Lasse Hansen, adm.dir i KS, om ledelse i kommunal sektor: – Du må forstå rollen din

Kommunevalget er over. Nå venter hverdagen, og for de mange lederne rundt om i kommunene som ikke selv er politikere, er det spennende tider. Kommer det nye politiske føringer? Hvilke mulighetsrom gir de nye politikerne? Kommer det krav om innsparinger? Og, hvis man tenker litt lenger frem, hva vil skje når den store, nasjonale kommunereformen kommer? Hvilke kommuner og enheter skal slås sammen? Hvordan endres hverdagen?

Det er i dette landskapet ledere i kommunal sektor utøver ledelse, og forventningene om at de skal gjøre en god jobb er store. Lasse Hansen, administrerende direktør i KS, sa fra scenen på KS´ Arbeidslivskonferanse denne uken at han ikke kan tenke seg noen annen jobb der krysspresset er like stort og hvor det er så mange forventninger knyttet til ledere.

– Ledere i kommunal sektor skal møte forventningene fra innbyggere, fra brukere, fra media, fra Stortinget, fra Regjeringen - og fra sitt eget bystyre eller kommunestyre, sa Lasse Hansen.

Endringer krever ledelse

Hansen lanserte på konferansen KS´ nye Guide til god ledelse, en guide som inngår i en større pakke som består av en hel rekke verktøy og kurs som KS har utarbeidet til kommuneledere. I guiden settes ledelse på dagsorden, man kan lese om hva som skal til for å lykkes som leder i kommunal sektor og det henvises til praktiske verktøy.

– Hvorfor kommer KS med denne guiden til god ledelse? Hva er feil med ledelse i kommunal sektor?

– Det er ikke noe som er feil, men det er noe som kan gjøres bedre og et viktig utgangspunkt for oss er den samfunnssituasjonen vi er i. Det stilles høyere forventninger til oss framover, det kommer nye løsninger og innovasjonstakten tiltar. Samtidig er arbeidslivet i utvikling. Alt dette henger sammen med ledelse og lederskap, sier Hansen, som presiserer at KS ikke har til hensikt å fortelle hvordan ledelse skal utøves i kommunene. De belyser noen temaer de mener er viktige, og har skaffet til veie fakta og verktøy som kommunene kan bruke hvis de ønsker det.

– Ledelse er verdibasert, og kommunene må selv finne sine verdier. Vi i KS kan ikke bestemme hva som er gode og dårlige verdier. Men det å gi ansvar og se sine ansatte, og derigjennom lage et godt medarbeiderskap, det er viktige ting.

Tegnet lederrollen sin

Ukeavisen Ledelse møter Lasse Hansen i et møterom i Kommunenes hus i Oslo sentrum noen dager før Arbeidslivskonferansen. Han har vært én av to toppledere i KS i et drøyt år, men selv om han er administrerende direktør er han ikke den vi ser mest i media. Det er KS´ styreleder, Gunn Marit Helgesen, som er den mest synlige av de to.

Hansen er mannen som ble ansatt som administrerende direktør i KS etter at Sigrun Vågeng, som nylig ble ansatt som ny NAV-sjef, måtte gå på dagen på grunn av uenighet om rollefordelingen mellom administrerende direktør og styreleder. For den som kommer utenfra er det ikke gitt hva slags lederrolle Hansen har, og dét var ikke krystallklart for Hansen selv heller da han ble intervjuet til denne jobben.

Han blar seg bakover i notatboka med harde permer som ligger foran ham på bordplaten av glass. Med penn risser han opp en trekant på pappen på innsiden av permen.

– Denne trekanten tegnet jeg i jobbintervjuet hos KS, sier han, og viser til at KS er en politisk styrt medlemsorganisasjon der styret bestemmer hvordan rollefordelingen skal være. Herunder hvor synlig administrerende direktør skal være.

Litt departementsråd, litt rådmann

I det ene hjørnet av trekanten på papir skriver han administrerende direktør - i betydningen sjefsrollen i en vanlig bedrift. I hjørne nummer to noterer han rådmann. I hjørne nummer tre skriver han departementsråd.

Hvilke av disse rollene skulle administrerende direktør i KS ligne mest på? Rådmannen, som samarbeider med ordføreren, men er relativt regelstyrt? Administrerende direktør, som i en vanlig bedrift ofte er mer synlig enn styrelederen? Eller departementsråd, som jobber for statsråden, men som få vet hvem er?

– Vi havnet her, sier Hansen, og setter et kryss litt innenfor den streken som strekker seg fra departementsråd til rådmann. Lederrollen skulle ha noen kjennetegn fra rådmannsrollen og noen fra departementsrådsrollen. Men den skulle ligge nærmere departementsråden enn rådmannen.

– Denne tegningen er et viktig utgangspunkt for meg. Forventningsavklaring er viktig for en leder. Det er vanskelig å være god hvis du ikke vet hva rollen din er.

Ledelse og styring

Hansen har altså vært nøye med å få definert hvor grensene for hans egne lederoppgaver går i KS, og som organisasjon er KS er opptatt av at lederne i kommunal sektor er seg bevisst hvilke rammer det er de jobber innenfor. I Guide til god ledelse er de tydelige på at det er de folkevalgte som beslutter overordnede mål og prioriteringer, og dermed rammene for hvordan ledere kan utøve sitt lederskap.

