Toppstyrt kamp mot ungdomsledighet

I den utviklede delen av verden er det nå 26 millioner ungdommer mellom 15 og 24 år som verken er i arbeid, studerer eller har praksisplass. På fagspråket har denne gruppen fått betegnelsen NEET (not in employment, education or training – se også Agenda Mandag Morgen nr. 18, 2013).

Selv om Norden har ganske lav ungdomsarbeidsledighet sammenlignet med resten av Europa, er det denne gruppen arbeidsledige unge som bekymrer politikerne mest. 5- 10 prosent av de unge arbeidsledige faller inn i denne NEET-kategorien i Norden, og Norge har flest av denne typen utenfor-ungdom (se figur 1).

Noe av årsaken til dette er at en del av denne gruppen er å finne blant de uføretrygdede i Norge, for det er dokumentert at mange av de unge som ikke lykkes med å finne jobb i ung alder går over på uføretrygd. En annen faktor er at de nordiske landene har valgt ulike løsninger å følge opp de unge arbeidsledige.

Statsminister Jens Stoltenberg er bekymret:

– Ungdomsledighet er spesielt i den forstand at risikoen for å havne utenfor arbeidsmarkedet resten av arbeidslivet er stor hvis man starter opp som ung arbeidsledig, sier han.

Problemstillingen med de unge arbeidsledige er nå så høyt på agendaen til de nordiske statsministrene at de alle sammen deltok på et toppmøte i regi av Nordisk Ministerråd i Stockholm i midten av mai for å forsøke å finne løsninger på denne utfordringen. Island ble representert av sin ambassadør til Sverige fordi landet er midt i et regjeringsskifte. De nordiske lederne innser alle at problemene til denne gruppen unge er komplekse og at ulike ungdommer har ulike behov.

– Det verste vi kan gjøre er å etterlate oss en generasjon på perrongen som ikke kommer med i arbeidslivets fellesskap, sier Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt.

Møtet med rundt 700 deltagerne, bestående av blant annet politikere, journalister, forskere og representanter fra ungdomsorganisasjoner ble holdt på Fryshuset i Stockholm. Stedet var ikke tilfeldig valgt for her finnes et 40-talls ulike virksomheter som spesielt fokuserer på unge som har havnet utenfor utdanningssystemet eller jobb.

Og dem er det mange av i Sverige. I vårt naboland er hver fjerde under 25 år uten jobb - det er over gjennomsnittet i både OECD og EU (se figur 2).

Noe av årsaken til den høyere arbeidsledigheten blant unge i Sverige er at det ikke har blitt satset på å skape lærlingplasser slik det har blitt gjort i Norge og Danmark. Slik sett har både Sverige og Finland høyere ungdomsledighet enn sine nordiske naboland fordi de hovedsakelig har satset på yrkesskoler uten innlagt læretid i bedrift.

Selv om problemene med de unge arbeidsledige er sammensatt peker forskere på tre faktorer som drastisk øker sjansene for å havne utenfor det ordinære arbeidslivet som ung:

• Drop-outs fra videregående: Det er veldig viktig å fullføre videregående skole, for de som dropper ut allerede her stiller veldig svakt i et høykompetent nordisk arbeidsmarked.
• Innvandrer i skolealder: Det å komme til landet sent i skolegangen som utlending øker også risikoen for vanskeligere skolegang, og frafall. Flere hjelpetiltak bør settes inn tidlig for å fange opp denne gruppen.
• Funksjonsnedsettelser: I tillegg er det vanskelig for dem som sliter med å få seg jobb grunnet ulike typer funksjonsnedsettelser.

Garantier og jobbrotasjon

De nordiske landene forsøker å møte utfordringen på flere måter. Norge har innført en ungdomsgaranti for å hjelpe de unge som av ulike årsaker havner utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

– Vi har innført målrettede tiltak mot ungdomsledighet. De som er ledige får enten tilbud om jobb, en utdanningsplass eller arbeidsmarkedstiltak, sier Stoltenberg. Han trekker også frem at Norge har hatt gode erfaringer med lærlingplasser og regjeringen ønsker å øke de statlige, økonomiske tilskuddene til lærlingplasser. Han peker samtidig på endringer som har blitt gjort i forhold til uføretrygden.

– Vi har lagt om uføretrygden slik at det er lettere å jobbe mens man mottar trygd, forteller Stoltenberg. På denne måten legges det til rette for at også mer utsatte grupper kan arbeide noe, mens de har et økonomisk sikkerhetsnett i bunn.

Finland har satset mye på utdanning og har et av de beste utdanningssystemene i verden. Men også de opplever at en økende andel av de unge arbeidsledige får problemer på arbeidsmarkedet, og kun Sverige har høyere andel unge arbeidsledige i Norden. Det er i Finland finanskrisen har tynget mest, mener den fisnke statsministeren:

– Vi har en dårlig økonomisk situasjon og mange oppsigelser. Det har ført til at høyt utdannede unge voksne står uten jobb. Det er et problem vi ikke har møtt tidligere sier Finlands statsminister Jyrki Katainen.

