Annonse
Knut Arild Hareide har samarbeidet lenge med den borgerlige regjerinen, men ser nå etter andre allianser for Krf. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kommentar

KrF og høyresiden

SYNSPUNKT | Valget KrF skal ta fredag engasjerer og interesserer mange, inkludert meg, fordi det viser oss så tydelig polariseringen i samfunnet i disse tider. På mange måter er det som skjer i KrF et bilde på hvordan tilstanden er i verdens mektigste land USA. Og det skjer i full åpenhet.

Her i Norden er vi blitt så liberale at Kardemommeloven har tatt over for moral og synd, for du kan gjøre som du vil, bare du ikke trakasserer andre. Det er slik vi vil ha det i et sekulært samfunn som Norden, uten Gud.

Lille mektige KrF gir oss «et lite stykke» USA midt i vårt eget land, der den konservative kristne høyresiden har uforståelig stor makt.

De er, slik Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband, formulerte det en gang «ikke imot abort, men for livet». De er ikke mot homofiles rettigheter, «men for ekteskapet mellom mann og kvinne».

I USA hevder de kristenkonservative å ha fått innsatt flere presidenter, deriblant Donald Trump. Ikke fordi de liker Trump noe særlig, men fordi han var mer imot abort enn Hillary Clinton, for å ta et eksempel. Abortmotstanderne i USA har vunnet seier på seier, og bruker Bibelen som våpen. Faktisk er de så overbevisende og mektige at presidenter som George Bush og Ronald Reagan snudde opp ned på sitt syn om abort etter møter med dem. De snudde, høyst sannsynlig for å kunne vinne valget.

Det noen av oss håper mest på, er at han vet noe ingen andre vet

Erna har lært sin lekse, og derfor lukker hun ørene for sine venner i regjeringen for å lytte til KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

Kun derfor, ikke fordi hun plutselig er blitt abortmotstander.

Det som har skurret med den kristne høyresiden er at de ofte har en beinhard framtoning, og det ser man blant annet i det at flere abortleger er drept i USA, av bibeltro kristne. Bibelen snakker hele tiden om ydmykhet. Det var Fantomet som snakket om å være hard mot de harde. Når Kjell Ingolf Ropstad trekker frem abort-kortet og serverer Erna, ja da vet han veldig godt at han trekker et kort han vil vinne på, selv om han er oppriktig, og selv uten å nevne med et ord det faktum at Hareide må gå om han taper og at Ropstad selv vil overta. Det vet jo alle, sånn er det. Ropstad er en fin fyr, ikke noe galt om han, men dette er et knallhardt spill, slik det er mellom republikanerne og demokratene i USA.

Vi befinner oss i Norge og ikke i «God’s Own Country». Knut Arild Hareide var på mange måter dømt til å tape til slutt, selv om det røde Norge holdt «det blå» KrF på pinebenken lenge. Det skyldes nok utelukkende at Hareide er godt likt blant sine egne og det faktum at Norden er blitt sekulært.

Fredag får vi «et lite stykke USA» i det fredelige og ugudelige landet langt mot nord. Spotlighten fra rekordmange medier kommer til å lyse over landsmøtet, hvor valget ventes å være tatt før kl. 18.

Det uforståelige er at Hareide fortsatt snakker om et håp, om å ikke gi opp, om å vinne, selv om han som kommer fra det innerste bibelbeltet på Bømlo vet mer enn noen andre at han er dømt til å tape, fordi «de andre» ikke vil gå på kompromiss med sin tro.

Fryktelig spennende blir det i alle fall, for Hareides ro og overbevisning hvor han forteller oss at han kan fortsatt vinne, om å ikke gi opp, er enten et varsel om naivitet, vestlandsk stahet eller det noen av oss håper mest på, at han vet noe ingen andre vet – kanskje bortsett fra Gud.

Jeg håper på det siste, for jeg tror på å stå opp for de svakeste i samfunnet, på rettferdighet, mindre ulikhet og at historien vår ikke blir solgt til utlandet. Jeg tror det også handler om Gud, like mye som det de blå snakker om. Min tro er like riktig som deres tro, selv om de vinner halve kongeriget, og skaper splittelse i sitt eget parti når de går imot sin egen partileder. Det siste er konturene av en ny strid, som man først får se konsekvensene av etter fredag.

Uansett utfall, mens dette pågår rusler medmennesker rundt i kommunale leiligheter med 6000 kr å leve for i måneden, og antallet fattige barn i vårt eget land fortsetter å øke. Nylig gikk mange mennesker i demonstrasjonstog i Kristiansand mot utflagging av Color Line og frykt for sine arbeidsplasser. De håper på Hareide og ber om et mirakel på fredag.

Svein Inge Olsen er leder for Protestfestivalen.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse