intelligens, digitalisering, teknologiske endringer, kriser og krig vil alle stille krav til ledelse på forskjellige måter.

Digital ledelse krever bedre kommunikasjonsferdigheter ettersom gjensidighet, nærhet og kontroll forsvinner. Det stilles større krav til å etablere tillit, eierskap, ansvar, samvittighet og hvordan unngå misforståelser.

Vi trenger ledere som forstår hvordan vi skal utnytte KI og eventuelt andre teknologiske endringer.

Men ensidig fokus på kunstig intelligens og teknologisk kompetanse vil langt fra være nok. Det er helheten som må forstås, ellers så kan det gå ganske så galt. Den pågående konflikten mellom Elon Musk og svenske fagforeninger er i så måte et godt eksempel på det siste.

Organisasjonsnivå

På organisasjonsnivå vil ledelse dreie seg først og fremst om tilpasningsdyktighet. Det er ikke de største og sterkeste, men de mest tilpasningsdyktige organisasjonene som klarer seg best.

De store og godt etablerte blir fort dinosaurer. Alle dinosaurer er døde.

Tilpasningsdyktighet dreier seg i stor grad om kultur. Det må være en kultur for endring. Dette igjen er betinget av åpenhet, rom for nye ideer og ikke minst en vilje til å sette gode nye ideer ut i livet.

Det er lederne i organisasjonen som har det fremste ansvaret for å bygge den dynamiske endringskulturen som gjør vellykket tilpasning mulig.

Endring skjer lettest i unge organisasjoner. Dette er ganske tydelig også i praksis, og det gjenspeiles i den suksessen organisasjonen har.

Som et talende eksempel, så er alle de syv store selskapene, som har drevet hele børsoppgangen i USA i år, de såkalte Magnificent Seven, mindre enn 50 år gamle.

Individnivå

Utviklingen i samfunnet og kravene til organisasjonene gir klare føringer for individene.

Vi er ferdig med den høye, mørke lederen som bruker autoritet, har svaret på alt, og skal kontrollere alt. Den nye generasjonen er opptatt av helt andre ting.

Kultur, sensitivitet, samfunnsansvar og diskriminering er noen viktige stikkord. Den nye generasjonen har også ofte stor grad av autonomi, selvledelse, nok kompetanse og kunnskap, og håndterer endringsledelse bedre.

Ledere som vil lykkes, må etablere og pleie disse egenskapene kontinuerlig. Talentutvikling, inspirasjon og forståelse for tiden vi lever i, er dimensjoner den moderne lederen må mestre.

Dette er, som så mye annet rundt ledelse, et spørsmål om evner. Penger har vi nok av her i Norge. Det er kompetanse som er mangelvare. Den må både utvikles og vedlikeholdes.

Ellers går vi ut på dato.