Visjonen til KS er imidlertid en selvstendig og nyskapende kommunesektor, og man kan lure på om bedre ledelse og mer nyskaping ute i kommunene vil være avhengig av mindre overordnet styring av kommunene.

– Er det slik? Fører bedre ledelse og mer nyskaping i kommunene til at det blir påkrevet med mindre overordnet styring?

– Jeg mener det er en sammenheng mellom selvstendighet og evne til nyskaping. Jeg tror i alle fall ikke at innovasjon fremmes av detaljstyring. Jeg er glad for at statsråd Sanner langt på vei ga uttrykk for det samme på KS’ arbeidslivskonferanse.

På Arbeidslivskonferansen til KS denne uken presenterte Lasse Hansen KS´ nye Guide til god ledelse.

Har hatt skoene på

Når Lasse Hansen snakker krysspress og forventninger til ledere i kommunal sektor, vet han hva han snakker om. Han har selv hatt de kommunale lederskoene på i 20 år. Han kom til KS fra jobben som rådmann i Fredrikstad kommune, og har i løpet av 20 år vært leder i fire kommuner. I ni av de tyve årene har han vært rådmann.

Han kommer fra Skien, bor i Hvaler - nabokommunen til Fredrikstad - og skal etter denne arbeidsdagens slutt sykle de tolv milene hjem fra Oslo. Det gjør han hver fredag. Men han påstår at han ikke trener spesielt mye.

– Jeg er gammel o-løper, og liker å holde meg litt i form.

Hjemme på Hvaler forberedes i disse dager hummerfisket. Han tar frem mobilen og viser frem et bilde av hummerteinene som inntil 1.oktober står på grønt gress hjemme i hagen. Han forteller at han har lært seg noen triks om teiner og hummerfiske av fiskerne på Hvaler.

Fra Rødt til FrP

– Hvordan er det å være rådmann når det etter valget kommer inn nye politikere fra andre partier?

– Det er interessant. Det oppstår en ganske spesiell energi etter et valg og det som er avgjørende viktig, er at man har en felles forståelse av de utfordringene man har, og at rollene er avklart. Selv har jeg som rådmann jobbet med en varaordfører fra Rødt og en ordfører fra Fremskrittspartiet.

– Det er et stort spenn?

– Ja, men det går veldig fint så lenge man klarer å holde på rollene sine, og er åpen, ærlig og ryddig selv i vanskelige saker. Utgangspunktet er tillit; og at du tar ansvar for rollen din.

På glassbordet foran ham ligger bok med tittelen tillit. Dette er en bok som inngår i folkevalgtopplæringen til KS. Hansen viser til at ordet tillit er like viktig i ledelse som i politikk.

– Skal jeg putte alt jeg har lært om ledelse i løpet av de årene jeg har vært leder inn i ett ord, så er det tillit. Har du ikke tillit som leder, får du ikke gjennomført noe. Da tror ikke folk på deg. Jeg har sett hvor viktig det er at politikere har tillit til administrasjonen og motsatt. Tillit er helt avgjørende for å lykkes, og tillit skaper du gjennom dialog.

«Det er vanskelig å være god hvis du ikke vet hva rollen din er.»

Kvasse-Lasse

Da han fikk jobben i KS i fjor vår omtalte Varden ham som «Slakteren fra Telemark». Fredrikstad Blad har beskrevet ham som «Kvasse-Lasse». Det kan med andre ord virke som om han kjørte en tøff lederstil i sin som rådmann. Hansen trekker på smilebåndet.

– Min måte å ta ansvar for min rolle på, er å være åpen og tydelig.

Han forteller at han fikk merkelappen «kvasse-Lasse» etter å ha vært særdeles tydelig fra talerstolen under et bystyremøte i Fredrikstad. Parti etter parti hadde presentert sine budsjettforslag, men ingen av budsjettene var saldert; etter Hansens mening.

– Min jobb var å gi beskjed om at dette kunne de ikke gjøre, og det sa jeg ganske tydelig. Jeg sa at «det dere gjør nå, er å gi full gass rett før en hårnålssving, på vinterføre med slitte sommerdekk».

Slike utsagn blir det selvfølgelig medieoppslag av. Beskrivelsen «slakteren fra Telemark» skal ha blitt brukt fortelle den samme historien, men her er opphavet mer bokstavelig. For Lasse Hansen er slakter- og pølsemakersønn; fra Skien i Telemark.

Røff start i KS

Han hadde sin første ordentlige arbeidsdag i KS den 25. juni i fjor. Samme dag som lærerstreiken startet.

– Hvordan var dét?

– Oppstarten var jo preget av streiken. Jeg ble kastet inn i det.

Streiken ble langvarig og betent, og det handlet om sensitive saker; som hvor mye lærerne skulle være til stede på skolen. Først den 1. september kom KS og Utdanningsforbundet til enighet.

– Hva lærte du av dette som leder i KS?

