Pris for KompetanseFUNN: 4,3 milliarder i året

Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet i vår en rapport for NHO og Abelia hvor de så nærmere på regjeringens ambisjon om skattefradrag for investeringer i kompetanse.

Rapporten kaster er lys på hvordan en ordningen løst basert på SkatteFUNN-modellen som gir fradrag for investeringer i innovasjon, kan komme til å se ut dersom den blir realisert.

Mens 99 prosent av norske virksomheter allerede legger til rette for enkelte kompetansehevende tiltak, er målet at det skal stimuleres til ytterligere innsats - i omstillingens tid.

Samfunnsøkonomisk analyse anslår at såkalt markedsrettet virksomhet (altså i stor grad privat sektor) som står for 1,9 milloner av landets rundt 2,8 millioner sysselsatte, investerer om lag 19,2 milliarder kroner i etter- og videreutdanningskurs per år.

• EVU-utvalget | Støtter hverken kompetansefunn eller -fond

• Rapport | KompetanseFUNN får tommelen ned

• Høyre | Kompetanse-kuppet

Hva skal gi støtte?

I rapporten som nå er offentliggjort, tar man utgangspunkt i fem forskjellige modeller for en slik ordning. I alle legges det til grunn at 20 prosent av EVU-kostnadene gir rett på fradrag eller tilskudd.

Men de fem varierer i hva slags type etter- og videreutdanning som skal kvalifisere til ordningen.

I den klart dyreste varianten kvalifiserer rubbel og bit. Fordelen her er at næringslivet selv kan styre investeringene slik de selv vil.

A Flourish data visualization

Samtidig er den ventet å koste staten 4,3 milliarder kroner i året. Det kan sammenlignes med SkatteFUNN som førte til skattefradrag på 5,7 milliarder kroner i 2018.

Dette er hva staten får i tapte skatteinntekter. Verdien av eventuelle ringvirkninger - som høyere kompetanse og spredning av kunnskap, er ikke regnet inn i disse tallene.

Analytikerne anslår at denne innretningen vil gi middelsgode ringvirkninger i form av å utløse investeringer i EVU som ellers ikke ville skjedd.

Dersom bare formell utdanning – altså kurs som universitet og høgskolesektoren tilbyr, kvalifiserer, blir statens kostnad kraftig redusert til rundt 700 millioner kroner.

Dette skyldes først og fremst at det i dag er svært få som gjør dette i dag. Det er ikke alle som får fri fra jobben i lange nok perioder -og etterutdanning på kveldstid er fortsatt for de få.

Likevel er det her analytikerne ser de største mulighetene for ringvirkninger. «Det følger av en antakelse om at ordningen også vil skape en dynamikk innen tilbud av videreutdanning som gjør slik utdanning mer tilpasset virksomhetens behov», heter det i rapporten.

Rapport-forfatterne ser også på et par innretninger basert på at virksomhetene i snitt bruker 1,8 prosent av lønnskostnadene på EVU-aktiviteter.

I den siste versjonen blir kun kostnader til eksterne EVU-aktiviteter inkludert og altså ikke kurs som virksomheten selv arrangerer for sine ansatte.

Denne innretningen forventes å koste 1,7 milliarder kroner, men vurderes også som ganske bra på ringvirkninger siden den kan stimulere markedet for kurs og vil treffe småbedriftene godt.

Rapport-forfatterne konkluderer med at innretningen som bare inkluderer kostnader til formell utdanning, vil være den som best svarer på kravene en bør stille til en velfungernede fradragsordning.

Problemet er bare at en slik ordning kun gir skattefradrag på 700 millioner i året - og vil trolig bare være interessant for de få.