Sterkere på grasrota enn noen gang

Hun har besøkt Tysnes, Ulvik og Odda. Nå er hun på fergen fra Stavanger til den vesle øykommunen Bokn. Turen går videre til Odda (for tredje gang, faktisk) og Hardanger, deretter til Voss og Sogndal før hun når Gudbrandsdal en gang utpå natta.

– Kombinert ferie og jobb, sier Stenseng.

Kombinasjonen var hennes måte å løse ferieproblemet på. Krisen i oljesektoren er ikke hovedgrunnen til denne kjappe Vestlandsrunden. Kjæresten har hytte der, så hun kombinerer hytteferie med jobbreiser på Vestlandet. Nå er kjæresten med på den lange turen langs fjorder og over og gjennom fjell.

– Norge er så fantastisk vakkert. Jeg skjønner ikke behovet for å dra på ferie til utlandet når vi har det sånn, nærmest jubler Stenseng ti minutter etter at hun fortalte at hun og barna hadde hatt en uke i New York rett etter St. Hans. Der koblet hun fullstendig ut jobben.

Mål

– Jeg har bare møtt begeistring, sier Stenseng om norgesturneen sin. Hele perioden siden hun ble valgt til partisekretær på landsmøtet i april har vært en eneste lang reiserute fra Agder til Finnmark.

Partisekretæren er med og deler ut roser, besøker folk på arbeidsplassen, står på stand. Snakker med lokale partikandidater. Før valgdagen skal hun ha møtt samtlige av partiets ordførerkandidater. Og det er ikke få. Arbeiderpartiet har 156 ordførere i dag. Målet er å få flere etter valget i oktober. Stenseng peker på at partiet har 35-40 prosent oppslutning i flere kommuner uten å ha ordføreren der.

– Vi må bygge allianser med andre partier lokalt for å få oppslutning om våre ordførerkandidater, sier hun.

Et annet mål er å få flere stemmer enn i 2011, som Stenseng karakteriserer som et godt valg. Da fikk de 767.641 stemmer.

– Det er viktig å møte egne folk, både de frivillige og ordførerkandidatene. Min hovedprioritet etter at jeg ble valg til partisekretær var å bli godt kjent med organisasjonen så fort som mulig. Den beste måten å lede er å være ute, sier Stenseng.

Grasrotkamp

Hun forteller at partiet kom tidlig i gang med å mobilisere og skolere frivillige til valgkampen. Grasrotkampanje kaller de valgkampen sin. Hver kommune har eget opplegg, sydd over samme lest som andre kommunepartier. Arbeiderpartiet har blant annet fått utviklet det de mener er et kraftig verktøy for valgkampen. Se rammesaken.

– Vi har forberedt oss på grasrotkamp. Vi har målrettet ressursene inn mot å ha sterke valgkamporganisasjoner i kommunene og å mobilisere frivillige. Grasrotkampanjen er større enn vi har hatt noen gang, sier Stensrud.

Hun forteller at de har hatt over 220.000 velgermøter allerede.

– Det er langt flere enn ved tidligere valg på denne tiden. 2500 frivillige har vært i sving før St.Hans. Vi startet med en vårkampanje dagen etter landsmøtet. Da besøkte blant annet stortingsrepresentantene våre sine lokale kandidater. I valgkampen er stortingsrepresentantens oppgave å bistå de lokale kandidatene i sine valgområder, sier Stenseng.

De som deltar i valgkampen har ikke bare fått et sett med argumenter de skal gå ut i kampen med. De er spurt hva slags oppgaver de vil ha, og så har de fått det de ønsket seg så langt det har latt seg gjøre.

– Det skal være klare kommandolinjer og klart hvilke oppgaver hver enkelt har i hver kommune. Det har vi brukt tid på, sier Stenseng.

Ikke bare roser

Hennes oppskrift på en god valgkampanje er at den politiske debatten handler om saker, ikke om personer. Flest mulig frivillige for Arbeiderpartiet skal prate med folk der folk bor. De skal møte dem på gata og på husbesøk. Stenseng forteller at de også har lagt vekt på å heve kvaliteten i velgermøtene.

– Rosen er en vakker blomst og et sterkt symbol, men vi skal ikke bare dele ut roser. Vi skal snakke med dem vi deler ut roser til og det skal være kvalitet i samtalen. Det betyr at vi må få sagt noe om hva Arbeiderpartiet står for, men det er like viktig å lytte til dem vi samtaler med. De må få sagt hva de mener er viktig og hva de er fornøyd og misfornøyd med. Vi må forstå hva folk er opptatt av, sier Stenseng.

For henne er en god kampanje også å gå fra dør til dør, besøke folk i kantina på jobben eller et annet sted på arbeidsplassen og stå på stand. Stenseng mener de fleste setter pris på at partiet banker på døra.

– Det forteller dem at vi bryr oss, sier hun.

Youngstorvet i beredskap

Partiet har etablert en valgkampsentral i hovedkontoret på Youngstorvet.

– Alt er for lengst på plass, fra vaktlister til dedikerte oppgaver, sier Stenseng.

Sentralen er et servicekontor for partiet ute. Der utreder de saker, produserer spørsmål og svar, følger med i mediebildet og forbereder utspill. Fylkeslagene jobber tett med valgkampsentralen. Her følger de mediebildet lokalt og ser hvilke saker som er viktige hvor.

Digitale team bistår kommunestyrekandidater med opplæring i sosial medier. Partiet er naturligvis aktive på Facebook og Twitter. Sentralt skaffer de bilder til saker og forsøker etter beste evne å legge til rett for gode debatter.

– Vi gjør alt for at avstanden mellom Youngstorvet og hver kommune skal være så liten som mulig, sier Stenseng.

Kommuneøkonomi viktigst

Stenseng forteller at de har bestemt seg for å kjøre på noen hovedsaker i valgkampen. Sakene er:

• Skole
• Eldre og helse
• Arbeid
• Kollektivtransport og miljø

– Alle disse sakene er store poster på kommunebudsjettet. Derfor er de viktige i kommunevalget. Miljø og kollektivtransport er viktig for storbyene spesielt, sier Stenseng.

Arbeid, sier hun, er viktig fordi vi er inni en usikker periode. Arbeidsledigheten er over fire prosent.

– Paraplyen over alle disse sakene er kommuneøkonomi. Alle ordførerkandidatene våre sier at det er viktig for dem å styrke kommuneøkonomien. Økonomien er viktig for velferden, men er under press fordi regjeringen prioriterer skattelette. Da blir det mindre igjen til kommunene, sier Stenseng.

I tillegg kommer spesielle lokale saker, tilføyer hun.

Partiet vil forsøke å bryte ned sentrale utspill til så konkrete saker som mulig på lokalplan.

– Det er for eksempel en klar sammenheng mellom at regjeringen gir skattelette og at kommunene får mindre penger å ansette lærere for. Det er slike konkretiseringer som gir utspillene verdi, sier hun.

Ellers har partiet arbeidet med at det skal være en rød tråd fra partiprogrammet og landsmøtevedtakene til lokale politiske holdninger.

Aps styrke

Stenseng mener at den brede mobiliseringen de har fått til i kommunene er partiets styrke i valgkampen.

– Vi har fått mange nye medlemmer gjennom vinteren og vi har flere frivillige enn for fire år siden, sier hun.

Hun regner med at de skal ha klart å gi alle velgere muligheten til å vite hva Arbeiderpartiet står for når de går til stemmelokalet.

Utfordringen, mener hun, er å klare å sette sakene på dagsorden. Få mediebildet til å handle om Arbeiderpartiets saker.

Å lede er viktigst

Kjersti Stenseng sier hennes viktigste oppgave som administrativ leder av Arbeiderpartiet er å motivere og lede. Å lede vil for henne si å sørge for at strategien er forankret hos alle, at de drar i samme retning. Hun må ha klart for seg hva som er de aktuelle sakene til enhver tid og at partiet vet hva det vil i de ulike sakene.

– Det oppstår alltid store og små ting i en valgkamp. Det blir viktig å involvere. Valgkamp er felles arbeid, sier hun.

Etter valget

– Det er stortingsvalg i 2017. Vi driver kort og lang valgkamp samtidig, sier Stenseng.

Hun ser det som sin fremste oppgave etter kommunevalget å jobbe for mer involvering av medlemmene.

– Vi må finne nye arenaer for dem.

Ny politikk skal utvikles. Stenseng vil at flest mulig skal delta i det, også eksterne miljøer.

– Politikken må være basert på kunnskap. Det er viktig å få med bedrifter, skoler og forskningsmiljøer når vi utvikler politikken, sier hun.