Danskene bruker etterutdanning av eldre arbeidstakere som middel til å få unge i jobb. Danmark har satt i gang et prosjekt med jobbrotasjon i offentlig regi slik at noen jobber for unge blir frigjort mens den egentlige arbeidstageren får etterutdannelse.

– Dessuten har vi gjennomført en reform av våre sosiale tjenester. Det er viktig at de unge ikke blir overlatt til passivitet. De unge er noen vi skal kunne stille krav til, sier den danske statsministeren.

Sverige har også en utfordring med relativt høyt frafall fra videregående skole. Nå tyder mye på at Sverige ser nytten av å øke antall lærlinger.

– Vi ønsker å øke antall lærlinger, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt. Han legger samtidig vekt på trepartssamarbeidet når det gjelder å få flere av de unge som faller utenfor i jobb.

– De unge må ha betalt under utdannelse. Disse strukturene finnes allerede i dag, men det gjøres i for lite volum, mener Reinfeldt.

NEETS må ned

Torben Andersen er professor og forsker i nasjonaløkonomi ved Århus Universitet i Danmark, og hans spesialområde er arbeidsmarkedsøkonomi. Andersen peker på at finanskrisen har ført til en kraftig økning av arbeidsledighet blant ungdom mellom 15 -24 i hele Europa. Problemene slik ledighet i ung alder har ført med seg, vil skape langsiktige, negative konsekvenser, også for de nordiske landene selv om ledigheten her totalt sett er mye lavere enn lenger syd i Europa, mener han.

– Det er snakk om en stor andel NEETS i de nordiske landene. De nordiske landene ligger i den riktige enden av skalaen, men det betyr ikke at vi ikke har et problem, sier Andersen.

Han minner om i at den nordiske velferdsmodellen skal flest mulig være selvforsørgende, men også ha en anstendig lønn. Hvis en stor gruppe står utenfor dette vil det være vanskelig å opprette våre velferdspolitiske målsettinger, minner han om.

Både teknologiutviklingen og globaliseringen gjør at etterspørselen etter arbeidskraften betinger høy kompetanse. Dette viser seg tydelig under en krise, men gjelder egentlig alltid, forklarer Andersen. Et annet strukturelt trekk er at i krisetider slutter arbeidsgivere først å ansette de unge. Dessuten blir det et lavere lønnsnivå for nyansatte i dårlige tider.

Ungdomsledighet bekymrer særlig fordi langtidsledighet betyr økt risiko for marginalisering og permanent avgang fra arbeidsmarkedet. Men den gode nyheten er ifølge Torben Andersens forskning at de fleste unge vanligvis finner en vei inn i folden på sikt. Det viser erfaringer fra andre kriser.

Tallene for Norge viser at den danske forskeren er på rett spor: Nesten alle får jobb etter en krise, bortsett fra en liten gruppe, og her har har mangel på utdannelse stor betydning.

Samtidig har sosiale nettverk også veldig stor betydning når det gjelder å få jobb, og dette gjelder for hele Norden. Særlig nettverk som opparbeides under utdannelse, men også nettverk fra deltidsjobber mens man studerer.

Det nordiske velferdssystemet sørger for at de som har behov for økonomisk bistand og andre tiltak, får det. Men dette kan også i visse tilfeller hindre de arbeidsledige i å komme videre. For forskningen til Andersen viser at man kan få en såkalt «lock-in effekt» fra for eksempel offentlig tiltak som gjerne består av kurs eller aktivisering på dagtid. Det at man faktisk er i aktivitet gjør at man kanskje ikke søker så mange jobber.

Å finne en jobb, er altså nøkkelen for de unge. I Sverige har man innført lavere arbeidsgiveravgift for unge arbeidstakere, men dette er et tiltak som ikke er aktuelt i Norge, ifølge Jens Stoltenberg.

– I Norge har vi gradert arbeidsgiveravgift etter geografi. Det har vært diskusjoner om å innføre lavere arbeidsgiveravgift for unge arbeidstagere i Norge også, men vi gir heller mer tilskudd til å opprette lærlingplasser, sier Stoltenberg.

Mye handler om statistikk ifølge Åsa Olli Segendorf, forsker i det svenske Finansdepartementet.

– Mange unge frem mot etablering veksler mellom korte jobber, utdannelse, og perioder av arbeidsløshet. Få opplever langvarig arbeidsløshet, sier hun.

Danmark og Norge har satset på lærlinger med lønn i videregående. Disse studentene registreres som i jobb, forklarer hun. Også Segendorf vektlegger viktigheten av å fullføre videregående skole.

– Det er veldig viktig å fullføre, men det behøver ikke være problematisk å avbryte gymnas, hvis man går til jobb. Dette er ofte tilfellet på Island, sier hun.

En høy andel av de som regnes som arbeidsledige unge er egentlig studenter på grunn av måten statistikken blir rapportert på, ifølge Segendorf. På den annen side er det en del unge som av ulike årsaker ikke melder seg som arbeidsledige selv om de reelt sett er det, og dermed ikke blir noen del av statistikken.