– Arbeidsgiver hadde ikke lov til å gi tilbudet, og SAFE burde aldri godtatt det

I et innlegg på sine nettsider legger leder for arbeidstakerorganisasjonen SAFE, Hilde-Marit Rysst, frem flere punkter hun mener beviser at kritikken fra Industri Energi, som har ledet til søksmål mot Norsk olje og gass (NOG) og NHO, er uriktig.

Der påstås det blant annet at påstandene om at enigheten mellom NOG og SAFE ikke er innenfor frontfaget ikke stemmer.

Det får leder for Industri Energi, Leif Sande, til å fyre på alle plugger. Hans regnestykke ser nemlig helt annerledes ut, og mener lønnsdifferansen mellom medlemmene som omfattes av oljeserviceoppgjøret og arbeidere for oljeboring og catering øker fra 25.000 til 34.000 om NOGs krav innfris.

I tillegg viser han til en klausul mellom NOG og Industri Energi, som sier at NOG ikke har lov til å forhandle med andre før forhandlingen med Industri Energi er over.

– Saksøkningen ligger ikke i at SAFE har godtatt en avtale. Det må jo de gjerne gjøre. Det ligger i at NOG har gitt dem et tilbud om en avtale. SAFE har forsåvidt lov til å godta en avtale, men det er ikke lov å tilby en.

– Men det er vanskelig å forstå at de har godtatt en slik avtale. De burde ikke godtatt det, slår han fast.

– Mye å gå på

Likevel valgte NOG denne uken å trykke på pauseknappen og forlate meklingen mellom de to, for å få gjennom en avtale med SAFE.

– Forrige uke fikk vi et oppgjør med NOG som utgjør 1,34 prosent. Det er en prosent lavere enn frontfaget. Og når de snakker om frontfaget, så snakker de om det som et tak, mens jeg snakker om det som et gulv. For vi har mye å gå på i den bransjen, i forhold til oppgjøret vi fikk forrige gang, sier Sande, og utdyper:

– Oljeservice er den gruppa som ligger etter de andre. Og vi har prøvd å ta igjen de andre i årevis, og vi har spist oss litt innpå. Da må du ha litt høyere tillegg enn de andre, slår han fast.

– Er det tolkningen av frontfaget - gulv eller tak - som er avgjørende?

– Det er nok ikke det som er hovedkonflikten. Men når det kommer til tallgrunnlaget:

1. De 3100 kronene de kommer med er ikke oppe i frontfagets rammer etter vår mening. Skulle du ha regnet frontfaget, så ville det vært omtrent 2600, slik som vi ser det.

2. Det andre er at vi har hatt en jobb nå år etter år, for å prøve å tilnærme oss de andre gruppene. Slik som LO sitt vedtak i forbindelse med oppgjøret, der står det helt klart at «grupper som ligger etter de andre sammenlignbare kan kreve ekstra tillegg.» Det er det vi vil markere.

– Selv om det er tunge tider i bransjen?

– Tja, tunge tider? Sjefene i Schlumberger og Halliburton øker 100 millioner kroner i året i lønn.

Forbannet

– For å si det sånn: det er såpass enkelt for meg, at dette er et for dårlig lønnsoppgjør for oljeservice, eller brønnservice, som de kaller det. Vi vil ha mer, er beskjeden fra Sande.

Han mener dette er det sannsynlig utfallet av SAFE-avtalen:

«De vi sammenligner oss med er oljeboring og forpleiningsbedrifter, altså catering.

De har, før oppgjøret, en gjennomsnittslønn på 618.216 kroner.

I olje- eller brønnservice har vi 592690 kroner, inklusive offshoretillegg og slikt.

Det utgjør en avstand på 25.000.

Etter oppgjøret vil denne avstanden øke til 34.000»

– Det er det vi er forbanna på.

Mer fleksibilitet? Det kommer ikke på tale!

Sande er klinkende klar på at de «må ha mer fra arbeidsgiver enn det som nå er på bordet.»

– Spesielt må vi ha noe som øker lønnstabellen. (...) Og så er vi helt allergisk mot dette: Det er ingen som er så fleksible i arbeidstiden - de går ikke 2-4 eller slike ting. De går tre uker på, tre uker av, står til disposisjon og sitter med telefonen og venter på å bli kalt ut. De teller timer på et årsverk. Og så kommer arbeidsgiver og sier at her skal det settes ned et utvalg som skal se på hvordan fleksibiliteten kan økes?! Det kommer ikke på tale. Det er den desidert mest fleksible gruppa vi har der ute.

– Nå skal vi i arbeidsretten og få underkjent resultatet.

Sande sier han regner med at meklingen er i gang igjen i løpet av en måneds tid, men vil ikke spekulere i sannsynligheten for at det blir streik.

– Det kommer jo an på humøret, og det svinger fram og tilbake tre ganger i døgnet, sier han avslutningsvis - i en litt lystigere tone.