Annonse
Nordlys-safari har blitt populært de seneste årene. Nå bør også den lokale maten bli en naturlig del av turistopplevelsen i Nord-Norge, mener flere. Illustrasjonsfoto fra Lofoten. Foto: Johannes Groll / CC

Jakten på lokalmaten

Trude Borch er seniorforsker ved Akvaplan-niva og Agnete Ryeng er rådgiver i 2469 Reiselivsutvikling.

SYNSPUNKT: Mange av oss følger med stor iver med på TV-serien «Jakten på nordlyset» som portretterer de kreative, modige, arbeidsomme og litt gærne personene som satser på vinterturisme i nord. Utviklingen i vinterturismen i våre himmelstrøk har som vi vet vært formidabel. Da vi gjennomførte det som var det første større forskningsprosjektet på vinterturisme i Troms for 12 år siden var det 18 bedrifter som tilbød safariprodukter (nordlys og annet), i dag er det rundt 100. Som vi i nord har klart å levere opplevelser til de som jakter på nordlyset, må vi også lykkes i å levere tjenester til de som jakter på lokalmaten. Vi tror at volumet i antall gjester samt antallet bedrifter som leverer kvalitet i reiseliv- og lokalmatnæring i nord nå er utviklet til et nivå som gjør at det vil "ta heilt laust" innenfor matturisme. Dette er bakgrunnen for at siste dag av Arctic Frontiers, fredag 26. januar var satt av til et dypdykk i tematikken arktisk matturisme.

Norske myndigheter anser det som viktig å legge til rette for økt reiseliv i Nord-Norge. Det er en stadig økende bevissthet i reiselivsnæringen om betydningen av mat for å tiltrekke turister til et reisemål og det er derfor også en uttalt målsetting om økt bruk av lokal mat i reiselivssatsingen, matturisme. Vi vet at mat er svært viktig for turistene, og at det har stor betydning for hvor fornøyd de blir etter et ferieopphold i nord. Da snakker vi om lokal mat og drikke av høy kvalitet innpakket i ekte og god historiefortelling. Mat er viktig, ikke bare på spisesteder, men også i andre sektorer som transport, overnatting, aktivitet, attraksjon, arrangement og shopping (matsuvenirer). Til tross for at mat ofte ikke er hovedmotivasjonen for valg av Nord-Norge som reisemål, så er det som nevnt av stor betydning for turisters tilfredshet med en reise. En økt satsing på lokalmat vil styrke en destinasjons attraksjonskraft, føre til økt gjenbesøk og positiv omtale ("word of mouth" effekt) og resultere i økt omsetning pr gjest.

Et større innslag av lokal mat og drikke vil også kunne ha positive miljømessige implikasjoner gjennom mindre transport og reduserte utslipp av klimagasser, redusert mengde søppel fra emballasje, ferskere mat (mattrygghet), og økt innsyn i matvarers opprinnelse for turistene. I tillegg vil formidling knyttet til lokal mat kunne bidra til økt kunnskap om og ansvarlighet for det Arktiske naturmiljøet blant tilreisende turister.

Fra tidligere prosjekter så vet vi noe om muligheter og barrierer knyttet til satsing på matturisme i nord. Potensialet for en økt satsing på matturisme i nord ligger i at regionen kan by på et vell av råvarer som er produsert i rene omgivelser. Dette inkluderer villfisk (marint og ferskvann), oppdrettsfisk, landbruksprodukter samt ville bær, sopp og urter. Hurtigrutens satsing Coastal Kitchen er et strålende eksempel på utnytting av dette potensialet. En annen styrke er at regionen har mange dedikerte matprodusenter og innovative kokker. Barrierer for økt satsing på matturisme kan være knyttet til skala (småskala produksjon og utfordringer knyttet til å levere volum), mangel på gode distribusjonssystemer for de små mataktørene, mangel på offentlige virkemidler som går på tvers av mat- og reiselivssektorene samt et matregelverk som i liten grad er tilpasset reiselivsnæringen. Når det gjelder det siste så vil en realisering av planene om økt satsing på matturisme ikke kunne finne sted uten en endring/tilpassing av lover og forskrifter som regulerer høsting, videreforedling og omsetting av råvarer i Norge. Dette gjelder eksempelvis for destinasjonen Svalbard.

I 2015 ble Matlovens virkeområde utvidet til å også gjelde Svalbard og Jan Mayen men ingen at matlovens forskrifter er gjort gjeldene. I 2016 ble Havressursloven utvidet til å omfatte landterritoriet på Svalbard. Loven hjemler bl.a. forskrift om kjøperegistrering og forskrift om landings- og sluttseddel som regulerer landing av fangst samt drift av fiskemottak. Heller ikke disse forskriftene er til nå gjort gjeldende for Svalbard. En tredje viktig lov Fiskarsalgsloven er gjort gjeldende for havområdene rundt Svalbard men ikke for landterritoriet. Ifølge denne loven er det forbudt å omsette, eksportere eller tilvirke fisk utenom et registrert salgslag. I masterplanen for reiseliv på Svalbard heter det: "Det skal jobbes for å etablere betydelig bedre tilgang på lokale råvarer slik at aktørene kan utvikle bedre og mer bærekraftige matopplevelser på Svalbard". Det er imidlertid en erkjennelse i destinasjonen om at det er et stykke å gå for at man lykkes i dette. Nevnte Masterplan fremhever også følgende: "All kultur, mat og opplevelser som selges (på Svalbard) oppfattes ikke nødvendigvis som autentisk og med lokal tilhørighet". En god del av råvarene som benyttes i serveringsbransjen i Longyearbyen er fra Arktis (nordlige deler av Norge, Sverige og Finland) mens innslaget av råvarer fra Svalbard er relativt lavt. Leder for det Svalbard Kulinariske Nettverk deltok på arrangementet Arctic Culinary Tourism for å fortelle om hvordan de nå jobber med matturisme på øygruppa i nord.  

Dagskonferansen om Arktisk matturisme på Arctic Frontiers sin siste dag var arrangert av Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, Innovasjon Norge Arktisk, Troms Fylkeskommune, Fylkesmannen, Kompetansenettverk for matprodusenter i nord, Råfisklaget, Sjømatrådet i samarbeid med Arctic Frontiers. I underkant av 100 personer fra matnæring, reiseliv, forskning og offentlig forvaltning deltok. Vi ser på dette som en kick-off for videre samarbeid for å utnytte det store potensialet som vi har for å tilby spennende matopplevelser til turister som besøker det nordlige Norge.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse