Synspunkt | ­Hans-Erik Skjæggerud: Unge uføre skal ikke parkeres

­Hans-Erik Skjæggerud er leder av arbeidstakersammenslutningen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Fullføringen i videregående skole øker, andelen norske unge mellom 15 og 29 år, som står helt utenfor arbeid eller utdanning, er lavere enn i de fleste andre land, og sysselsettingsandelen blant unge i Norge er høy.

Dessuten har mange skoleelever og studenter jobb ved siden av utdanningen, og ungdomsledigheten er lav i et internasjonalt perspektiv.

Likevel er andelen unge som havner på uføretrygd høyere enn i andre land, og det har vært en betydelig økning blant unge de siste ti årene.

Smal vei tilbake

Veldig få går tilbake til jobb når de først har havnet på uføretrygd. For eksempel utgjorde unge uføre, som kom i jobb i løpet av 2022, under en halv prosent av alle unge uføre.

Også antallet på arbeidsavklaringspenger (AAP) har økt. Og mens unge utenfor jobb og utdanning i flere andre land først og fremst er arbeidsledige og leter etter jobb, er våre i større grad utenfor på grunn av helseutfordringer.

Langvarig utenforskap er både et tap for den enkelte og for samfunnet. Gevinsten ved å få AAP-mottakere inn i jobb i stedet for uføretrygd er betydelig og kan beregnes på flere måter.

Gjennom en samfunnsøkonomisk beregning finner Nav at gevinsten for AAP-mottakere mellom 20 til 29 år kan være mellom 2,7 og 6,4 millioner kroner per person over livsløpet.

Jeg er overbevist om at vi overser muligheter som kunne ha vært brukt for å hindre at ungdommene parkeres – og glemmes.

• LES MER | YS-lederen om «Det nye arbeidslivet»: Kampen om arbeidskraften hardner til

Problemet med medikalisering

Basert på en omfattende gjennomgang av forskning pekte Sysselsettingsutvalget på problemet med medikalisering.

Tidlig uførestempling og sykdomsfokus kan føre ungdommene på en vei som leder til uførhet, i stedet for til mestring og arbeid. Problemene for disse unge kan starte allerede i tidlig skolealder, og de er ofte sammensatte.

Helserelaterte ytelser, som AAP eller uføretrygd, kan bli valgt fordi dette gir inntektssikring. Nav-direktøren skrev i DN i januar i år at ungdom som står utenfor, i en del tilfeller presses mot å dokumentere helseproblemer, fremfor å rette blikket mot egne muligheter på arbeidsmarkedet.

Så hvordan bør vi best mulig hjelpe dem til å komme inn i arbeid? Sysselsettingsutvalget hadde mange forslag til løsninger. Ingen av disse er blitt fulgt opp.

Mange av Sysselsettingsutvalgets løsninger ligger i skjæringspunktet mellom arbeidsmarked, helse- og omsorgstjenester og utdanningssektoren.

Særlig ble det pekt på kvalifiseringsprogrammet i kommunene, og kvalifiseringsstønad som inntektssikring i stedet for arbeidsavklaringspenger. Kvalifiseringsstønad betinger ingen diagnose, men gir den inntektssikringen som er nødvendig for et fornuftig kvalifiseringsløp.

Store muligheter

Jeg mener det ligger store muligheter til å ta hele virkemiddelapparatet i bruk: Arbeidspraksis, lønnstilskudd, opplæring og utdanning. Kombinert med tett og personlig oppfølging og god støtte fra helse- og omsorgstjenesten fremstår dette som en robust og effektiv måte for å få unge inn i aktivitet og yrkesliv.

Så, hvorfor har ikke det allerede skjedd?

Én årsak er at kvalifiseringsprogrammet er kostbart for den enkelte kommune på kort sikt. Gevinsten for den enkelte og samfunnet, ved at personen kan klare seg selv resten av livet, tas ikke i tilstrekkelig grad i betraktning.

Komplisert arbeidsdeling

En annen årsak er den kompliserte arbeidsdelingen mellom stat og kommune. Staten sitter på mye av virkemiddelapparatet, som lønnstilskudd og andre tiltak, mens kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden er kommunenes ansvar.

Vi må derfor finne en arbeidsfordeling mellom stat og kommune som gjør at dette programmet, som det er gode erfaringer med, gjøres til den foretrukne oppfølgingen av ungdommer som står i fare for å bli parkert.

Dersom vi i tillegg kan vurdere en ordning med midlertidig uførhet som bidrar til at ingen unge parkeres før alt annet er forsøkt, vil det, i kombinasjon med økt innsats gjennom kvalifiseringsprogrammet, være den beste vei videre.