Annonse

Anniken Hauglie som veiviser

Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) vil ha færre og større Nav-kontorer. Ingen bombe. Regjeringen tror det meste blir bedre om en får samlet kompetanse og økt den potensielle slagkraften. Det er i dag 135 kontorer som har tre eller færre ansatte. Hauglie har ikke bestemt hvor mange av disse som skal slås sammen. Her skal veien bli til mens de går.

– Det er helt utrolig hvor iherdig denne regjeringen går til verks for å fjerne tjenester fra der hvor folk bor. Å kutte i antallet Nav-kontorer vil gå ut over mennesker i en sårbar fase og ramme lokalt arbeidsliv, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Det er som forventet. Sp kjemper som en løve for alt som finnes av små enheter her til lands. Sp har rett i det at vi har en tendens til å tro at alt som blir større, blir bedre. Det er ikke slik. Derfor inntar Hauglie et pragmatisk forhold til størrelse. Hva som er fornuftig å gjøre, får de finne ut av lokalt.

I meldingen som ble lagt fram fredag, legges det opp til tettere kontakt mellom Nav og arbeidslivet. Det skal legges mer vekt på resultater enn telling av aktiviteter.  For å få til det, vil hun forenkle regelverk og tiltaksapparatet på statlig side og gi de lokale Nav-lederne større frihet til å disponere over de statlige bevilgningene. Framfor et detaljert budsjett vil hun tildele kontorene sekkeposter. Hun har gode erfaringer med den salgs fra den tiden hun var byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo.

Grenseløse tiltak

– Som sosialbyråd i Oslo fikk jeg høre at samme kvinne hadde deltatt i 59 arbeidsmarkedstiltak uten å få jobb. Det betyr at mange av tiltakene har vært helt feil for henne. Det hjelper ikke å få folk inn i tiltak, hvis det ikke fører dem ut i jobb. Det er resultatet som er det viktige, ikke aktiviteten. Mer frihet for Nav-kontoret er helt avgjørende, sa Hauglie da hun presenterte Nav-meldingen fredag.

Hauglie leverer varene. Dette er et av de klareste eksemplene vi har sett på at regjeringen mener alvor med forenkling og å gi større handlingsrom til ledere nede i systemet. Hun tror ikke det er mulig å sitte på toppen å styre hva som skal skje på 450 kontorer over hele landet.

– Den statlige delen av Nav er ganske toppstyrt, regelstyrt og relativt rigid. Jeg tror de fleste som kjenner Nav nikker gjenkjennende til den beskrivelsen. Handlingsrommet for de statlige ansatte er mer begrenset enn for de kommunalt ansatte i Nav. Ved å gjøre det statlige systemet mindre rigid og regelstyrt, vil Nav-kontorene få økt handlingsrom. Samtidig blir den statlige styringen mer lik den kommunale. Det innebærer at partnerskapet mellom stat og kommune også blir mer likeverdig, sier Hauglie til Kommunal Rapport. 

Det er Nav lokalt som må finne ut av om de selv vil engasjere seg for å få folk i arbeid, eller om de vil sette denne oppgaven bort til private eller ideelle aktører.

Meldingen hun la fram fredag kommer som et svar på rapporten fra et ekspertutvalg ledet av Sigrun Vågeng, som senere har blitt Nav-direktør. Vågeng er alt godt i gang.

Nav er en del av både stats- og kommuneforvaltningen. Det har skapt en rekke problemer, og debatten går fortsatt om hvem som skal ha ansvar for hva. Etter 10 år har Nav funnet sin form. Tiden er inne til å vurdere forbedringer. Derfor vil Hauglie ha et forsøk knyttet til ungdom med nedsatt arbeidsevne og ordningen med varig tilrettelagt arbeid. Poenget er å finne ut av om utvidet kommunalt ansvar og større frihet for det lokale Nav-kontoret kan gi bedre tjenester og resultater for brukerne.

Fortsatt er det slik at kommunene har ansvaret for sosialhjelpen og staten for pensjon og folketrygd. Slik skal det være fortsatt. I forbindelse med kommunereformen er imidlertid regjeringen opptatt av gi kommunene økt ansvar. Går det bra med forsøkene som nå settes i gang, vil kommunene permanent få ansvar for disse ordningene.

Øker byråkratiet

NHO har fått det for seg at det Hauglie foreslår, vil øke byråkratiet.

– Det er en skuffende og nærsynt NAV-melding, der man i større grad legger opp til å øke byråkratiet i stedet for å legge til rette for god samhandling med tiltaksleverandørene, sier direktør for NHO Arbeid og inkludering, Johan Martin Leikvoll.

Nav kjøpte i fjor tjenester for 6,6 milliarder kroner fra private og ideelle tiltaksaktører og attføringsbedrifter. Leikvolls jobb er å tale sine medlemmers sak, men det får da være grenser for sneversyn og perspektivløst forsvar for status quo. Dagens system fungerer ikke godt nok. Det er ikke snakk om at attføringsbedrifter og private aktører skal vrakes. Mye taler for at det bør satses sterkere på attføringsbedrifter. Poenget er at de lokale Nav-kontorene skal fokusere på om de får folk ut i arbeide eller ikke. De skal telle arbeidsplasser, ikke tiltak.

Det er Nav lokalt som må finne ut av om de selv vil engasjere seg for å få folk i arbeid eller om de vil sette denne oppgaven bort til private eller ideelle aktører.

– Erfaringene viser at når Nav gjør jobben selv, øker kontakten med og kunnskapen om det lokale næringslivet, sier Hauglie.

Regjeringen er opptatt av privatisering og konkurranseutsetting der dette virker. Når det beste er at Nav engasjerer seg direkte for å skaffe folk jobb, må Nav selvsagt gjøre det. NHO forstår det nok. 

Annonse
Annonse