Synspunkt

Når vi står i store endringer, er endringskompetanse og kompetanseutveksling mellom styrer viktig. På tvers av eierskap, sektorer og faser, skriver Janne Log og Elin Hauge. Foto: Fang Xia Nuo | iStock Photos

Synspunkt | Janne Log og Elin Hauge: Kompetansedeling mellom styrer

Mange styrer må nå evaluere kompetansen og samarbeid, skriver Janne Log og Elin Hauge.

Publisert Sist oppdatert

Janne Log er styreleder i PF styrenettverk og Elin Hauge styreleder i Aboard.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er nå 20 år siden viktigheten av godt styrearbeid og kompetanse i styrene for alvor ble satt på agendaen.

Nå kan debatten få ny kraft og nye perspektiver. For nå må mange styrer evaluere kompetansen og samarbeidet i styrene, som følge av ny lov om kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskapene.

Loven om en kvinneandel på 40 prosent i ASA-styrene har ifølge forsker Tore Opsahl hatt en begrenset effekt på likestillingen i næringslivet, utover at kvinneandelen i ASA-styrene selvsagt ble 40 prosent.

Forklaringen er delvis at lovendringen hadde effekt for relativt få selskap. Og delvis at de kvinnene som allerede hadde styreverv, fikk mange flere verv.

Lovendringens effekt

Men lovendringen hadde effekt på debatten om kompetansesammensetningen i styrene og godt styrearbeid.

For samtidig med lovendringen kom den første anbefalingen for god eierstyring og selskapsledelse (NUES). Etter flere skandaler nasjonalt og internasjonalt som skapte bekymring og interesse rundt eierstyring og selskapsledelse, ble det et behov for å styrke rammeverket for eierstyring og selskapsledelse.

NUES er fortsatt et veldig viktig bidrag for å profesjonalisere styrearbeidet.

Senere har vi fått Statens ti prinsipper for god eierstyring, Anbefaling om eierstyring og selskapsledelse for kommunalt og fylkeskommunalt eide selskaper og Samvirkeanbefalingen for samvirker – alle inspirert av NUES.

Kombinasjonen av loven om kjønnsmangfold i ASA-styrene og NUES førte til en viktig debatt om hva som er godt styrearbeid, og hva slags kompetanse som kreves for å sitte i et styre.

Styrearbeid – enda mer krevende

De siste 20 årene har styrearbeidet blitt enda mer krevende. Nå må ledelsen og styrene i norske selskaper forholde seg til mange, store utfordringer – samtidig.

Geopolitisk ustabilitet gir mer krevende verdikjeder, samtidig skal selskapene legge om fra å ha strategier for bærekraft til å ha bærekraftige strategier. I tillegg skal selskapene konkurrere i et digitalt skift, som kan gi opp mot 5.600 milliarder kroner i ekstra verdiskaping fram mot 2040 (Samfunnsøkonomisk Analyse).

Det blir krevende, når bare én av fire norske virksomheter i dag har tatt i bruk kunstig intelligens (NHO).

Betydelig statlig eierskap i Norge

Sammenlignet med andre land, har Norge et betydelig statlig eierskap i børsnoterte selskaper. Staten har eierskap i 69 selskaper og eier hele eller deler av kommersielle selskaper som Equinor, Yara, Hydro, DNB og Kongsberg, samt selskaper som opererer i et «vanlig» konkurransemarked, som Den Norske Opera og Ballett AS. De fleste selskapene forvaltes gjennom Nærings- og fiskeridepartementet.

«Styrer i svært etablerte selskap kan lære mye av styrer i oppstartselskaper, selv om mange av utfordringene også er svært ulike.»

De siste tyveårene har departementet profesjonalisert eierstyringen og kompetansesammensettingen i styrene. Og eierskapsavdelingen sitter i dag på en stor og viktig styrekompetanse-pool.

Ved fremleggelse av siste eierskapsmelding sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) at styrene i de statlig eide selskapene må rapportere på klima, natur og risikostyring. Dette er viktige også for selskap som ikke har statlig eierskap.

Når vi står i store endringer, er endringskompetanse og kompetanseutveksling mellom styrer viktig. På tvers av eierskap, sektorer og faser. For selv styrer i svært etablerte selskap kan lære mye av styrer i oppstartselskaper, selv om mange av styreutfordringene også er svært ulike.

Må evaluere kompetanse og samarbeid

Ett eksempel er at oppstartsselskaper har ofte en fleksibel og innovativ kultur. De samarbeider ofte med akademiske institusjoner og forskningsmiljøer og tilpasser seg markedet i en tidlig fase.

Ny lov om kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskapene gjør at mange styrer nå må evaluere kompetanse og samarbeid. Dette kan gi mulighet til enda større kompetanseutveksling mellom styrene – som igjen kan bidra til å styrke norsk kompetanse og eierskap.

Powered by Labrador CMS