Synspunkt
Splittelse gir styrke
Litt av et paradoks: Jo mer splittet og kaotisk KrF og Frp blir, jo sterkere kort får de i de forestående regjeringsforhandlingene, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.
ANALYSE: Sannsynligheten er fortsatt størst for at de ikke vil spille så hardt at forhandlingene havarerer, men usikkerheten er økt.
Da Kristelig Folkepartis ekstraordinære landsmøte i begynnelsen av denne måneden stemte for å starte regjeringsforhandlinger med Høyre, Frp og Venstre, tok de fleste det for gitt at det ville bli en ny fireparti-regjering – en regjering med et stabilt flertall bak seg i Stortinget slik at den kunne styre trygt frem til stortingsvalget i 2021.
Etter denne uken er det litt mindre sikkert at Erna Solberg vil lykkes med den historisk viktige samlingen av partiene på ikke-sosialistisk side. Både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan tenkes å si nei til alle tenkelige utkast til regjeringsplattform. Spesielt sannsynlig er det ennå ikke. Statsminister Erna Solberg har denne høsten vist at hun har en sterk vilje til makt. Det er et flertall i alle fire partier for å få til en firepartiregjering. Da bør det også bli slik. I politikken er det nesten alltid slik at man finner løsninger, dersom viljen er stor nok.
Mer labile
Det nye denne uken er at det har vist seg at både KrF og Frp er enda mer labile enn antatt. Sannsynligheten øker for at de mindretallene i begge partier som er skeptiske til, eller i mot, regjeringssamarbeid, kan bli snudd til flertall.
KrF først: Partiet fikk en dårlig mandag, da VG publiserte en grundig artikkel om maktspillet frem mot landsmøtet. Artikkelen blir tolket ulikt avhengig av politisk ståsted, men det vesentlige i denne sammenheng er at den førte til at den rød siden i KrF mistet noe av tilliten til nestleder, og kommende forhandlingsleder, Kjell Ingolf Ropstad. De mener at han drev med skittent spill fordi han inviterte Ap og Høyre inn i en budkamp om endringer av abortloven. Partiledelsen var på forhånd enige om at de skulle be de andre partiene om å holde seg unna KrFs interne prosess. Årsaken er at det både er uryddig og umulig å foregripe resultatet av forhandlinger om en regjeringsplattform. Bekreftelsen er kommet i etterkant. KrF kommer ikke til å få så stort gjennomslag i abortspørsmålet som Ropstad ga inntrykk av.
Det er KrFs landsstyre som skal godkjenne utkastet til regjeringsplattform, og i landsstyret er det rødt flertall. Slik det også er i en nylig oppnevnt referansegruppe for forhandlingsdelegasjonen. En liten del av dette flertallet er så sinte på Ropstad at de mener regjeringsforhandlingene bør stanses. Flertallet av de rød mener at Ropstads maktbruk ikke var så alvorlig at det rokker ved forpliktelsen til å gjøre et ærlig forsøk på slutte seg til Solbergs regjering. Knut Arild Hareide er anfører for den delen av det røde flertallet som foreløpig vil bygge opp under Ropstads autoritet. Det er ikke måte på hvor vakkert Hareide snakker om sin nestleder for tiden – på tross av at alle vet at han har følt seg utmanøvrert.
Årsaken er åpenbart at Hareide nå vil gjøre sitt for å unngå at KrFs reelle splittelse også blir formell. Han vil forsøke å lege sårene etter høstens kamp. En bivirkning er at han kanskje er i ferd med å gjenvinne litt autoritet på den blå siden. Samtidig kan han ikke gå for langt i blå retning, fordi han også må ta hensyn til de rød som i økende grad mener at høstens beslutningsprosess var preget av så mange tyvtriks at man ikke trenger å respektere resultatet.
Utfordring
Lederen, som på landsmøtet sa at han ville gå av, sitter kort og godt nå i en posisjon der det er han som bestemmer om KrF kan godta utkastet til regjeringsplattform. Erna Solberg vet at hun må gi nok i forhandlingene til at Hareide mener at han kan selge det til et ganske stort flertall av de røde i partiet. Det er ingen liten utfordring.
Konsekvensen er at Kristelig Folkeparti kommer til å få langt bedre gjennomslag i regjeringsforhandlingene enn Venstre fikk i fjor. Partiet er skadeskutt og splittet, derfor må det få mye. Vi fikk en liten forsmak tirsdag kveld, da KrF fikk flyttet på drøyt fire milliarder kroner i avtalen om statsbudsjett for neste år – uten at det ble innført noen nye upopulære kutt eller avgifter.
Erna Solberg må levere en avtale som også Listhaug godtar
Det eneste dramaet rundt høstens budsjettforhandlinger oppsto etter at de i realiteten var over. På gruppemøtet der Fremskrittspartiet formelt skulle godta avtalen, valgte ni av 12 å stemme i mot. De truet med budsjettkrise – ikke først og fremst på grunn av budsjettavtalen, men fordi de var så grundig lei av å bli herset med av KrF.
Tidligere den dagen hadde Kristelig Folkeparti provosert Frp ved å overkjøre regjeringspartiene i stortingssalen. Ganske overraskende ble det flertall for å stramme inn tax-free ordningen fra 2020. Selv om ingen kan være overrasket over at KrF er i mot billig vin, ventet alle regjeringspartiene seg at KrF ville skyve dette spørsmålet foran seg til de forestående regjeringsforhandlingene. Nå følte de seg rett og slett fintet ut.
Hendelsen kom på toppen av en høst der halvparten av KrF har brukt det forferdelige Frp som hovedargument for å gå til venstre. Frp’erne er blitt utsatt for både overforenklinger og usaklige angrep uten at de har fått lov av partiledelsen til å forsvare seg. Nå ønsket åpenbart Frp å slå tilbake. Stortingsgruppen ville minne de andre partiene om at også Fremskrittspartiet ofrer noe på regjeringssamarbeidets alter. Offeret kan ikke bli for stort.
Lojalt
Det er landsstyret i Fremskrittspartiet som skal godkjenne utkastet til ny regjeringsplattform. Normalt er landsstyret lojalt til Siv Jensen. Dersom hun sier at avtalen er god nok, kommer flertallet i landsstyret til å godta det. I hvert fall var det slik før. Nå er Sylvi Listhaug blitt konstituert nestleder. Det innebærer at hun blir med i forhandlingsdelegasjonen og skal være med å gi landsstyret en anbefaling.
Listhaug er blant dem som tenker at Frp kunne klart seg like bra utenfor regjering. Hun vil derfor stille større krav til gjennomslag enn det Siv Jensen gjør. Dersom hun skulle komme til at utkastet til regjeringsplattform ikke er godt nok, er det meget sannsynlig at landsstyret vil følge henne. Ikke nødvendigvis fordi de er enige med henne, men fordi de er redde. Listhaug vil i så fall lansere en linjekamp i Frp, og den vet alle at hun kan vinne, selv om hun i dag ikke har flertall i partiet.
Konklusjon: Erna Solberg må levere en avtale som også Listhaug godtar.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
