Synspunkt | Malin Ranheim og Hugo Munthe-Kaas: Globale trender vil endre norske styrerom

­Malin Ranheim og Hugo Munthe-Kaas er partnere i Advokatfirmaet DLA Piper Norge.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Regjeringens forslag om minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrerommene vil kreve endringer i 8.000 aksjeselskap allerede neste år. Frem til 2028 må 20.000 aksjeselskap tenke nytt om hvem som sitter i styret.

I praksis betyr det at 13.000 nye styrerepresentanter må rekrutteres de neste fire årene. 6.600 nye styrerepresentanter må hentes inn allerede neste år – de fleste av disse kvinner.

Læringskurven til de nye styremedlemmene vil bli bratt. Litt fordi mange vil ha begrenset erfaring fra styrerommet, men mest fordi kravene til styrerepresentanter øker kraftig.

Mer belastende

Den ferske undersøkelsen «The Future of the Boards» som Cambridge University har laget sammen med advokatfirmaet DLA Piper, peker på tre globale trender som vil påvirke hvilken kompetanse som trengs i fremtidens styrerom:

• Investorer, myndigheter og kunder vil kreve at selskap har større fokus på bærekraft og ESG (miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold) inn i virksomhetsstyringen. Det stiller krav til ny kompetanse i styrene.
• Den samlede belastningen på styrene øker fordi samfunnet blir mer komplisert og fordi omverdenen vil kreve at styrene har oversikt over mange flere områder av forretningsdriften enn i dag. Det stiller krav til bredere kompetanse i styrene.
• Styrenes rolle i selskapene vil bli større enn det er i dag. Kravene til corporate governance vil øke.

Norge først i verden

Disse tre globale trendene vil endre norske styrerom. De får også en rekke juridiske implikasjoner som i for liten grad diskuteres i næringslivet:

• Flere land forventes å vedta krav til styremangfold. Her har den norske regjeringen vært først i verden med forslaget om 40 prosent kjønnsbalanse i styrerommene.
• Bærekraftsrapportering, og krav om åpenhet, går, fra å være frivillig til å bli lovpålagte krav. Den norske åpenhetsloven er et godt eksempel på dette. Fra januar 2024 vil EUs nye krav til bærekraftsrapportering, CSRD, gjelde. Med innføringen av CSRD blir rapporteringskravene innen bærekraft langt mer omfattende.
• Bærekraftsrisiko skaper nye ansvarsrisiki, med økt fare for rettssaker. Dette må styrene ha fokus på.
• Presset fra interessenter vil øke på bærekraftsområde og kravet til styrenes vil følge etter. Å bygge tillit krever kompetanse og kontroll.
• Kravene til såkalt due diligence – aktsomhetsvurdering – i forsyningskjeden kommer til å øke på flere områder, slik som med EUs forslag til nytt aktsomhetsdirektiv CSDDD.

Færre menn i dress

Styrenes oppgaver vil altså bli flere, favne bredere og gå dypere inn i selskapene. Dette skjer samtidig som kravene til styrene øker og terskelen for å kreve erstatning med bakgrunn i styreansvar blir lavere. Det betyr nye krav til kompetanse, bredere sammensatte team og større mangfold.

Oppsummert: Færre middelaldrende menn i lik dress. Mer fargerikt fellesskap med en miks av kjønn, alder, bakgrunn og kompetanse.

Samtidig vil antall strengt uavhengige styremedlemmer trolig øke. Dermed får vi også flere diskusjoner om hva som er en hensiktsmessig styrestruktur, effektiv styredynamikk og konstruktiv styreevaluering.

Resultatet blir økt strategisk engasjement fra styrene, samt økt bruk av – og diskusjon om – vesentlighetsvurderinger. En klar trend er også at styrene ventes å engasjere seg sammen med aksjonærer og bredere investorer i aksjonærforhold utover generalforsamlinger.

Sagt med andre ord: Debattene i styrerommet blir mer høylytte og engasjerte.

Noen vil ønske disse endringene velkomne, andre vil være mer avmålt. Men ingen vil være upåvirket.

Kampen om fremtidens styretalenter er allerede i gang. Selskaper som vil vinne kampen om kunnskapen, bør snarest starte kartleggingen av kravene til fremtidens styrer, slik at de kan sikre seg de riktige talentene i tiden som kommer.