Annonse
Foto: REUTERS/Chris Helgren/File Photo / NTB Scanpix
Kommentar

Når en partner svikter

NSB skiftet navn til Vy og Norwegian måtte sette sine 18 Boeing 737 Max 8-fly på bakken. Fellesnevneren er at de er rammet av en tredjepart - Bane NOR og Boeing- som har sviktet sine kunder.

NSBs hamskifte fikk stor oppmerksomhet. Som forventet hang mange politikere og eksperter seg opp i navn og logo og kostnadene forbundet med å skifte navn. De gikk dermed glipp av det store bildet. Faktum er at NSB ikke er bare NSB, men mye mer: tog, buss, og elbiler. Kanskje vil de vokse inn i andre persontransport-områder også. Da er det hemmende å låse folks assosiasjon med og til selskapet og ikke minst selskapets fremtid, til jernbane. 

Hamskiftet kan sees på som en anledning til å begynne på nytt. Kaste av seg det gamle og samle seg om fremtiden. For NSB må det være en glede å kunne tone ned sin avhengighet til Bane Nor – de som drifter jernbane infrastrukturen. Med flere ben å stå på, blir Vy som merkenavn og virksomhet mindre sårbar for signalfeil eller sviktende kjøreledninger etc. 

Alle disse feilene, som egentlig skyldes politikerne som over årtier har sviktet i sine tildelinger av penger til vedlikehold og oppgradering, rammer folks oppfatning av NSBs kvalitet og merkenavnet. I dag er NSB i stor grad knyttet til negative assosiasjoner som for eksempel for sen, togstans, kan ikke stole på etc. Det blir litt komisk når de samme politikerne mener at kostnadene ved navnebyttet, NOK 280 millioner, kunne vært investert i punktlighet når det i hovedsak er Bane NOR som forsårsaker de negative episodene for NSB. Med Vy kan selskapet løsrive seg litt mer fra politikernes mangelfulle investeringer og påfølgende etterslep i vedlikehold og oppgraderinger og ekspandere inn i nye vekstmarkeder og kanskje i større grad knyttes til tilpassede grønne transportløsninger. Er Vy like mye veien bort fra en partner som svikter sin største kunde?

Flyselskapet Boeing har fått seg en nesestyver med oppgraderingen av sine 737 Max 8 fly. Selskapets fremtid er truet og har så langt hatt en aksjeverdinedgang på USD23 milliarder. Etter to ulykker hvor helt nye fly var involvert, er det klart at det er Boeing og ikke flyselskapenes mangelfulle vedlikehold som har skylden for ulykkene. En rekke land forbød tidlig flyvning over deres luftrom – noe som gjorde at flyene ble satt på bakken. I USA var man sene med denne beslutningen. Onde tunger i Washington Post mener at tregheten skyldes at merkenavnene USA og Boeing ville bli rammet. Trumps behov for å beskytte USAs renomme, økonomi og jobber går med andre ord foran menneskeliv.

I Norge fikk Norwegian beskjed om å sette sine 18 737 Max 8 fly på bakken med kanseleringer, ombookinger og kundemisnøye som konsekvens. Dette kom på toppen av allerede vonde økonomiske forhold i selskapet. Norwegian-aksjene er ned ni prosent siden beskjeden kom. Kostnadene med å ha en 737 Max 8 stående på bakken er av Morningstar estimert til USD75K pr dag for Norwegian og andre flyselskaper. Boeing rammer dermed sine kunders merkenavn og virksomhet direkte. Sannsynligvis må Boeing kompensere flyselskapene for bortfall av inntekter. Dersom flyene blir stående på bakken i 90 dager vil dette koste Boeing USD2,5 milliarder. Dersom ulike flyselskaper begynner å kanselere noen av sine totalt 5000 bestilinger av 737 Max 8, vil tapet bli enda større for Boeing - noe som kan vise seg å bli katastrofalt. 

Jeg kjenner bare en tilsvarende sak fra historien: det Amerikanske farmasiselskapet Johnson & Johnson var utsatt for sabotasje av sitt produkt Tylenol - et smertedempende medikament i pilleform. Etter at tre til fire personer døde, tilbakekalte de umiddelbart alle produktene fra markedet i hele verden. Det eneste riktige var å ta grep som kunne gjenopprette tilliten til selskapet og produktet. Boeing ventet etter min mening for lenge med å kreve at alle flyene av typen 737 Max 8 ble satt på bakken. Tilliten og merkenavnet er rammet og kundene er bekymret for sin sikkerhet.

Hva er moralen?

Fremtiden er at virksomheter skaper verdier sammen med andre aktører – i en verdikjede, et nettverk, eller et økosystem. Da åpner man opp for sårbarhet fra en sviktende tredjepart. Jeg mener at det er mer å tjene på samarbeide gjennom for eksempel åpen innovasjon i et økosystem hvor man trekker på kompetanser fra andre aktører. Men det krever en profesjonalisering av leveransene mellom aktørene og ikke minst tillit når man gjør seg sårbar i samarbeidet med andre. 

Mens vi i Norge har høy tillit mellom aktører, vil en globalisering og økt bruk av markedene utfordre oss på profesjonalisering i å skrive og administrere kontrakter. Dette reiser en rekke ledelsesutfordringer for at man ikke blir rammet av en partner som rammer kundenes kunder. Kundene har i de fleste tilfeller blind tillit til sikkerhet. Nå må Boeing bevise at de er verdig vår tillit - ellers velger vi bort deres fly når vi skal reise.

Annonse
Annonse