Annonse
Coop fremheves av forfatterne som et vellykket samvirke. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Synspunkt

Fremtidens eierskap

Av adm dir i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein og daglig leder i Samvirkene, Janne Log.

SYNSPUNKT. Samvirkene har lang tradisjon i å løse store samfunnsutfordringer. Etter krigen, var det, for eksempel, mangelen på boliger. 

Det ble i stor grad løst ved at folk gikk sammen og etablerte boligsamvirker som OBOS og NBBL.

Samvirke et eierskap som er godt egnet for å møte flere av de store utfordringene vi står overfor, ifølge en rapport fra Agenda utført på vegne av Norsk Landbrukssamvirke.

Og det norske folk er enig, det viser resultatene fra Ipsos store omdømmekåring. Tre av de fem bedriftene som har best omdømme er samvirkeeid; Coop (1), Tine (2) og Felleskjøpet (5).

Undersøkelsen viser at særlig de unge tror på samvirke som eierform.

Samvirke betyr langsiktig og spredt eierskap – og samvirker opprettes for å møte et behov.

Det betyr at investeringene ikke bare vurderes i forhold til hva som er lønnsomt på kort sikt, men også hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner.

Agenda peker særlig på utfordringer som bærekraft, økende ulikhet og dermed ustabilitet og større velferdsutfordringer.

Bærekraftsutfordringene er ulike i de ulike sektorene. Bærekraftig om stilling betyr å utfordre både produkter og produksjonsmåter virksomheten lever av i dag, for å finne mer bærekraftige produkter og produksjonsmåter som er mer bærekraftige.

Dette er krevende, langsiktig arbeid – og det krever langsiktig eierskap. Samvirke er langsiktig eierskap.

En annen stor utfordring, er økende økonomisk ulikhet. Det har blant annet ført til protestvalg og politisk ustabilitet.

Det er flere drivere til økt økonomisk ulikhet. Forfatter av boka «Innleid og underbetalt – undercover i et arbeidsliv uten rettigheter», James Bloodworth, gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon og Uber.

I følge Bloodworth stiller Uber krav til sine sjåfører som om de var ansatte, men helt uten å gi dem rettighetene arbeidstakere normalt har – som sykepenger, pensjonssparing og feriepenger.

Selskapet har flyttet hele risikoen over på sjåførene og skattebetalerne. Amazon betalte lav lønn, ga svake rettigheter til sine ansatte og underla dem et svært strengt kontrollregime.

I tillegg bruker de nulltimerskontrakter som innebærer at antallet arbeidstimer varierer fra uke til uke.

Disse gjør det vanskelig å planlegge egen økonomi, samtidig som de har en disiplinerende og kontrollerende effekt blant de ansatte som må konkurrere om betalte timer.

Plattformselskaper er godt egnet for å eies av brukere av plattformen. Samvirkeeide plattformselskaper innebærer et mye bredere eierskap og dermed bidra mindre ulikhet.

En tredje utfordring er den store økningen i behovet velferdsoppgaver framover. Velferdsstaten får stadig flere ulike brukere, og tjenestene må virke sammen til fellesskapets beste.

Vi trenger flere aktører, som et supplement til en stor offentlig sektor, som kan levere velferdstjenester. I et samvirkeforetak er det medlemmene som bestemmer.

De kan dermed vedta å regulere hvor stor andel av årsoverskuddet medlemmene kan motta, og om de har tilgang til nettoformuen ved oppløsning.

Dette gjør samvirkeformen godt egnet for produksjon av offentlige velferdstjenester, der bekymringen har vært størst for at enkeltaktører i dag har mulighet til å ta ut store utbytter, og brukerinvolvering ofte spiller en viktig rolle. 

Styring og eierskap med kortsiktig fokus er lite egnet til å løse store, langsiktige samfunnsutfordringer. Når utfordringene er store og felles, er samvirke en langt bedre som eierform.

 

Annonse
Annonse