Synspunkt
Synspunkt | Thorbjørn Jagland: Opprør til forsvar for FN-pakten
Vi trenger et folkelig opprør, gjerne ledet an av folk og regjeringer i små og mellomstore nasjoner, som krever respekt for FN-pakten og at internasjonal lov gjenreises, skriver Thorbjørn Jagland.
Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT. FNs generalsekretær, Antonio Gueterres, sa i en tale nylig at verden beveger seg mot kaos. Han etterlyste en ny mekanisme for å håndtere forholdet mellom stormaktene.
Jeg har arbeidet med utenrikspolitikk – i mange ulike roller – i hele mitt liv. Jeg kan ikke huske at verden har vært mer delt enn nå. Selv under den kalde krigen fantes det stemmer på begge sider som nyanserte «sin leiers» sannhet.
Nå er det nærmest unison enighet i alle leirer om at den andre parten har skylden, enten det er i Ukraina eller i Midtøsten. Derfor må «min side» vinne. Men ingen forklarer hva seieren skal gå ut på.
FNs sikkerhetsråd sitter maktesløst
Det er nok å ta for seg de siste tjue årene for å vise hvordan internasjonal lov er blitt undergravd.
Århundret begynte så godt, etter kommunismens og Sovjetunionens fall. USA valgte å svare på terrorangrepene i New York slik FN-pakten foreskriver. USAs president henviste til artikkel 51 om retten til selvforsvar, gjorde dette kjent i et brev til FNs generalsekretær og ba om autorisasjon til et motangrep i Afghanistan. FNs Sikkerhetsråd ga enstemmig sin tilslutning.
Bare tre år senere gikk det galt. USAs angrep på Irak skjedde uten godkjenning av Sikkerhetsrådet.
Ti år senere ga Sikkerhetsrådet autorisasjon til at NATO kunne opprette en flyforbudssone for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Men aksjonen ble utvidet og endte i regimeendring og drap på landet statssjef.
I 2022 presenterte Russlands president Vladimir Putin en blank løgn.
Han hevdet at Russland sto i fare for å bli angrepet av nynazister fra Ukraina og viste til retten til selvforsvar. Russland ville gå til krig for å komme et angrep i forkjøpet.
Som i tilfellet Irak ble det ikke gitt autorisasjon fra Sikkerhetsrådet til et slikt «forkjøpsangrep». Russland startet likevel en full-skala invasjon – det mest alvorlige brudd på FN-pakten man kan tenke seg (artikkel 2, forbudet mot angrepskrig).
«Nå er det nærmest unison enighet i alle leirer om at den andre parten har skylden, enten det er i Ukraina eller i Midtøsten.»
Det er til å bli gal av å lese beretningene fra fronten i Ukraina. I disse dager rapporteres det om at Russland har klart å kapre 19 hus i Avdiivika – i løpet av de siste månedene.
Det minner om fronten ved Verdun i første verdenskrig. Tyskland ville erobre byen, slik at de kunne avansere mot Paris. Etter åtte måneder var frontene nesten ikke forandret, men rundt én million soldater drept eller såret.
Det er til å bli gal av at noe liknende kan skje i dag når vi tross alt har FN-pakten og FNs sikkerhetsråd.
Om Sikkerhetsrådet står det i pakten (art. 24): «Rådets medlemmer skal sørge for verdens fred og stabilitet og de handler på vegne av alle medlemslandene». Medlemmene i rådet har imidlertid, særlig de siste tjue årene, handlet på vegne av seg selv.
«Israel har unnlatt å gjennomføre den enstemmige resolusjonen fra Sikkerhetsrådet (242) fra 1967 om full tilbaketrekking fra okkuperte områder. I stedet har Israel annektert Golan-høyden, som ble tatt fra Syria i 1967-krigen.»
I artikkel 25 heter det at FNs medlemsland «forplikter seg til å gjennomføre Sikkerhetsrådets vedtak».
Israel er et slikt medlemsland, men har unnlatt å gjennomføre den enstemmige resolusjonen fra Sikkerhetsrådet (242) fra 1967 om full tilbaketrekking fra okkuperte områder. I stedet har Israel annektert Golan-høyden, som ble tatt fra Syria i 1967-krigen.
Vestbredden er fortsatt okkupert. De jødiske bosettingene har år for år undergravd det territorielle kompromiss som Oslo-avtalen var uttrykk for.
Vi trenger et opprør
Det tas nå til orde for å endre på sammensetningen av FNs sikkerhetsråd, noe som er ønskelig. Men det blir kun et kunstig grep. Ja, det kan til og med forverre situasjonen, hvis ikke respekten for FN-pakten og internasjonal lov gjenreises.
Jeg mener vi trenger et folkelig opprør, gjerne ledet an av folk og regjeringer i små og mellomstore nasjoner, som vil dette.
Noe slikt har hendt før. På 60-tallet oppsto det et folkeopprør over store deler av verden mot atomvåpen. Det førte til at FN sammenkalte til den konferansen som til slutt vedtok «ikke-spredningsavtalen». Vi fikk et internasjonalt forbud mot spredning av atomvåpen, en hjørnestein i internasjonal lov.
Denne gangen kan kanskje et opprør lede til at det blant annet innføres i FN-pakten at et land som har startet en angrepskrig, ikke kan bli valgt inn i Sikkerhetsrådet så lenge vedkommende statssjef som var ansvarlig, sitter ved makten.