Annonse
Foto: NTB scanpix

Milliarder til flyktninger

Strømmen av flyktninger til Europa er i ferd med å ende i en humanitær krise av formidable dimensjoner. EU framstår som en skygge av seg selv. Landene gjør som de vil. Og det er ingen tvil om at landene i Øst-Europa, på Balkan og Østerrike mener alvor med at de ikke vil ha hundretusenvis av flyktninger gjennom landene sine. I Makedonia bruker politiet tåregass mot flyktninger for å hindre at de tar seg over grensen. Om noen uker vil noen hundre tusen flyktninger sitte fast i Hellas under kaotiske forhold. Er det et land i EU som ikke et i stand til å ta hånd om den enorme strømmen av flyktninger, så er det Hellas med sin skakkjørte økonomi og økende sosiale problemer.

Regjeringen inviterte opposisjonen til møte i dag tidlig. Alle partilederne er enige om at det var et godt møte, men det kom ikke noe ut av det. Regjeringen legger fram sitt endelige forslag til innstramninger i asylpolitikken etter påske.

Det er tre typer innvendinger regjeringen har fått på forslaget om innstramninger i asylpolitikken. Noen mener vi har råd til å hjelpe flere enn det regjeringen legger opp til. Andre mener flere av innstramningstiltakene ikke vil virke, og i verste fall virke mot sin hensikt. Det tredje argumentet er at forsalget fra regjeringen bryter med menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen.

Opposisjonen har gitt beskjed om at de ikke vil stramme så kraftig inn når det gjelder familiegjenforening som regjeringen har foreslått. De vil heller ikke at enslige mindreårige asylsøkere bare skal få midlertidig opphold til de er 18 år og at midlertidig opphold skal være hovedregelen.

Bevare enigheten

Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er interessert i å bevare enigheten som er oppnådd. Derfor bør det ligge an til at regjeringen justerer en del av sine forslag slik at Ap kan godta dem. Så får Venstre og KrF gjøre som de vil.

Politikerne har viklet seg inn i flere selvmotsigelser og retorikk som ikke henger sammen. Regjeringens forslag er velegnet til å få flyktninger til å holde seg unna Norge, men det er nærmest en vaksine mot integrering. Hvis folk skal få midlertidig opphold eller sendes ut når de fyller 18 år, blir det ikke mye sving på integreringen. Erna Solberg snakker varmt om integrering i nyttårstalen, men så langt handler politikken primært om å begrense strømmen av flyktninger.

KrF gjentar sitt krav om at den poltikken som skal føres må være i samsvar med folkerettens forpliktelser. Ingen politikere sier de er rede til å bryte folkeretten, men de diskuterer ikke hva folkeretten betyr i praksis. EU har sluttet med å legge folkeretten til grunn for sin praksis. Angela Merkel er den eneste statslederen i EU som ikke har sluttet å snakke om folkerettens forpliktelser. Hun kan bli tvunget til å stenge grensene i løpet av noen måneder dersom ikke EU klarer å ta kontroll over situasjonen.

FNs høykommissær for flyktninger, en rekke humanitære organisasjoner og jurister som er eksperter på folkerett og menneskerettigheter mener regjeringens forslag til innstramninger bryter med folkeretten. De har gode argumenter.  Men meningene er delte om hva folkeretten egentlig forplikter til. Hanne Sophie Greve, som har vært dommer ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, mener folkeretten ikke krever at noen skal få permanent opphold. Poenget er at de skal få beskyttelse mot å risikere liv og helse så lenge de trenger det.

Flyktningkonvensjonen av 1951 la opp til at naboland skulle ta imot flyktninger. Men i tilleggskonvensjonen i 1967 ble asyl en rettighet til alle som flyktet fra krig og elendighet – en rett  til å søke beskyttelse der de ønsket. Derfor kan flyktninger i dag, med folkeretten i hånd, reise verden rundt og be om asyl der de ønsker å slå seg ned. Har de et beskyttelsesbehov, skal de få asyl.

Før vi vet ordet av det, har halve Hellas endt opp som en flyktningleir. Det ansvaret kan ikke Hellas bære. Det er et felles ansvar for Europa

Regjeringen kan ikke la være å ta på alvor kritikken som er kommet mot at Norge vil bryte folkeretten med de forslagene regjeringen har lagt fram. Det går selvsagt an å unnskylde seg med at «de andre gjør det også». Man vi må late som vi handler i tråd med internasjonale rettsregler når vi ikke gjør det.

Mens politikerne er fanget av de premissene de har lagt for forliket, løfter Carl I Hagen blikket og ser hva som er på gang.

Ødeleggende for Europa

Han slår nøkternt fast at det vil være ødeleggende for Europa om millioner av flyktninger skal bosette seg her. Systemene vil bryte sammen i de landene flyktningene vil slå seg ned. Han mener vi må gjøre mer for å hjelpe nærmere der de bor og at Norge ikke har vært rundhåndet nok. I valgkampen sa han vi bør bruke 10 milliarder av oljefondet for å hjelpe flyktninger. Nå sier han til Dagbladet at han mener vi bør bruke inntil 50 milliarder av oljefondet.

Hagen har flere ganger tatt til orde for å etablere norskdrevne asylmottak i Midtøsten eller Afrika.

– Alle som kommer til Norge burde bli sendt til et flyktningmottak som vi driver i for eksempel Tyrkia, Libanon eller Afrika. Jeg vil snakke med disse landene som får mye bistand, for eksempel Uganda. Vi kan si at skal dere fortsette å få bistand må dere akseptere at vi etablerer asylmottak, sier han.

Om Norge skal drive egne flyktningeleirer, er høyst tvilsomt. FN eller EU bør drive leierene. Norge kan bidra med store deler av finansieringen

UDI-direktør Frode Forfang mener dagens system for å ta imot flyktninger ikke fungerer som det skal. Han vil også at det skal etableres leirer nærmere der de bor, og så kan de enkelte landene ta imot flykninger derfra slik det i dag skjer med kvoteflyktninger.

Før vi vet ordet av det, har halve Hellas endt opp som en flyktningleir. Det ansvaret kan ikke Hellas bære. Det er et felles ansvar for Europa. 

Annonse
Annonse