– Jeg ble raskt kjent med viktige deler av organisasjonen. Jeg kom inn i en organisasjon med stort trykk, og da ser du gjerne hvor i maskineriet det lekker. Du ser hva som fungerer og hva som ikke fungerer. I ettertid har KS utarbeidet flere ­evalueringsrapporter om det som skjedde, sier Hansen, som forteller at hovedstyret dette året har jobbet med tre hovedprioriteringer: Kommunereformen, utdanning og KS´ arbeidsform - herunder ledelse og oppfølging av lærdommene etter streiken.

Bestemors lov

– Hvilken enkelthendelse har formet deg mest som leder?

– Det har nok vært hendelser utenfor jobben. Å være leder er ikke noe annet enn å være menneske. Det er de samme utfordringene om du er her eller der, og noe av det som har preget meg mest er nok at jeg over flere år var alenepappa til tre gutter. Da kunne det være utfordrende å la liv følge lære. Jeg erkjente på et tidspunkt at det er lett å henge seg opp i det som er negativt, istedenfor å ta gutta på fersken i å gjøre noe positivt.

På Arbeidslivskonferansen noen dager senere snakker han om det samme. Han forteller om det han omtaler so bestemors lov fra sin egen barndom. Om Lasse som ikke alltid gjorde som han burde, men som heldigvis hadde en bestemor som tok ham på fersken når han gjorde noe bra.

– Vi skal ikke bruke lederverktøyene til å fokusere på det som ikke virker, sier Hansen til de litt over 300 tilhørerne i salen.

– Vi skal bruke verktøyene til å fremheve det som fungerer bra og oppmultiplisere det.

Innsparinger

Selv om KS har en visjon om en selvstendig og nyskapende kommunesektor, kan man få inntrykk av at veldig mye handler om å spare. Det skal spares i skolen, det skal spares på sykehjemmet og det lederne som både skal gjennomføre sparetiltak og møte brukere og innbyggere i hverdagen. Hansens erfaring er at de fleste ansatte i kommunal sektor tar et større ansvar i slike situasjoner enn det de egentlig har.

– Jeg har brukt mye tid på å fortelle medarbeidere at det ikke er deres skyld at budsjettet er som det er. Det er politikerne i bystyret som har ansvaret, og din jobb som leder er å gjennomføre og gjøre det beste ut av det innenfor det lov- og avtaleverket som finnes.

– Det betyr at lederne kan måtte gå på tvers av sine egne verdier?

– Du kan komme i situasjoner som ikke er forenelig med ditt eget verdigrunnlag. Det har jeg kjent på selv. Vi hadde fått innsigelser til en reguleringsplan og mitt oppdrag var å forsøke å få fjernet innsigelsene selv om jeg personlig var enig i noen av dem. Det var et dilemma, men jeg tenkte at dette er en jobb og da må jeg legge mine egne politiske standpunkter på hylla. Å være leder er ofte å håndtere dilemmaer. Nå tror jeg ikke at ledere i privat sektor følger sitt eget verdigrunnlag hele tiden heller, men det er kanskje enda vanskeligere i offentlig sektor for man er så synlig som følge av blant annet offentlighetsloven. Jeg tenker ikke nødvendigvis på spørsmål som korrupsjon, men på dagligdagse verdiavveininger. Særlig hvis man jobber innenfor helse.

Løfte blikket fra bunnlinjen

På Arbeidslivskonferansen viste Hansen til at en av de store utfordringene for ledere i kommunal sektor å være seg bevisst hvordan de kan finne en balanse mellom drift og nytenkning. Man kan bli helt lammet hvis man bare stirrer på bunnlinjen.

– Jeg må bare innrømme at som rådmann var jeg til tider paralysert av de røde tallene som dukket opp på bunnlinjen. Gode endringsledere evner imidlertid, også i en slik situasjon hvor du kanskje trenger det mer enn noen gang, å gi rom og aksept for å gjøre noe som man kanskje ikke lykkes med i første runde. God ledere etterspør nye løsninger og har evne til å bruke kompetanse på nye måter i samarbeid med andre.

Mye vil skje i kommune-Norge framover, og forventningene om at det skal tenkes nytt er store. I dette perspektivet blir ledelse viktig, mener KS.

– Hva tenker du blir den største utfordringen for ledere i kommunal sektor i forbindelse med kommunereformen og de tøffe takene som sannsynligvis kommer i forbindelse med sammenslåinger av kommuner og enheter?

– Det er politikerne som skal ta avgjørelsene, og det viktigste er at lederne forstår det. At de forstår hva som er politikk og hva som er administrasjon.

– Vi må skape en kultur for kontinuerlig fornyelse

Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la under KS´ Arbeidslivskonferanse vekt på at lokale ledere må være åpne for endring for å beholde de sterke og selvstendige kommunene også i fremtiden, skriver KS på sine hjemmesider.

- Vi må skape en kultur for kontinuerlig fornyelse. Kommunene må tenke på hvordan de opptrer som arbeidsgivere og de må stille krav til ledernes kompetanse. Gode ledere vil legge til rette for nødvendig endring og fornyelse - både i stat og kommune, sa Jan Tore Sanner.