Annonse
Illustrasjonsfoto. Foto: Unsplash

Kan vi unngå «Hothouse Earth»?

SYNSPUNKT: For nesten 50 år siden, publiserte tankesmien Romaklubben, rapporten «Limits to Growth». Den advarte om en økologisk og økonomisk kollaps i det 21. århundret, dersom den økonomiske veksten fikk fortsette i samme tempo, uten at man tok hensyn til klimaet.

Likevel er det nøyaktig det som har skjedd. Ifølge nyere forskning fra Romaklubben – som det refereres til i den siste rapporten fra FNs klimapanel – styrer verden i retning av en katastrofe.

Mange feiltolket «Limits to Growth» som et angrep på uhemmet økonomisk vekst. Rapporten argumenterte imidlertid bare for at hvis man valgte å forfølge veien mot uhemmet vekst, så ville det være nødvendig med komplementære retningslinjer – inkludert finansiering – for å bevare jordklodens begrensede livsstøtte-systems. 

Dette rasjonale ble ignorert. I stedet fortsatte man å forfølge uhemmet økonomisk vekst, uten å ta hensyn til klima-konsekvenser. Det har riktignok gjort det mulig å iverksette omfattende tiltak for å redusere fattigdom, forlenge levealder og øke velstand. Men grunnverdiene i samfunnet og jordklodens motstandsdyktighet har betalt en høy pris.  

I løpet av det siste tiåret, har forskere konkludert med at vi befinner oss inn i en ny geologisk epoke – Antropocen – der menneskelig aktivitet, særlig økonomisk fremgang, utgjør den viktigste virkningen på klima og miljø. Jordklodens livsstøtte-system endres raskere enn noen gang. 

Akkurat nå – når vi virkelig trenger et sterkt globalt samarbeid, er vi vitne til at mange land omfavner nasjonalisme, isolasjonisme og handelsbeskyttelse. 

Klimaendringer representerer en åpenbar og aktiv trussel. Temperaturene trenger ikke å stige mer enn to grader over før-industrielle nivåer, før jordkloden skyves mot det irreversible scenarioet «Hothouse Earth» – en «drivhus-klode». 

Hvis det skjer, vil temperaturene være flere grader varmere enn i dag, havnivået vil stige betraktelig og ekstremvær vil blir mer vanlig – og mer ødeleggende – enn tidligere. 

Det er imidlertid mulig å unngå dette. Da Romaklubbens feiret sitt 50 års-jubileum, oppdaterte de datamodellen «World 3» i rapporten «Limits to Growth». Den såkalte «World 3»-simulatoren kan – ved hjelp av sosiale og økonomiske data fra de siste fem tiårene – tilby nye prediksjoner om den fremtidige betydningen av menneskelig aktivitet.  

Vi baserer vår analyse på FNs klimamål, som ble vedtatt av verdens ledere i 2015. De 17 målene inkluderer sosiale aspekter som å avskaffe fattigdom og fremme bedre helse, så vel som viktige miljøtiltak, inkludert beskyttelse av havområder og utrydningstruede arter og reduserte klimagassutslipp. For å fastslå om verden er i stand til å nå disse målene innen fristen i 2030, har vi tenkt ut fire scenarioer; fra «business-as-usual» til total økonomisk transformasjon. 

Analysen viser at scenarioet med «business-as-usual» verken vil sikr tilstrekkelig framgang mot å nå FNs klimamål eller et mer bærekraftig klima innen 2030. Da er det kanskje ikke overraskende at scenarioet preget av raskere økonomisk vekst også vil utgjøre en alvorlig trussel mot et bærekraftig klima. 

Men selv et tredje scenario, med strengere retningslinjer for å beskytte miljøet, vil utgjøre en trussel mot jordklodens stabilitet. 

I hvert av disse scenarioene, kan befolkningens velstand forbedres på kort sikt, men vil fullstendig undergraves i det lange løp, ettersom vi tråkker over planetariske grenser og vippepunkter. 

Det er kun ett scenario som kan forbedre befolkningens velstand på en måte som er bærekraftig for miljøet – «transformasjonsendring» basert på et skifte mot mer ukonvensjonelle retningslinjer og forhåndsregler. I vår analyse inkluderte vi fem områder hvor slike endringer vil være spesielt viktige. 

 

  • Det er – i tråd med en ny rapport fra FNs klimapanel – behov for eksponentiell vekst innen fornybar energi dersom verden skal halvere de totale utslippene for hvert tiår etter 2020. 

  • Bærekraftig matproduksjon må styrkes betraktelig. Å mette nesten ti milliarder mennesker innen 2050, krever en radikal endring av dagens matsystem, med en årlig økning på 1 prosent innen bærekraftig intensivering. 

  • Utviklingsland trenger nye utviklingsmodeller; Kina, Costa Rica, Etiopia og Sør-Korea har allerede utviklet gode modeller med vekt på bærekraftighet. 

  • Verdenssamfunnet må sørge for en drastisk reduksjon i sosial ulikhet. De 10 prosent rikeste må ikke kontrollere mer enn 40 prosent av totale inntekter. 

  • Deretter må vi stabilisere den globale befolkningen gjennom betydelige investeringer i universell utdanning, likestilling, helsesektoren og familieplanlegging. 

 

Vi påstår ikke at dette er en endelig liste over hvilke transformerende reformer verden trenger. Men vårt nøkkelbudskap er at den eneste måten vi kan balansere vekst og bærekraftighet på, er gjennom strukturelle og samfunnsmessige endringer på et globalt nivå. 

Den gode nyheten, er at vi tror det endrings-scenarioet vi har foreslått her, er mulig. Vi ser allerede tegn til at markedskrefter kan stimulere en ny energirevolusjon; en som vil være både teknologisk gjennomførbar og økonomisk attraktiv. Teknologi som støtter et bærekraftig jordbruk er allerede på markedet; omlag 29 prosent av alle bønder bruker en form for bærekraftig jordbruksteknologi. Og på et globalt nivå har vi nådd «barnetoppen», så antallet barn er ikke lenger stigende. 

Men det gjenstår omfattende politiske barrierer med tanke på fornybar energi, og i enda større grad når det gjelder å redusere ulikhet. For å skape et mer dystert bilde; i løpet av de tre årene verdens ledere har vært enige om å følge FNs klimamål, har man sett en gryende skepsis mot multilateralisme. 

Akkurat nå – når vi virkelig trenger et sterkt globalt samarbeid, er vi vitne til at mange land omfavner nasjonalisme, isolasjonisme og handelsbeskyttelse. 

De fleste rasjonelle analytikerne vil enes om at det å holde jordkloden frisk nok til å støtte en gryende økonomi i det lange løp, er en god investering. Men slik langsiktig tenkning, fører dessverre ikke alltid til politisk suksess. For å beskytte planeten vår – og dermed sivilisasjonen – er det viktigere enn noen gang at vi lytter til stemmer fra tankesmier som Romaklubben. 

Johan Rockström er professor og tidligere direktør ved forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre ved Stockholm Universitet. Jørgen Randers er professor emeritus ved handelshøyskolen BI. Han var også leder for det såkalte Lavutslippssutvalget fra 2006. Per Espen Stoknes er førsteamanuensis ved handelshøyskolen BI og vararepresentant til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne. 

Oversatt fra engelsk av Ingrid Lerø. ©Project Syndicate, 2018. www.project-syndicate.org

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse