Annonse
Ulstein verft er blant verftene som er pålagt å rydde opp i forurenset sjøbunn. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Kommentar

Konstruktiv tilnærming til opprydning i sjøbunn

SYNSPUNKT | Norske skipsverft er en bærebjelke i den maritime næringen. Foruten å bidra til verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten har verftene er viktig rolle når det gjelder å sikre god beredskap for skips- og ferjetrafikken. Verftene har, og har hatt, de nødvendige tillatelser til utslipp av relevante forurensende stoffer. Over tid har verftene også erstattet bruken av miljøfarlige stoffer med mindre farlige kjemikalier.

Norske miljømyndigheter har identifisert at sedimentene i sjøbunnen utenfor flere av verftene er forurenset. I noen tilfeller kan forurensningssituasjonen ha sammenheng med historiske utslipp fra skipsverftene. I andre tilfeller er ansvarsforholdene mer uklare og flere aktører kan ha hatt utslipp til de samme sjøområdene. Felles for de fleste av disse tilfellene er at 1) utslippene har vært lovlige iht. forurensningsloven, 2) forurensingen i sedimentene nå er forholdsvis liten og at 3) opprydningstiltak vil være svært kostbare.

Vi ser derfor med stor bekymring på at verftene nå risikerer kostnader på mellom en halv og én milliard, knyttet til krav fra fylkesmennene om opprydding i forurensede sedimenter utenfor virksomhetene.

Bakgrunnen for påleggene skriver seg tilbake til tidlig på 2000-tallet. Da ble rundt 100 verft oppført på en såkalt prioritetsliste hos norske miljømyndigheter. Videre inneholdt Stortingsmelding nr. 14 (2006/2007) «Sammen for et giftfritt miljø» en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, der det ble vist til de prioriterte verftene. I meldingen ble det prioritert opprydning i sjøbunn i 17 fylkesvise områder. I dag er opprydning i åtte av disse 17 områdene fullført. Noen få verft ligger innenfor de prioriterte områdene. Her har det offentlige, gjennom staten og kommunene, dekket hoveddelen av kostnadene, slik at verftene har hatt begrensede kostnader. Spleiselaget mellom det offentlige og bedriftene har vært vellykket og bidratt til at opprydning kan skje innen rimelige økonomiske rammer.

Spleiselaget mellom det offentlige og bedriftene har vært vellykket og bidratt til at opprydning kan skje innen rimelige økonomiske rammer.

Situasjonen er imidlertid annerledes for verftene som nå har fått pålegg fra fylkesmennene. Disse verftene risikerer store kostnader for å gjennomføre tiltakene fordi det offentlige ikke ønsker å bidra.

Ett eksempel finner vi i Nordland, der åtte verft høsten 2017 mottok varsel fra Fylkesmannen om å utføre miljøundersøkelser og utarbeide tiltaksplaner for å rydde opp i sjøbunnen utenfor verftene. I realiteten ligger verftene omgitt av mange andre forurensere og ansvarsforholdene er uklare. Verftene har derfor avvist kravet og flere har innledet samtaler med de lokale myndighetene. Et annet eksempel finner vi i Møre og Romdel der Fylkesmannen i 2018 varslet 15 verft om at de kunne bli pålagt å utarbeide miljøundersøkelser og tiltaksplaner. Denne fremgangsmåten vekker stor uro og bekymring.

I november 2018 stilte Else-May Botten (A) spørsmål til Klima- og miljøministeren i Stortinget. Hun ba om en evaluering av opprydningen i de sjøområdene som er avsluttet, slik at det kan tas rede på kostnader ved opprydningen, hvilke tiltak som virker og om kost og nytte av tiltakene står i et rimelig forhold. Klima- og miljøministeren svarte med å gi et slikt evalueringsoppdrag til Miljødirektoratet. Vi mener at det da er naturlig å stille påleggene til skipsverftene i bero til denne evalueringen er foretatt.

Slik vi ser det bør miljømyndighetenes handlingsplan for opprydning i forurenset sjøbunn revideres på bakgrunn av den evalueringen som nå skal foretas. Det er viktig å sikre at kostander ved opprydning i forurenset sjøbunn kan forsvares mht. miljønytten av tiltakene. I tillegg er det avgjørende å sikre en rimelig kostnadsdeling mellom det offentlige og verftene, der utslippene fra virksomheten har vært lovlige. Det bør hentes erfaring fra de prioriterte tiltaksområdene, der det ofte har blitt funnet frem til fornuftige spleiselag mellom industri og det offentlige, slik at opprydningen kan skje på en god måte.

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse