Synspunkt | Ann-Kristin Ytreberg: Naturrisiko må ikke kompliseres bort

Ann-Kristin Ytreberg er administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Først med oversikt kan man gå videre til tiltak. Naturrisikoutvalget la nylig fram sin rapport, hvor de maner til både å ta kontroll på risiko og å spille på lag med naturen. Spørsmålet blir da hvordan kartlegge best mulig.

For mange oppleves naturrisiko mer konkret enn klimarisiko; fordi vi ser naturen, og kjenner på konsekvensene når vi opplever skred eller mangel på ressurser til å produsere varer.

I etterkant av rapportfremleggingen opplever vi et stort engasjement, men mange bedrifter er i villrede på hvordan de kan finne ut av – og forholde seg til – risiko som vil påvirke nettopp deres bedrift.

Kontroll på usikkerhet

Tap av natur skaper ulike risiki for hver enkelt bedrift. Til tross for bransjevise likheter må hver bedrift kunne vurdere egen eksponering mot naturrisiko. Naturrisiko, og tiltak for å møte den, må bli «internalisert» i hver enkelt bedrift. Behovet for gode og konkrete verktøy er stort.

Selv om utvalgets mandat var å beskrive risikoene, har de allikevel gitt noen anbefalinger om hvordan man jobbe med naturrisiko. Dette er kanskje det som er aller mest «matnyttig» for næringslivet.

• LES MER på naturrisikoutvalgets hjemmeside.

Det interessante er at fremgangsmåten som beskrives, er nokså lik metodikken i tradisjonelle styringssystemer.

Ett eksempel er miljøledelsessystemer, som igjen samsvarer med metodikken i direktiver fra Europa (som CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive).

Fire viktige steg

Kort oppsummert er det følgende steg som alle bør ta:

• Identifiser hvor man berører natur og hvor du er avhengig av/påvirker natur.
• Analyser dine risikoer. og prioriter hvor det er viktigst å sette i gang tiltak.
• Handle (altså sikre iverksettelse av tiltak).
• Mål og rapporter for å oppnå kontroll.

Med relativt enkle grep kan vi altså videreutvikle de verktøyene og metodene vi allerede har for å innlemme naturrisiko.

Her ligger mye av løsningen for å sikre handling. Det er særlig biten om hvordan naturrisikoen kan påvirke bedriften, som er viktig i forhold til beredskap og vurdering av alternativer. Å se naturrisiko i sammenheng med klimarisiko, er også viktig for å oppnå et fullstendig risiko- og mulighetsbilde.

Er det viktig at hver enkelt bedrift analyserer sin naturrisiko? Det korte svaret er ja.

På samme måte som Oppsynsmannen på NRK har vist oss at hvert enkelt inngrep i naturen til sammen blir et stort og ødeleggende «lappeteppe», må hver enkel bedrift bidra for at beredskap og bøtetiltak skal monne. Norge er nemlig et land som hovedsakelig består av små og mellomstore bedrifter. Hele 99 prosent faller innunder denne kategorien.

Og i et gründerland som Norge må vi heller ikke glemme at det finnes mange muligheter til å skape arbeidsplasser gjennom innovasjon og nye næringer som kan bidra på måter som gagner naturen.

I konkretiseringen må vi aldri glemme å ta tak i de delene hvor vi kan hindre ytterligere nedbygging av naturen og naturmangfoldet. Dette må med. Først da tar vi tak i rotårsaken til naturrisiko.

Den største risikoen nå er at naturrisiko oppleves så komplisert at det ikke tas tak i hos bedriftene. La oss derfor ha fokus på å tilgjengeliggjøre verktøy som får næringslivet til å få oversikt og sette i gang systematiske tiltak.

• ­LES OGSÅ: Synspunkt | Ann-Kristin Ytreberg: Grønne lederskaller i møte med tøffe kriser