Annonse
Foto: Erik Johansen / NTB scanpix.
Kommentar

En spesiell lederutfordring

Hans Christian Holte er skattedirektør i Norge. Les flere av hans synspunkt her

SYNSPUNKT: Jeg merker at hodet og kalenderen i 2018 i større grad fylles av internasjonale saker enn tidligere. Det er flere grunner til det. Mest grunnleggende dreier det seg om at det å gjøre jobben som Skatteetat – levere på samfunnsoppdraget – i økende grad avhenger av å håndtere den internasjonale økonomien.

Kapital og arbeidskraft er grenseoverskridende, trusler mot skattefundamentet og tiltak for å håndtere disse truslene likeså. Med utfordringer som stadig blir mer internasjonale, blir det også naturlig å bruke mer tid på internasjonale arenaer. Jeg skriver dette på vei til USA, hvor jeg blant annet vil møte amerikanske skattemyndigheter i Washington, og delta på en FN-konferanse om skatt og bistand i New York.

Hva holder deg våken om natta?

Vervet som leder av OECD-nettverket av skattedirektører er nok det jeg personlig vil bruke mest tid på av internasjonalt arbeid i året som kommer. Jeg har tidligere beskrevet i denne spalte møtet vi hadde i Oslo i fjor høst, hvor vi blant annet fikk 50 skattedirektører til å by på hva som var deres største (profesjonelle) bekymring – «hva som holdt dem våken om natta».  Nå er tiden inne til å legge planer for OECD-arbeidet på vårt nivå de neste par årene, gjennom styremøtene vi skal ha i 2018. Det mangler ikke på utfordringer til oss fra omverdenen.

Vi skal få det til enhver tid gjeldende regime til å virke best mulig i praksis, og vi skal gi faglig baserte råd om hvordan skatteregimet kan forbedres

Som DN skriver på lederplass denne uken (5.2), «Verdens skatteregime er ikke per i dag rigget for denne typen selskaper (multinasjonale teknologiselskaper). Derfor gjør overnasjonale myndigheter og organisasjoner som EU og OECD et viktig arbeid med å utrede nye regelverk som skal sikre like vilkår» Dette er politiske spørsmål, som vil behandles av G20-toppmøter, ministerrådsmøter, og i OECD-komiteer på mer politisk nivå. Likefullt er det en arbeidsdeling og en grenseflate mellom politikken og oss «doere» i skatteadministrasjonene, som skal gjennomføre politikken. Vi skal få det til enhver tid gjeldende regime til å virke best mulig i praksis, og vi skal gi faglig baserte råd om hvordan skatteregimet kan forbedres.

BEPS – OECDs tiltakspakke mot overskuddsflytting og erosjon av skattefundamentet – er et godt eksempel på dette samspillet. De 15 BEPS-tiltakene ble vedtatt politisk på OECDs ministerrådsmøte i 2013. Nå er vi i implementeringsfasen, både gjennom nasjonale politiske prosesser og praksis i skatteadministrasjonene. Hvordan vi kan lykkes best mulig med å implementere BEPS-tiltakene står sentralt på agendaen når jeg møter mine kolleger i OECD-nettverket. Hvordan håndterer vi den digitale økonomien? Hvordan forstår vi og implementerer vi de nye retningslinjene for internprising i multinasjonale konsern? Hvordan skal land for land-rapporteringen fungere? Dette er spørsmål som skatteadministrasjonene jobber med, spørsmål OECD-styret har på sitt bord.

Lederutfordringen

Og nå kommer jeg til lederutfordringen. Styret i OECDs skattedirektørnettverk teller 13 personer. Her sitter skattedirektørene fra Canada, USA, Chile, Frankrike, Nederland, England, Norge, Russland, Sør Afrika, India, Kina, Japan, og Australia. På tross av noen variasjoner og ulikhet i portefølje har vi alle et samfunnsoppdrag som er relativt likt; å sikre inngangen av skatter og avgifter i statskassen. I tillegg er jeg ganske trygg på at vi har en felles forståelse av at internasjonalt samarbeid er viktig for å løse mange av de store utfordringene vi møter.

Men derfra og videre er jeg mer usikker. Hva har vi egentlig felles? Hva er vårt minste felles multiplum av målsettinger? Og hvordan ønsker vi å jobbe sammen for å levere på disse målene? Dette vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg tror internasjonalt samarbeid er ganske avgjørende for å løse utfordringer av den typen DN skriver om i lederen sitert over, utfordringer som Stortinget har debattert denne uken. Og jeg tror veien for å virkelig lykkes med dette samarbeidet avhenger av mye. Vi må bygge samarbeidet på en felles politisk vilje, samtidig som vi basert på fagkunnskap finner frem til praktisk gjennomførbare løsninger. Vi må finne ut hva vi er enige om. Og vi må overvinne de barrierene som kan finnes mellom ulike kulturer.

Tvinges til endring

Det siste er ingen spøk å håndtere. Min vurdering er at OECD-styret for skattedirektører foreløpig har vært en relativt høflig og servil affære, nærmere diplomatiet enn det typiske styrerommet. Men de utfordringene vi nå må løse sammen vil tvinge frem endringer. Prosjekter som nevnte BEPS og automatisk utveksling av finansiell informasjon er løfterike, men representerer også en utfordring. De tvinger oss inn i konkret samarbeid, både operativt og strategisk. Det er vi ikke vant til. Og jeg merker det mange har påpekt: vi er forskjellige, vi verdens folk. Tittelen på Richard D. Lewis sin bok om emnet antyder at det kan være vanskelig: «When cultures collide: leading across cultures». Jeg ønsker meg det Difi fremhever som avgjørende i sin håndbok fra 2010: «Kulturell intelligens». Noen der ute som har gode råd på veien? Jeg tar gjerne imot tips.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse