Synspunkt

Skal elbiler fortsatt subsidieres, bør fordelene tilfalle lette elbiler, skriver Espen Husstad. Foto: Simon Skafar | iStock Photos

Synspunkt | Espen Husstad: Elbiler trenger 16 ukers helvete

Alle elbiler er tunge, men lettere elbiler er langt mer klimavennlige enn tyngre elbiler, skriver Espen Husstad.

Publisert Sist oppdatert

­Espen Husstad er styreleder og medgründer i Claims Carbon Institute AB.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Mens norske kjendiser slanker seg i realityserien 16 ukers helvete, debatterer Elbilforeningen og Naturvernforbundet hvorvidt det er mest klimavennlig å tyne noen ekstra år ut av sin gamle dieselbil eller å få seg en moderne elbil (NRK, Dagsnytt 18, 18. mars).

Som vanlig er debatten helt umulig å følge, i tillegg til at den er uinteressant. Nesten alle nye biler i Norge er helelektriske, så det løpet er kjørt.

Elbiler fra et klimaperspektiv

Da er det langt mer interessant å sammenligne ulike elbiler fra et klimaperspektiv.

Det er to forhold som teller, når det gjelder klima og elbiler:

  1. Oppmagasinert karbon: Det er klimautslippene som gikk med for å lage bilen. Et greit overslag er 10 til 15 tonn karbon per tonn bil. Vekt er den store driveren her. Batteriet har litt høyere karbonutslipp per vektenhet enn resten av bilen, men det er ikke så stor forskjell. Hovedpoenget med et batteri er at det består av et halvt tonn med ulike materialer. En typisk elbil på 2 tonn har da 25 tonn oppmagasinert karbon.
  2. Utslipp ved bruk: For en typisk elbil kan man regne 5 tonn ved en svært ren energimiks og normale servicer på en total kjørelengde på 200.000 kilometer. En tyngre elbil vil ha et tilsvarende høyere karbonavtrykk i driftsfasen sammenlignet med en lettere elbil, og energimiks påvirker tallene mye.

Til sammen har altså vår typiske elbil 30 tonn i karbonavtrykk, men det oppmagasinerte karbonavtrykket er klart størst.

«Forskjellen i karbonavtrykk mellom en lettere og tyngre elbil kan være et karbonavtrykk på over 10 tonn.»

Ved overgang til elektrisk drivlinje har vi fikset deler av klimaproblemet, men fått et vektproblem som må håndteres.

Den gode nyheten er at det allerede er store vektforskjeller mellom elbiler. Eksempelvis veier en KIA EV9 rundt 700 kilo mer enn en Volkswagen ID 3.

I tillegg bruker den tunge bilen mer strøm. Så forskjellen i karbonavtrykk mellom en lettere og tyngre elbil kan være et karbonavtrykk på over 10 tonn.

I 1968 fraktet vi 4 til 5 personer rundt i Norges mest solgte bil, en VW Boble med en vekt på 870 kilo. Nå har Tesla Y, med en vekt på drøye 2 tonn, vært den mest solgte.

«Skal elbiler fortsatt subsidieres, bør fordelene tilfalle lette elbiler.»

For et par generasjoner siden oppfylte vi altså omtrent samme transportbehov 2 til 3 ganger slankere. Så er det selvsagt andre forhold som sikkerhet og komfort å ta i betraktning.

Grønnere stål, aluminium og andre forbedringer er på trappene. Men for dagens forbruker holder det å ta en titt på elbilens vekt ved neste bilbytte. I et klimaperspektiv er i hvert fall en slankere elbilbruk bedre.

Bilfabrikantene er også opptatt av problemstillingen. I forrige uke publiserte Volvo Cars en klimarapport om sin modell EX30. Den hadde 23 tonn i totalt karbonavtrykk, den mest klimavennlige elbilen som Volvo Cars noensinne har produsert.

Skal elbiler fortsatt subsidieres, bør fordelene tilfalle lette elbiler. For den norske elbil-parken trenger et 16 ukers helvete.

Powered by Labrador CMS