Annonse
Nattehimmel i nord.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Synspunkt

Havet i nord – vår nye globale vekstarena

Ole Øvretveit er direktør i Arctic Frontiers, mens Owe Hagesæther er direktør i GCE Subsea. 

SYNSPUNKT: Den største veksten i norsk industri skjer i Nord-Norge, og samlet sett hadde regionen den høyeste veksten i Norge 2017. Med beslutningen om å bygge ut Johan Castberg-feltet går Statoil tungt inn i Barentshavet og investerer 49 milliarder kroner, men havet i nord rommer også en rekke grønne globale vekstmuligheter.

Norge er en havnasjon

De tre tradisjonelle havnæringene står for en betydelig andel av norsk sysselsetting og verdiskaping. Ifølge beregninger utført av Menon Business Economics var den totale verdiskapingen i havnæringene i 2014 på 760 milliarder kroner, mens sysselsettingen omfattet 256 000 personer. Som andel av næringslivets totale verdiskaping og sysselsetting samme år utgjorde dette henholdsvis 37 prosent og 14 prosent.  

Norge er en av verdens ledende nasjoner innenfor fiskeri og oppdrett, subsea og offshore energi produksjon, og innen maritim teknologi og skipsfart. Denne kompetansen bygget opp på et hjemmemarked, gir så i neste omgang et grunnlag for at disse næringene er store innen eksport av både kompetanse og produkter globalt.

Norge er både en havnasjon og en teknologinasjon. Vår offshore- og havindustri er i tet på en rekke områder, også på grønne industriløsninger som gir et lavere karbonavtrykk i næringsutviklingen til havs. Havområdene våre er fem ganger landterritoriet. 80 prosent av disse områdene er nord for polarsirkelen, og her – i det arktiske nord, er næringspotensialet stort innen sjømat, transport, mineraler og energi. Ikke minst er det forventninger knyttet til fornybar energi til havs.

Norge møter verden i nord, og den globale interessen for Arktis er stigende. Kina viser sammen med en rekke andre land i Asia stor interesse for arktiske problemstillinger og muligheter. I kalde hav- og landområder har norsk industri et fortrinn, og den globale interessen gir oss nå en stor mulighet for å vise frem norske industri- og energiløsninger for et globalt publikum.

Samarbeid nord-sør er avgjørende

De enorme havområdene i nord legger grunnlag for fortsatt vekst for Norge som havnasjon. Ressursene her, både tradisjonelle og nye, vil gi grunnlag for arbeidsplasser og vekst langs hele kysten. Det er viktig at utviklingen i nord ikke bare kommer miljøene i sør til gode. Bedrifter, klynger og samfunn i nord må ta en førende rolle i samarbeid med resten av landet. Samarbeid på tvers av fylkes- og regionsgrenser er en forutsetning for optimalisering av vekst. En effektanalyse som SSB har utarbeidet viser at bedrifter som deltar i klyngesamarbeid har høyere vekst i omsetning og sysselsetting enn bedrifter utenfor klyngene.

Havområdene våre er fem ­ganger land­territoriet. 80 prosent av disse områdene er nord for polarsirkelen

De mer modne klyngene i sør har mye å tilby, men også mye å lære av miljøer i nord. For at kompetanseoverføring skal skje og nye nettverk bygges er det viktig med gode arenaer der de ulike klyngene og miljøene møter hverandre og møter det internasjonale markedet sammen.

Viktig teknologioverføring

Med investeringene i Barentshavet vil mye skje både for nordnorsk næringsliv og for norsk næringsliv generelt. Men prosessen med å overføre teknologi fra petroindustrien til andre sektorer vil ikke bli satt vent av den grunn. Vi ser nå effektene av satsingen på teknologioverføring til andre havsektorer. Slik overføring fra norsk skipsteknologi og fra fiskeriteknologi og erfaring skapte grunnlaget for det norske offshoreeventyret på 1970-tallet og utover.

Nå er vi inne i et nytt skifte: Denne gangen fra offshore og subsea til havbruk og til fiskerier. Nordlaks sitt nye havanlegg som vil bli realisert utenfor Vesterålen, er et godt eksempel på nettopp dette. Konstruksjonene som skal plasseres ute på havet, blir større enn noen annet som er bygget tidligere. «Skipene» blir 430 meter lange og 54 meter breie, og vil romme 10.000 tonn biomasse, noe som tilsvarer to millioner laks.

Like spennende er satsingen på Vestlandet der teknologi utviklet i offshore- og subsea-næringen legger grunnlaget for det som kan bli en ny norsk energirevolusjon, vindkraft til havs. Statoils totale investeringer innen vindkraft til havs utgjør allerede om lag 20 milliarder kroner. Dette tilsvarer klimavennlig strøm til over én million europeiske husstander.

Norge med fortrinn i det grønne skiftet

Vi kan bruke disse utbyggingene til å vise frem og spisse en industri med lavt karbonavtrykk. Samtidig som videreutviklingen av teknologien kan skape grunnlag for vekst i nye sektorer, ikke minst innen offshore fornybar.  Skal vi nå togradersmålet er dette veldig viktig. Den globale interessen for nord er stigende. Det gir et samlet havnorge en arena der norske grønne teknologiløsninger kan spille en rolle globalt.

 

 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse