Synspunkt | COP28 – Polariseringens klimatoppmøte

SYNSPUNKT. Foran klimatoppmøte i Glasgow høsten 2021 skrev jeg en artikkel i Dagens Perspektiv som hadde fokus på finansierings- og fordelingsproblemet i klimapolitikken (Finansielle utfordringer i klimapolitikken, 3. november 2021).

I løpet av de 2 årene som har gått frem mot klimatoppmøte i Dubai som startet torsdag, har den største endringen vært den økende polariseringen globalt mellom land og blokker etter Russlands invasjon av Ukraina Dette skrev jeg om i Dagens Perspektiv 19. oktober 2022.

Åpent spørsmål

Det er nå et åpent spørsmål hvordan den sterke polariseringen vil påvirke forhandlingene i COP28 i Dubai. Espen Barth Eide, som utenriksminister, er delegasjonsleder for Norge og har også sammen med klima- og miljøvernminister fra Singapore ledet forhandlingene om utslippsreduksjoner frem mot COP28. Han er fortsatt optimistisk med hensyn til at forhandlingene vil kunne utvikle seg som før den økte polariseringen.

De klimagassreduserende tiltak som landene har forpliktet seg til, er av FNs miljøplan beregnet til å gi en temperaturøkning på 2,9 grader, som langt overskrider det felles mål på 1,5 grader fra Parisavtalen.

For 2 år siden var dette beregnet til 2,7 grader så vi har beveget oss i feil retning med økende utslipp av klimagasser. Vi har også erfart at været har blitt villere, våtere og varmere med voldsomme regnskyll og flommer, varmebølger, tørke og skogbranner. De vestlige land vil styrke innsatsen med klimagassreduserende tiltak for å bevege oss mer mot Parisavtalen. Men Kina, som står for 28% av de samlede klimagassutslippene, har markert motstand mot dette og vil få med seg flere land.

Kull står for 44% av utslippene fra fossile energikilder og Kina og India vil motsette seg en raskere utfasing av kull i energimiksen. Landene i OPEC+, som inkluderer Russland, vil motsette seg målsettinger om en tidligere utfasing av olje og gass uten karbonfangst og lagring.

Det var overraskende og gledelig at landene på COP28 ble enige om et skadefond allerede iløpet av den første dagen av klimatoppmøtet. Man er nå kommet et godt stykke på veien med finansieringen av Tap- og skadefondet, som er veldig viktig for de fattigste landene sin klimatilpasning. Det vil også bli en sterkere satsing på Amazonasfondet, som Brasil har foreslått for å unngå økende avskoging.

Tempoet må opp

Økt polarisering kan ha 3 fronter; en som er utløst av krigen i Ukraina og nå nylig i Midtøsten, en som går mellom de rikeste og de fattigste landene og en som går mellom OPEC+ og den vestlige verden og storforbrukerne av petroleum.

IEA i World Energy Outlook fra oktober 2023 trekker også frem dette problemet med økende polarisering som en kilde til problemer for å skape fremgang i klimaforhandlingene i COP28. De fokuserer på betydningen av å øke tempoet i energiomstillingen og fase ut fossile energikilder og spesielt kull og mangedoble investeringer i fornybare energikilder.

Mye av finansieringen må skje i fremvoksende økonomier og utviklingsland. Det vil nødvendiggjøre tilførsler av finansielle midler fra de rikeste landene til de fattigste. Styrkingen av ambisjonene for utslippsreduksjoner, som også omfatter metan, og av tiltak for å fremme energieffektivisering, er helt nødvendige for at vi fortsatt skal kunne ha temperaturøkning på 1,5 grader fra Parisavtalen innen rekkevidde.

Forhandlingsspillet

Faget mitt er samfunnsøkonomiske analyser og anvendt spillteori. Under klimatoppmøte i Dubai skal partene inn i forhandlinger med motstridende økonomiske interesser. Da oppstår et forhandlingsspill. Det største problemet i klimaspillet er at det som omtales som bindende forpliktelser, ikke er knyttet til noen form for sanksjoner ved avtalebrudd. Dersom enkeltland ikke oppnår de utslippsreduksjoner de har forpliktet seg til, kan vi stå overfor opportunistisk adferd med at de kan velge egne økonomiske interesser på bekostning av fellesskapets interesser.

