Annonse
Programleder Fredrik Solvang og leder i Fremskrittspartiet (Frp) Siv Jensen under en av NRKs partilederdebatter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Synspunkt

Hva sier dette om deres følgerskap, Siv og Trine?

Bård Fyhn er phd-kandidat i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Så kommer pressekonferansen. Gullrekka får vente. Her stilles det ultimatum. Spørsmålet om hennes lederskap er der fortsatt.

Det saken mangler, er en debatt om lederskapets mindre omtalte lillebror, nemlig følgerskap. Det er en illusjon at gode resultater kommer av godt lederskap alene.

Å lede er å påvirke

De fleste definisjoner kretser rundt en forståelse av at lederskap er å påvirke mennesker mot et felles mål. Denne påvirkningen kan se veldig forskjellig ut. Ifølge Kristin Clemet fra tankesmien Civita (Aftenposten, 10.nov 18) er Ernas metode å være «inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt.»

Sigrun Aasland fra tankesmien Agenda (23.aug 19) er ikke imponert. Hennes løsning er at Erna burde prøve «norsk ledelse». Denne kjennetegnes ved «tillit, åpenhet og medvirkning.»

Til forveksling likt det Ernas metode er sagt å være. Innleggene illustrerer godt at lederskapsdebatten i Norge er mangelfull. Vi glemmer en grunnleggende forutsetning for godt lederskap: Følgere som går mot det samme målet.

Å følge mot et mål

For den sittende regjeringen kan Granavolden-plattformen forstås som deres felles selvuttalte mål. Men da bompengekrisen var et faktum så det ut til å handle om sitt eget partis beste foran regjeringens. Som et resultat ble det fire mål i stedet for ett.

Her er vi ved baksiden av medaljen ved norsk ledelse: Det kan skape en kultur der alle skal få si sitt på alle tidspunkt i prosessen, og beslutningsprosesser kan dermed bli svært ineffektive og langdryge.

Aasland erkjenner selv at en mulig svakhet med norsk ledelse kan være at ubehagelige beslutninger utsettes. Igjen passer Erna godt inn.

Ledere som har stått i krevende situasjoner vil sannsynligvis ha kjent på viktigheten av innspill og gode diskusjoner, når det var tid for det.

De samme lederne vil også ha kjent på hvor godt det var å ha lojale følgere som støttet opp om en beslutning, fordi organisasjonens beste var viktigere. Som forstod og forpliktet seg til det felles målet. Som tenkte vinn-vinn, ikke «what’s in it for me.» Som evnet å «belite seg», som de sier i Bergen.

Dette er kjennetegn ved følgerskap, som innen lederskapsforskning blir stadig viktigere å inkludere som en del av ligningen. Et større metastudie peker på at forståelsen av lederskap er ufullstendig uten en forståelse av følgerskap (Uhl-Bien mfl, 2014, Leadership Quarterly).

«Tillit, åpenhet og medvirkning» er utvilsomt gode lederegler. Men om disse er en enveis-øvelse vil de miste sin effekt. Tilliten en leder viser kan bli misbrukt, åpenheten kan brukes til drittslenging, og medvirkningen kan utnyttes til å fremme ens eget beste. Et kjent lederskapssitat sier: «It is the men behind who makes the man ahead.” (Merle Crowell)

Så kan det å skape lojale følgere ses som en lederoppgave. Men skal en leder til enhver tid stå til ansvar for enhver handling enhver følger måtte finne på, blir lederskap en bortimot umulig oppgave.

Regjeringspartienes håndtering av bompengesaken synliggjorde totalt ulike syn – ikke bare på selve saken, men også på hva det vil si å la seg lede.

Først sa Siv ferdig diskutert. Kanskje litt prematurt.

Erna sa la oss diskutere det. Gjennom en ny skisse eller to. Men på pressekonferansen var hun åpenbart lei omkamper. Nå tar dere denne skissen eller så tar dere hatten deres og går.

Trine sa jeg synes ikke noe om denne måten å lede på. Jeg trodde vi skulle samarbeide, og folk som samarbeider de diskuterer. Lenge.

Hva sier dette om ditt lederskap, Erna?

Vel, du har utfordringer og gjør en rekke feil. Som enhver leder. De du skal lede drar ikke i samme retning. Gammelt nytt. Du ble lei av diskusjon og tok en beslutning. Modig, ifølge noen. Feigt, ifølge andre. Du har lyttet for lenge, ifølge noen. Du lytter ikke, ifølge andre.

Med et lokalvalg rundt hjørnet kan noen av disse krumspringene tilskrives et desperat forsøk på skadekontroll og stemmesanking.

Om våre øverste ledere faktisk ikke forstår betydningen av godt følgerskap, og at de av alle er tjent med en velfungerende regjering som får styre i sin selvvalgte retning, er det bekymringsverdig.

«Du skal ha for det, de er en krevende gjeng å holde styr på. De sier så mye rart.» Fredrik Solvang, partilederutspørringen NRK 21.aug.

Annonse
Annonse