Annonse
I 2020 skal Skatteetatens klimaavtrykk knyttet til flyreiser reduseres med minst 10 prosent sammenliknet med 2019.  Foto: Margo Brodowicz/Unsplash.
Synspunkt

Klimaansvar i offentlige etater

Hans Christian Holte er skattedirektør.

SYNSPUNKT: I første omgang skal vi fly mindre til neste år. I 2020 skal Skatteetatens klimaavtrykk knyttet til flyreiser reduseres med minst 10 prosent sammenliknet med 2019. Kanskje ikke et ekstremt ambisiøst mål, men et bidrag til å snu en utvikling. Det er et bidrag til å møte den udiskutabelt største utfordringen vår generasjon står overfor globalt.

Det er et krav vi ikke eksplisitt har fått fra vårt foresatte-departement, men et ansvar jeg mener vi må stille oss selv.

Som en stor offentlig virksomhet i Norge, styres Skatteetaten av mål og resultatkrav, satt i årlige tildelingsbrev fra vårt overordnede departement, og budsjetter og andre rammer vedtatt av Stortinget. Målene, kravene og rammene detaljerer ut hvordan vi skal oppfylle samfunnsoppdraget vårt; å sikre det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet i Norge.

Samtidig må Skatteetaten være seg bevisst et større ansvar som går utover det spesifikke samfunnsoppdraget vårt, et ansvar vi har felles med alle deler av norsk samfunnsliv. En god inngang til samfunnsansvaret vårt er FNs bærekraftmål. De er vedtatt som vår felles globale retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. De skal bidra til bærekraftig utvikling og handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Det er flere av bærekraftsmålene som treffer ansvaret til Skatteetaten. Det er lett å fremheve målet om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og målet om mindre ulikhet for å sikre rettferdig fordeling av et lands ressurser. Under målet om å stoppe klimaendringene står det beskrevet følgende delmål: «Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå».

Det er nettopp dette jeg nå ønsker at vi skal legge kraft bak i Skatteetaten: å innarbeide tiltak mot klimaendringer på nasjonalt nivå.

Skatteetatens drøyt 6000 ansatte har et betydelig klimaavtrykk på jobb. Utfordringen jeg har gitt etaten, er «hva kan vi gjøre på kort sikt, med effekt allerede neste år, for å redusere klimaavtrykket?».

Vi har konkludert med at vi starter med flyreisene våre. For det første har de direkte påvirkning på CO2-utslippene, som ifølge CICERO Senter for klimaforskning må ned med 6 prosent årlig, for å være i takt med Norges vedtatte klimamålsettinger. For det andre kan omfanget av flyreiser påvirkes raskt gjennom bevisste valg hos ledere og medarbeidere, i motsetning til andre områder som bygg, kantine, renhold, etc., hvor vi kan være bundet av kontrakter på kort sikt.

Det er nettopp dette jeg nå ønsker at vi skal legge kraft bak i Skatteetaten: å innarbeide tiltak mot klimaendringer på nasjonalt nivå

Dette er selvsagt ikke første gangen Skatteetaten har gjennomført tiltak som skal redusere vårt klimaavtrykk. Reduksjon av papirbruk, digital samhandling internt og eksternt og miljøvennlige løsninger i byggene våre har lenge vært aktiviteter av betydning. En bred inngang til utfordringene skal selvsagt fortsette og jeg ber hele virksomheten jobbe med flere miljø- og klimamål i sin planlegging.

Men ambisjonsnivået må nå være tydeligere. I 2020 reduserer etaten klimaavtrykket av sine flyreiser med 10 prosent, sammenliknet med inneværende år, målt i antall kilometer vi flyr.

Så hva er klimaavtrykket til Skatteetatens flyreiser i dag? Første halvår 2019 fløy vi drøyt 7700 flyreiser i etaten, hvorav 7200 innlands, 450 innen Europa, og 50 interkontinentale. Holder denne trenden ut året, fører våre flyreiser til betydelige CO2-utspill i 2019, nærmere bestemt ligger vi an til å fly hele 1,5 millioner mil tilsvarende et utslipp på om lag 3320 tonn Co2.

I 2020 er målet at vi skal redusere utslippene med ti prosent. «Det monner ikke stort», tenker du kanskje. Vel, det er en farlig tanke, farlig fordi den passiviserer. Klimatrusselen er åpenbart et område hvor mange bekker små blir til en stor å, både når det gjelder positive og negative drivkrefter. Hvis vi er mange som ønsker å bidra positivt, kan vi få til større resultat, sammen.

Personlig erkjenner jeg at klimaendringene skjer raskere enn tidligere forventet. Jeg kjenner på kroppen at utfordringene, kriseforståelsen, alvoret har rykket nærmere. Jeg innser at det livet jeg lever er en del av problemet.

Temaet fikk jeg god tid til å tenke på da jeg satt på flyet hjem fra en lengre feriereise med familien i sommer og jeg tenker på det når jeg nå akkurat har vært på møter i Helsinki sammen med EUs skattedirektører.

Konklusjon er lite original og ganske selvinnlysende: vi må gjøre mer for å løse klimautfordringene. Det ønsker jeg å gjøre privat. Men også i Skatteetaten.

Vi har som ledere et ansvar for at virksomhetene vi leder gjør det de kan for å redusere sitt klimaavtrykk.

Det handler ganske enkelt om å ta ansvar for samfunnet rundt oss, ta et reelt samfunnsansvar.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse