Annonse
Dagen for det store krasjet. 15. September 2008 gikk The Lehman Brothers konkurs, noe nyhetstickeren på Times Square i New York også fikk med seg. Foto: REUTERS/Joshua Lott/File Photo.
Kommentar

Står vi bedre rustet i dag ti år etter finanskrisen?

Arturo Bris . Bris er er professor i økonomi og finans ved den internasjonale handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits. Han er også leder for IMD World Competitiveness Center.

SYNSPUNKT: 7. september 2008 kunngjorde det amerikanske finansdepartementet at de to halvoffentlige boliglånsgigantene, populært kalt Fannie Mae og Freddie Mac, ble satt under administrasjon av myndighetene.

Begge selskapene var teknisk sett misligholdt fordi de ikke klarte å innfri forpliktelsene sine.

En uke senere, 15. september, ble en av verdens største og mest suksessfulle investeringsbanker – Lehman Brothers – saksøkt for korrupsjon av en føderal domstol i New York.

Det er ti år siden disse hendelsene utspilte seg og trigget den verste finansielle og økonomiske krisen noensinne.

På det tidspunktet var jeg en relativt erfaren finansprofessor og hadde sannsynligvis utdannet noen av de skyldige, og definitivt mange av ofrene, for den påfølgende krisen.

10 år etter ser verden annerledes ut: Investeringsbanker fungerer ikke på samme måte som før, reguleringene er styrket og forbedret, finans-landskapet har endret seg dramatisk – både med tanke på spillere og atferd og enkelte land har misligholdt statsgjeld.

Hva har jeg lært de siste 10 årene?

1. Den neste krisen vil bli annerledes. Kollegaen min, den avdøde professoren Stewart Hamilton, pleide å si – selv før 2008 – at «Jeg har sett for mange kriser i mitt liv og dette vil ikke bli den siste». Kriser oppstår og en dag vil vi rammes på nytt.

Men kriser gjentar ikke seg selv, så den neste kollapsen vil bli annerledes.

Vil den forårsakes av Kina? Av geopolitiske hendelser? Av hvordan finansmarkedene er regulert i ulike land?

Alle mennesker lider nemlig av en bekreftelsestrang, derfor vil mange av oss påstå at vi så krisen komme med en gang den inntreffer ...

Men nesten ingen, kun svært få personer, forutså kollapsen til Lehman Brothers og ettervirkningene av det.

2. Krisen i 2008 var en finanskrise, ikke en finansiell krise. I dag er det viktigere enn noen gang at direktører forstår økonomiske prinsipper og mestrer økonomiske verktøy. Man har derfor sett en signifikant endring i hvilke ferdigheter som forventes av toppledere.

Det gjenspeiles både i pensumet for masterprogram innen økonomi og ledelse, og ved strengere krav til ledertrening versus ferdighetstrening.

Vi tror imidlertid at dette er et feiltrinn. Det var menneskene som feilet i 2008, ikke verktøyene vi bruker.

Det var mangelen på kunnskap om finansprodukter og risikohåndtering hos lederne som manglet, ikke kraften av finansteori som verdsetter sikkerhet og optimaliserer porteføljer.

3. Makroøkonomi og finans er viktig. Frem til 2008 ignorerte de fleste økonomiske modellene finanssektoren, og de fleste finansmodellene ignorerte de makroøkonomiske prinsippene som underbygger rentenivå og risikotillegg.

Det var en feiltakelse.

Finanssektoren er ikke som olje- og gassindustrien, varehandel- eller teknologisektoren. Den har betydelige implikasjoner for hvordan den overordnede økonomien fungerer, og finansiell ubalanse kan ha multipliserende effekter på den reelle økonomien.

De siste ti årene har akademisk forskning gjort store fremskritt når det gjelder å forstå disse sammenhengene. Nå erkjenner vi at finanssektoren kan fungere som en overføringsmekanisme som overfører «sjokk» fra et land til et annet, slik tilfellet var da en boliglånsboble i USA trigget en finanskrise i Europa.

4. Regulering bidrar til å forhindre tidligere kriser, ikke de neste. Mange av oss er enig om at det ikke burde vært mer, men langt bedre regulering før 2008. Likevel har ettervirkningene av Lehmans kollaps dessverre medført en overflod av nye regler: Basel III, den såkalte Dodd Frank-loven i USA, flere europeiske direktiver, regler som påvirker kredittvurderingsbyråer, trygdeytelser, verdipapirer, finansmarkeder, betalingssystemer og så videre …

Nå vet vi, at hvis disse reglene hadde vært innført allerede i 2000, så ville verden sett annerledes ut. Men fordi markeder beveger seg raskere enn reguleringsmakten, vet vi også at vårt nye regelsett ikke vil klare å forhindre den neste krisen.

Kriser gjentar ikke seg selv, så den neste ­kollapsen vil bli annerledes

5. Hvis det er et produkt, et selskap eller en teknologi du ikke forstår, er det mest sannsynlig din egen feil. Den mektige forretningsmannen Warren Buffett har sagt at: «hvis jeg ikke forstår et selskap, så investerer jeg ikke i det». Hvis man ser det sitatet i sammenheng med hendelsene i 2008, vil mange kunne rettferdiggjøre overskridelsene forårsaket av kompliserte finansielle innovasjoner og gjenkjøpsavtaler. Vi forstod dem ikke, og på et tidspunkt kontrollerte de oss mer enn vi kontrollerte dem.

Jeg er imidlertid uenig i dette. Direktører har en plikt til å lære seg, forstå og stille spørsmål når de opplever uklarheter knyttet til nye produkter og teknologi. Kompleksitet kan ikke være en unnskyldning. I de kommende årene vil komplekse teknologier – blokkjeder og kunstig intelligens – skape nye bedriftsmodeller.

Ledere må for all del gjøre det som trengs for å mestre dette.

6. Krisen i 2008 var en verdikrise. Og verdier kan bare gjenopprettes via utdanning. Som vi ofte sier i forelesninger: «Det er mange fæle folk der ute».

Metoder for risikohåndtering og prinsipper for eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å forhindre at mennesker med dårlige hensikter forgifter hele organisasjoner. Men det er en umulig oppgave, med mindre vi samtidig sørger for at de menneskene vi utdanner får med seg et grunnleggende verdisystem. Utdanning er det beste verktøyet mot korrupsjon.

7. Lytt til magefølelsen. Dette er en veldig personlig observasjon. Tankesettet vårt har endret seg gjennom de siste tiårene og vi vier mer oppmerksomhet til instinktene våre. Det er ikke lett å peke ut en sleip og uærlig direktør eller en ineffektiv leder på individnivå. Men det blir veldig tydelig når organisasjoner er dysfunksjonelle og risiko ikke håndteres optimalt. Vi har lært å si ifra når vi opplever ledere preget av for høy grad av selvtillit, arroganse og overmot.

Vi kan ikke spå fremtiden, men vi er uten tvil bedre rustet til å håndtere det fremtiden kan bringe.

Oversatt fra engelsk av Ingrid Lerø. 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse