Samfunn
Oslo-skolen som utstillingsvindu skal opprettholdes med disse fem grepene
Vold, hærverk og overvåkningskameraer har den siste tiden preget debatten om Oslo-skolen. I flere år har byrådet i Oslo brukt hovedstaden som prakteksempel på hvordan den norske skolen burde drives.
Politiet gikk i høst ut og fortalte at det hadde vært en dobling i antall volds- og trusselsaker i Oslos videregående skoler sammenlignet med året før. Antall elever som blir siktet har også steget.
Byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap) har vært åpen om utfordringene som Oslo-skolen står overfor.
- LEDER: Tillitsreform i skolen
– Vi er gode på ganske mye, men vi har også en del utfordringer. Mens Høyre-byrådet underkommuniserte en del av de utfordringene, har det vært viktig for meg å være tydelig på hvilke fem utfordringer jeg mener vi må løse for at dette utstillingsvinduet virkelig skal skinne, sier Tellevik Dahl.
Nasjonale prøver viser at Oslo-elever på 5. trinn er best i landet, men byråden har høyere ambisjoner enn som så. Dette er utfordringene Tellevik Dahl vil gripe fatt i for å minske forskjellene i skolen og få flere elever til å fullføre utdanningsløpet.
Få flere i barnehage
1. Det første grepet er flere barnehageplasser.
Da Ap-politikeren ble byråd var det 5.500 barn i Oslo som ikke var en del av barnehagefellesskapet.
– Vi vet at det kan føre til utfordringer i oppstarten på barneskolen, sier hun.
Når vi vet at lærevansker forsterker seg, er det helt klart at vi må snu den pyramiden
Derfor har byrådet bestemt seg for å bygge 3.000 ekstra barnehageplasser, særlig i de områdene med lav barnehagedeltakelse. I tillegg vil de forsterke pedagogtettheten betydelig.
2. Det andre grepet er å forsterke tilpasset undervisning tidlig.
I dag brukes det tre ganger mer penger på spesialundervisning i 10. klasse enn i 1. klasse.
– Når vi vet at lærevansker forsterker seg, er det helt klart at vi må snu den pyramiden. Vi må forsterke tilpasset undervisning tidlig slik at vi ikke ender opp med spesialundervisning i 10. klasse, sier Tellevik Dahl.
Uutnyttet fordel
3. Det tredje grepet er å introdusere yrkesfag tidligere i skoleløpet.
For ti år siden valgte én av tre yrkesfag. Da Ap-byråden gikk på var det bare én av fem som søkte yrkesfag.
– Oslo kommune er ikke selvforsynt med fagarbeidere og vi trenger flere, understreker hun.
4. Det fjerde grepet er å utnytte at Oslo er kunnskapshovedstaden.
Tellevik Dahl mener Oslo har en fordel som kommunen ikke har utnyttet godt nok enda, nemlig at Oslo er kunnskapshovedstaden.
– Vi har landets fremste universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer som nærmeste naboer. Nå har vi en ambisjon om å forberede elevene våre bedre på høyere utdanning og arbeidsliv. Da må koblingen mellom våre skoler og høyere utdanning og næringsliv gjøres tettere.
Mulighet til å blomstre
5. Det femte grepet går ut på positiv forskjellsbehandling.
Den siste utfordringen handler om at det er elever med foreldre som har høy utdanning som drar opp karaktersnittet i Oslo.
– Hvis vi skal løfte Oslo-skolen opp en divisjon, må vi sørge for at elevene fra hjem med lav inntekt og utdanning får en mulighet til å blomstre. Det står ikke på talentene, de trenger bare litt ekstra hjelp og tidligere innsats. Dersom vi får til de fem tingene, er Oslo-skolene fremdeles et utstillingsvindu i Norge, sier hun bestemt.
Oslo kommune er ikke selvforsynt med fagarbeidere og vi trenger flere
For å få til dette, ønsker byråden å omfordele pengene i Oslo-skolen på en nokså radikal måte.
– Vi legger i mye større grad vekt på å utjevne de forskjellene vi har i Osloskolen enn tidligere.
I Oslo er det veldig vanlig å begynne på skolen uten å ha gått i barnehage, at familien din har veldig lav inntekt og at man ikke er en del av et organisert fritidstilbud. Samtidig er det også vanlig å komme fra et hjem der man har lært å lese da man var fire til fem år, der man har gått alle årene i barnehagen og at foreldrene er der når man gjør lekser og har kalenderen full på fritiden.
– Begge disse virkelighetene eksisterer i Oslo. Det må vi ta innover oss og innrette politikken vår mot. Vår politikk dreier seg om hvordan man kan utjevne de forskjellene slik at elevene får likere mulighet til å lykkes.
Positiv forskjellsbehandling
Byråden vil gi mer til de skolene som trenger noe ekstra for å kompensere det elevene ikke har med seg hjemmefra. I byrådets lærersatsing har 43 av kommunens 100 barneskoler fått mellom 15-25 prosent flere lærere. Dette er skoler med det mest utfordrende elevgrunnlaget, der mange elever begynner uten å kunne godt nok norsk.
– Et viktig virkemiddel for meg som sosialdemokrat er å positivt forskjellsbehandle. Det har vi innført som ett av våre styringsprinsipper, sier Tellevik Dahl.
Hvis vi skal løfte Oslo-skolen opp en divisjon, må vi sørge for at elevene fra hjem med lav inntekt og utdanning får en mulighet til å blomstre
I de mest utfordrende skolene har også deltakelsen i aktivitetsskolen vært veldig lav. For å øke deltakelsen har aktivitetsskolen ved disse skolene blitt gratis.
- LES OGSÅ: Detaljstyring overkjører lærerne
– Det koster noe å drive skoler uansett hvilke elever man har. Men vi vet også at 80 prosent av elevenes karakterer har en direkte sammenheng med foreldrenes utdanningsbakgrunn. Når man har skoler der mange av elevene har foreldre med lav inntekt og veldig lav utdanning, vet vi at det er mye vanskeligere for skolen å kunne løfte disse elevene hvis de ikke har noen ekstra ressurser.
Derfor vil byråden innføre kriterier både på foreldrenes utdanningsbakgrunn og inntekt samt antall barnevernsvedtak når kommunen nå skal fordele midler til skolene.
Mister ikke finansiering
Skolene med høyt utdannede foreldre vil få noe mindre penger, men de har samtidig fått en bedre grunnfinansiering. Syv prosent av budsjettet vil fordeles etter disse sosioøkonomiske kriteriene for å sikre at de skolene med litt større utfordringer enn andre, også får kompensert for det.
– Oslo kommune har en lang og stolt tradisjon om å bruke sosioøkonomiske kriterier når vi har fordelt penger, særlig til bydelene våre. Bydelene våre er ganske ulike, og der blir selvfølgelig kriterier som inntekt, utdanningsnivå, antall kommunale boliger og alder brukt for å legge til rette for at bydelene kan gi innbyggerne de tjenestene de måtte ha behov for, sier Tellevik Dahl.
- LES OGSÅ: – 3.000 nye lærere i norsk skole
Nå forsterkes dette fordelingsprinsippet i skolene. Byråden tror de fleste er enige med henne i at en skole der 98 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn og der utdanningsbakgrunn og lønnsinntekter til foreldre ligger langt under Oslo-gjennomsnittet, burde ha litt høyere lærertetthet enn en skole der alle foreldrene har mastergrad og grei inntekt.
– Skolene i områder med høyt utdanningsnivå og inntekt mister likevel ikke sin finansiering. Dette byrådet har økt det økonomiske handlingsrommet til alle skolene. Vi fullfinansierer alle elevplasser og alle skoler har fått mer penger til lærere, men så er det noen skoler som har fått ekstra mange lærere fordi vi har forskjellsbehandlet dem positivt, sier hun.
Stoppet kuttkulturen
Byråden forteller at «Høyre tappet Osloskolen for netto 300 millioner kroner de siste årene de styrte». I 2018 vil Oslo-skolen få en nettostyrking på 210 millioner kroner.
– Da har vi trukket fra det vi omfordeler og effektiviserer og lagt til det vi har i satsinger. Det blir en helt annen skolehverdag lærerne møter med dette byrådet. Den kuttkulturen som Oslo-skolen har opplevd de siste fire årene da Høyre styrte, har vi stoppet opp, sier Tellevik Dahl.
I tillegg til positiv forskjellsbehandling, er tidlig innsats og tillitsbasert styring og ledelse de to andre prinsippene byrådet har innført.
Skolene i områder med høyt utdanningsnivå og inntekt mister likevel ikke sin finansiering
– På tillitsbasert styring og ledelse handler det om at vi tar på alvor at vi har en skole som er full av høykompetente lærere og skoleledere som vet godt hvordan man skal drive en god skole. Det var en tendens før vi kom i byråd at politikerne i for stor grad la seg opp i hvordan ting skulle skje der ute i klasserommene, sier hun.
Tellevik Dahl forklarer at det nå er opp til profesjonen å ta det handlingsrommet byrådet har gitt dem for å nå målene som de har satt.
Fjernet forskjellsbehandling
Under Høyre-byrådet var det nemlig forbudt å gi praktisk-estetiske fag flere timer på bekostning av andre. Mange skoler har etterlyst muligheten til å ta i bruk praktiske-estetiske fag og den muligheten som ligger i de fagene for å sikre at elevene lærer seg grunnleggende ferdigheter.
– Vi har fjernet den forskjellsbehandlingen Høyre-byrådet hadde mellom fagene. Elever lærer nemlig på ulike måter. Å bruke alle fagene øker sjansen for at flere henger med. For å si det litt enkelt: høvelbenkene er på vei inn i skolene igjen. Noen elever må holde en meter plank i hånden for å skjønne forskjellen på en meter og en halvmeter, forklarer byråden.
- LES OGSÅ: – Norsk skole er ikke lagd for gutter
En annen utfordring Oslo har er at det er for få som søker yrkesfag. Oslo og Norge mangler fagarbeidere. Nå introduseres yrkesfagene mye tidligere – allerede i barneskolen.
Den kuttkulturen som Oslo-skolen har opplevd de siste fire årene da Høyre styrte, har vi stoppet opp
Dette skoleåret her er det 900 9. klassinger som bygger modellhus i samarbeid med byggebransjen og får et første møte med ulike yrkesfag mye tidligere enn de har gjort før.
– Det samme skal vi gjøre på barneskolen ved å opprette den praktiske skolesekken etter modell av den kulturelle skolesekken. Målet er å kunne levere de fagarbeiderne som arbeidslivet etterspør så sårt, sier Tellevik Dahl.
– Kameraovervåkning ikke løsningen
Samtidig som ambisjonsnivået til det nåværende byrådet har blitt skrudd opp, har det blitt færre mål.
– Vi mener det er unødvendig å styre på et slikt detaljnivå fra bystyret. Politikerne skal ikke bestemme hvilken metodikk eller verktøy lærerne skal bruke slik som Høyre-byrådet faktisk hadde en del politiske vedtak på, sier Tellevik Dahl.
Likevel påpeker byråden at når man bryter reglementet, har man brutt en tillit. For eksempel i debatten om skolene skal få ta i bruk kameraovervåkning.
– Jeg er tydelig på at kameraovervåkning ikke er løsningen på voldsutfordringene. Men det er et virkemiddel for å kunne avdekke gjerningspersoner, sier hun.
Flere Oslo-skoler har hatt utfordringer knyttet til blant annet brannstiftelse og hærverk i mange år. Det har ført til at noen skoler søkt om å få sette opp kamera.
– Det forebygger ikke, men det kan avdekke hvem som har gjort det. Voldutfordringene vil dette byrådet løse gjennom forebyggende arbeid. Det handler om tidligere innsats hvor vi sørger for at det er flere mennesker og høyere kompetanse rundt barna våre. Et sterkere lag rundt eleven vil hjelpe å gjøre dem trygge og sørge for at læringsmiljøet oppleves trygt og godt, sier Byråden.
Flere skal fullføre
Et av målene til byrådet er at flere elever skal fullføre og bestå det obligatoriske skoleløpet. Målsetningen er at hele 85 prosent skal bestå. Det er nesten 10 prosentpoeng høyere enn i dag.
Oslo-skolen er best i test på nasjonale prøver i 5. klasse, men er ikke best i landet når det gjelder å fullføre og bestå på de ulike utdanningsprogrammene.
– Vi håper at elevene vil lære å lese, skrive og regne på et tidligere tidspunkt og at de klarer å følge den faglige utviklingen oppover i skoleløpet, sier hun.
Byrådet ønsker å halvere forskjellene mellom Oslo-skolene.
– Det betyr ikke at de flinke skal redusere sitt ambisjonsnivå, det handler om at vi må løfte de som fortsatt ligger lavt, sier Tellevik Dahl.
Oppmuntrer til å eksperimentere
Magasinet Plot har tidligere skrevet om Marikollen ungdomsskole der lærerne bruker video og en splitter ny spillinspirert undervisningsmodell.
Oslo-byråden forklarer at hun oppmuntrer skolene til å eksperimentere med ulike undervisningsmodeller. Dette er noe skolene har grepet begjærlig.
– Vi ser nå flere forsøk med karakterfrie måneder tidlig i ungdomskolen for å gjøre overgangen fra barneskolen tryggere, sier hun.
- LES OGSÅ: Best utvikling i Finnmark
På videregående er det også en del som konsentrerer seg mer på å gi gode faglige tilbakemeldinger til eleven slik at de ser hva de kan jobbe videre med og ikke henge seg altfor mye opp i karakterer.
Vi ser nå flere forsøk med karakterfrie måneder tidlig i ungdomskolen for å gjøre overgangen fra barneskolen tryggere
– Vi ser at det jobbes mer og mer med å skape de gode profesjonsfelleskapene der ute. De lager seg egne samtalegrupper og miniforskningsgrupper. De forteller stolt hvordan de jobber med ulike tema som lederkollegaer er opptatt av. Jeg ser at delingskulturen er på vei opp, forteller hun.
Byråden mener skolene må bli flinkere til å dele med hverandre slik at man ikke blir for ensom i jobben.
– Det kan hende at nabokollegaen har et godt opplegg for en time og da er det viktig at man deler de erfaringene. Skolene blir mer trygge på å dele utfordringer og suksesser med hverandre, sier hun.
Byrådet har også vært tydelig på at digitale læremidler skal sidestilles med andre læremidler og at det er større muligheter for å teste ut ulike ting. Det er noe mange skoler setter pris på.
Ny inntaksmodell
I dag har man fritt skolevalg på grunnskole og videregående i Oslo. Det er det både positive og negative sider ved.
– På nåværende tidspunkt mener jeg at man ikke skal gå bort fra fritt skolevalg. Vi har prøvd ulike modeller i Oslo kommune. Uansett modell, kom man opp i situasjoner hvor noen skoler ble mer populære enn andre, sier Tellevik Dahl.
Hun mener det blir for enkelt t å si at det er inntakssystemet som gjør at noen skoler blir mer populære enn andre. Det hun har tatt fatt i, er nå å avvikle stykkprisfinansieringen på videregående skole og få den inn i det positive forskjellsbehandlingssystemet.
– Vi må i større grad ta hensyn til det elevene har med i sekken sin utover skolebøkene. For eksempel om de har svake faglige forutsetninger og om det er sosioøkonomiske utfordringer som gjør at skolen burde være bedre rustet på å ta imot hele mennesket og ikke bare eleven som kommer inn den skoleporten. Det arbeidet er vi godt i gang med, sier hun.
Mens byråden venter på forslag til ny modell fra det faglige miljøet som de har engasjert, har byrådet satt av 60 millioner kroner de neste årene til det som kalles utviklingsløyper.
– De skal gå til de videregående skolene som i dag har de største utfordringene knyttet til elever med svake faglige og sosiale forutsetninger. Disse elevene trenger flere voksne med ulik kompetanse til å sikre at de får den støtten og veiledningen de trenger, sier Tellevik Dahl.