Dette har vært et sentralt problem siden oppstart av klimatoppmøtene og spørsmålet nå er om den geopolitiske polariseringen vil forsterke dette problemet. Er en avtale med Putin og Russland, som stor eksportør av olje og gass, troverdig og vil Kina og India gradvis fase ut den høye andelen kull i energimiksen?

På den andre siden har erfaringene med de problemene klimakrisen skaper blitt mer synlige de siste årene med tørke og skogbranner, styrtregn og flommer i mange land på alle kontinenter. Dette vil være en felles informasjonsbase som kan invitere til et samarbeidsspill med insentiver til å inngå mer forpliktende avtaler i dette som er gjentatte spill med årlige forhandler.

Kina, USA og EU er viktige aktører i spillet og står for brorparten av utslippene. Kina er storprodusent og storeksportør av solenergi og vindenergi og går inn i en periode med lavere økonomisk vekst, som betyr mye for klimagassutslippene.

Kina er tjent med et økt tempo i finansieringen av fornybare energikilder som i stor grad vil være sol- og vindenergi. De er en stor spiller som ønsker økt satsning på fornybar energi, men minst mulig press på å redusere bruken av kullkraft.

Den tredje viktige kilden for å bidra til å fase ut fossile energikilder er hydrogen hvor også Europa sikter mot å være en stor produsent. EU har vedtatt å fokusere på stans i investeringer i nye olje- og gassfelt og fokusere på snarlig utfasing av kullkraft.

Frankrike spiller inn et forbud mot private investeringer i ny kullkraft fra 2025 og får støtte fra USA.

USA har startet det store subsidiespillet med sin Inflasjon Reduction Act som vil øke investeringer i ny teknologi i energiomstillingen i USA og skape arbeidsplasser i grønn sektor.

Vi vil blant annet få en stor vekst i produksjon og bruk av elbiler og mange investorer vil lokalisere produksjonen av batterier til USA. Dette subsidiespillet svekker alliansen mellom EU og USA. Mange potensielle prosjekter i EU kan velge å flytte til USA for å nyte godt av subsidiene.

Rir to hester

USA er nå en betydelig eksportør av LNG til EU til erstatning for den gassen som brått ble borte da Russland valgte å bruke gassen strategisk i krigsspillet i Ukraina, noe som knytter USA og EU mer sammen. Joe Biden kommer ikke selv til COP28 fordi krigen i Midtøsten krever mer oppmerksomhet, men USA vil innta mange av de samme posisjoner som EU i forhandlingsspillet. Den økende polariseringen til Russland og Kina vil trolig bli synlig under forhandlingene noe som kan gjøre det vanskeligere å komme frem til bindende avtaler i sluttfasen.

Forrige tiåret lå Norges utslipp av klimagasser i snitt på rundt 53 millioner tonn i året. Inn i 2020 årene ligger utslippene på rundt 49 millioner tonn. De skal ned til 23 millioner tonn før 2030 for å oppfylle våre forpliktelser i klimaavtalen.

Det reises tvil om dette vil være mulig med de tiltak som er iverksatt og som forventes å bli iverksatt i vårt energisystem med høyt innslag av vannkraft og høye utslipp fra den økonomisk viktige petroleumsvirksomheten. Vi har ingen målsetting om å stanse investeringer i nye felt ei heller å stanse investeringer i leteaktivitet. Vi rir to hester og det gir grunnlag for økt polarisering i klimapolitikken i Norge.

Under COP28 vil den norske delegasjonen vektlegge høyere ambisjoner om utslippsreduksjoner inklusive metan, gradvis utfasing av fossile energikilder uten karbonfangst og lagring og økt innsats innenfor energieffektivisering.

Norge var tidligere i førersete med etableringen av Regnskogfondet og Norge, som et veldig rikt land, kan bli en viktig aktør med finansielle bidrag til oppbyggingen av nye fond som er innrettet mot fattigere land som Tap og skadefondet.

Forhandlingsspillet i COP28 vil foregå samtidig med forhandlingene mellom regjeringen og SV i Stortinget og her vil det bli synlig om tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet for 2024 får klimapolitikken eller fordelingspolitikken som prioritet for kompromisset mellom regjeringen og SV.