Synspunkt | Aslak Molvær: Holdningsrommet

­Aslak Molvær er endringsentusiast.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: La oss se på dette med holdninger i arbeidslivet. Det finnes åpenbare negative holdninger som er tydelige, og allerede en del av samfunnsdebatten. Hudfarge, religion, seksualitet og fysiske/psykiske utfordringer er alle åpenbare holdningsutfordringer. Her kan det også diskuteres grad av bevissthet og ubevissthet.

Det som er en større utfordring, er når ubevisste holdninger/bias blir faktorer i forhold til organisasjonskultur, struktur, økonomi og strategi.

Hva betyr ordet senior?

La meg eksemplifisere dette med et enkelt spørsmål: Hva betyr ordet senior?

Her vil de aller fleste svare «eldre mennesker». La meg da følge opp med: Når blir vi en senior, og da spesielt i arbeidslivet? Hva sier forskningen?

«I Norge har Statens seniorråd definert alle over 50 år som seniorer og skiller mellom yngre og eldre seniorer. Yngre seniorer er personer mellom 50 og 66 år. De som er 67 år eller eldre er da eldre seniorer. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer eldre ut i fra den kronologiske alder, det vil si fra du er 67 år, og ikke er yrkesaktiv lenger.»

«Senior, betyr eldre, den eldste i en krets; til forskjell fra den yngre (junior).»

«En seniorrådgiverstilling krever ofte utdanning på masternivå eller relevant erfaring/realkompetanse.»

«Ledere i offentlig sektor oppgir en gjennomsnittsalder på 58,4 år, mens tilsvarende tall blant ledere i privat sektor er 56,2 år.»

45 og senior?

Jeg ble kontaktet av en på Linkedin som kunne fortelle at hen, i en alder av 45 år, ble karakterisert som en senior der hen arbeidet (offentlig sektor).

En annen fortalte at hen i en alder av 43 år hadde problemer med å få jobb. Svaret hen ofte fikk var «Beklager, vi ser etter noen som ikke er senior!» (privat sektor)

For å si det mildt, så spriker forståelsen av begrepet «senior» voldsomt. Begrepet har i praksis mistet enhver rasjonell betydning.

Hvis en nå har litt kunnskap rundt lingvistikk, og forståelse for at ord og begreper faktisk er sterkt holdningsdannende faktorer, så er en logisk konklusjon at slik samfunnet ser på seniorer, er basert på ikke lenger gyldig definisjon.

Faktum er at en kan ha en ferdig mastergrad i en alder av 25/27 år, og da i praksis bli en «seniorrådgiver- konsulent».

Disharmoni

Når en ser at praksisen/definisjonen spriker med nesten 15 år, både i privat- og offentlige sektor, og holdninger til seniorer er preget av utdaterte forestillinger rundt kognitiv kompetanse- og arbeidsevne, og at konseptuell forståelse av begrepet «senior» er såpass avvikende, så er det mye som dis-harmonerer fra et holdningsståsted.

Det at det i tillegg er behov for ungdoms-, senior-, innvandrings-, religions-, seksualitets- og handikappolitiske organisasjoner, forteller oss enda mer. Betyr det at det finnes en egen «politikk» for alle slike interesseorganisasjoner?

Når både vi, og politikere faktisk anser dette som en nødvendighet, så må det samtidig stilles spørsmål om holdninger/bias, bevisste- og ubevisste, virkelig er blitt tilstrekkelig reflektert over.

Samtidig må det sies at ledere/HR-avdelinger, de som ansetter mennesker, også bør ta seg en lang tur innom «Holdningsrommet», før de faktisk beveger seg ut i «handlingsrommet».

Konklusjonen må jo bli, basert på relativt enkel deduksjon, at et handlingsrom for ansettelser, kriterier, rammevilkår, med mer, er basert på mer eller mindre ubevisste holdninger/bias i forhold til kompetanse og kognitive funksjoner. Ut fra en slik konklusjon bør et «holdningsrom» være operativt før man begynner å definere det meste annet.

«Noen seniorfakta»

Et siste spørsmål, basert på følgende fakta:

1. Skal velferdssystemet vårt fungere i fremtiden, vil ikke noen kunne pensjonere seg for eksempel i en alder av 62 år som i dag (førtidspensjonering).
2. For å oppnå samme pensjonsnivå som en 62-åring får i dag, må en som er født rundt 1975 jobbe til hen er rundt 75 år.
3. Andel «seniorer» vil bare vokse, og vi blir generelt flere eldre enn unge.
4. Det foreligger ingen vitenskapelig forskning som tilsier at en «senior» ikke har digital kompetanse, eller kan tilegne seg slik dersom tilstrekkelig motivasjon.
5. Det foreligger derimot vitenskapelige rapporter, og forskning, som viser at
   • dagens «seniorer» IKKE står kognitivt tilbake for «juniorer»
   • «seniorer» arbeider minst like mye som en «junior»
   • en «senior» har mindre sykefravær enn en «junior»
   • en «senior» har større «lojalitet» enn en «junior»
   • en aldersdiversifisert arbeidsstokk har positiv effekt på arbeidsmiljø

Spørsmål: Hvorfor tror du at dette med negative holdninger/bias IKKE vil være ekstremt betydningsfullt for deg personlig, din levestandard, økonomi og egenverd, når du engang blir en «senior»?

PS. Dersom noen har et bedre begrep enn «senior», vennligst ta kontakt.