Annonse
Foto: Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix
Kommentar

Læreres rettssikkerhet blir truet

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet.

SYNSPUNKT. Dagens Perspektiv skriver på lederplass 27.september at «lærere skal slippe å bli hengt ut som mobbere og krenkere uten at det er saklig grunnlag for det». Det er vi selvsagt helt enig i og har derfor tatt saken opp med myndighetene.

I 2017 kom det endringer i opplæringslovens kapittel 9A som i sterkere grad pålegger lærere og ledere i skolen å gjøre alt de kan for å beskytte elevene mot mobbing. Det har vi støttet.

Vi kan ikke akseptere at mange elever opplever seg mobbet i skolen, og at mange elever sier at de blir mobbet av en voksen på skolen. Det er fullstendig uakseptabelt og helt i strid med lærerens profesjonsetikk. Det må og skal reageres raskt når slikt skjer. Derfor har også vi støttet de endringene som skal bidra til å gi alle elever et trygt og godt skole- og læringsmiljø. Samtidig kan vi ikke akseptere at dette gjøres på en måte som undergraver lærernes rettssikkerhet.

Opplæringsloven kapittel 9A

I det siste året har vi fått en rekke henvendelser fra lærere som opplever at deres rettssikkerhet er truet, og at de er blitt anklaget for å ha krenket elever. Utdanningsforbundet har gjort en undersøkelse blant våre tillitsvalgte og skoleledere (Respons Analyse 2018) der 45 prosent av ledere i skolen, som har erfaring med konkrete saker under kapittel 9a, sier seg enig i påstanden om at lærerens rettsikkerhet har blitt svekket med innføringen av kapittel 9a i opplæringsloven. Det uroer oss.

Etter opplæringsloven har alle elever en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er elevens egen subjektive opplevelse av skolemiljøet som legges til grunn. Det er lovfestet et krav til nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal ved mistanke om eller kjennskap til krenking og mobbing å sette i gang en aktivitetskjede. Skolen har en undersøkelsesplikt og en plikt til å sette i gang en aktivitetskjede. Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle rektor ved mistanke om eller kjennskap til krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Opplæringsloven inneholder også en ny skjerpet aktivitetsplikt i de tilfeller en som arbeider på skolen krenker en elev. Det innebærer at en ansatt som mistenker eller kjenner til at en annen ansatt krenker en elev, straks skal varsle rektor som igjen skal varsle skoleeier.

Lærere fratas kontradiksjon

Etter lovendringen opplever stadig flere lærere å få mer eller mindre alvorlige påstander rettet mot seg. Vi ser dessverre en tendens til at disse sakene noen ganger eskalerer raskt, uten at læreren verken har fått mulighet til å uttale seg eller fått mulighet til innsyn i sakens dokumenter. Manglende kontradiksjon skaper en betydelig risiko for at saken ikke blir så godt opplyst som mulig og at et ufullstendig faktum legges til grunn før en beslutning tas. Det er svært uheldig. I ytterste konsekvens kan dette føre til at læreren fritas fra undervisningen eller blir sagt opp.

Enkelte av følgefeilene kan skyldes usikkerhet i praktiseringen av de nye reglene. De alvorlige påstandene kan ha blitt lagt til grunn av skolen eller fylkesmannen uten at det er gjort tilstrekkelige undersøkelser i saken. Det er en praktisering av regelverket som er klart uheldig og ikke ønskelig.

Krenkelser defineres subjektivt

I noen tilfeller rapporteres det at «krenkelsesbegrepet» er en utfordring. Det er bra at elevens subjektive opplevelse skal tas på alvor. Fordelen med dette er at skolen ikke kan komme unna med å forsøke å overprøve elevens egen opplevelse. Vi ser imidlertid eksempler på at elever og foreldre klager på at læreren «krenker» eleven i tilfeller læreren selv mener å ha satt grenser, kommet med kritikk eller vurderinger som læreren mener eleven bør håndtere.

Selv om forarbeidene til loven sier noe om den nedre grensen for krenkelser, mener vi at det er et behov for en bredere drøfting og klargjøring av hva innholdet i et krenkelsesbegrep bør være. Alt som eleven ikke liker og reagerer på, er ikke nødvendigvis å anse som en «krenkelse».

Etter lovendringen opplever stadig flere lærere å få mer eller mindre alvorlige på-stander rettet mot seg

Vi må trygge både elever og lærere

Vi som er lærere og skoleledere er opptatt av at alle elever i norsk skole skal oppleve et trygt skolemiljø. Samtidig har lærere og andre ansatte på skolen krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det ene må ikke gå på bekostning av det andre. Saken er nylig tatt opp i Stortinget der Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg har stilt spørsmål til statsråd Jan Tore Sanner. Sanner understreker i sitt svar at læreres rettsikkerhet skal ivaretas og ingen lærere skal stå alene i slike vanskelige situasjoner. Han peker på arbeidsgivernes ansvar. Sanner lover på kort sikt å bedre veiledningsmateriale. På lengere sikt sier han at man også må vurdere å justere lovteksten, men at dette må ses i sammenheng med Opplæringslovutvalgets arbeid.

Dette er lovende.  En slik prosess må skje i åpenhet og i dialog med elever, foreldre og lærernes organisasjoner. /

Annonse
Annonse