Teknologiens ­muligheter og ­utfordringer

Det betyr at vi både må evne å ta de vanskelige og ærlige diskusjonene om teknologiens muligheter og utfordringer, samtidig som vi må være smarte nok til å ta kloke valg i dag.

Til IKT-Norges årskonferanse for kort tid siden hadde vi nettopp dette som tema, og 10 år gamle Aurora Baumberger utfordret oss alle:

Hva slags ledere vil vi huskes for å ha vært?

Hvilke grep tar vi i dag som gjør at framtiden blir bedre?

For ledere som tør å satse bærekraftig er også de som lykkes på kort og lang sikt. Og bærekraft er business. Det handler om å ta både de store og små valgene – hver eneste dag.

Bærekraftig utvikling handler om oss mennesker – både fordi vi kan styre utviklingen og fordi den handler om hvilken verden vi vil skape, hva vi burde gjort i går og hva vi i hvert fall må gjøre nå. Det handler om vår evne til å finne gode måter å bruke teknologi som gjør at vi skaper en bærekraftig teknologiutvikling.

I 2015 forpliktet 190 verdensledere seg til FNs 17 bærekraftsmål for å gjøre verden bedre. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan. Ekstrem fattigdom skal utryddes. Sosiale ulikheter skal utjevnes. Klimaendringene skal bremses.

Å oppnå en bærekraftig utvikling betyr å dekke nåtidens behov for forbruk, uten å ødelegge mulighetene for generasjonene som kommer.

1 av 5 barn i verden er uten skolegang, og ifølge Unesco er det over 260 millioner barn som altså ikke får tilgang til grunnleggende kunnskap for å skape en framtid for seg selv og sine samfunn.

Norske digitale læringsløsninger kan bidra til at barn som ikke har et klasserom å gå til kan få grunnleggende kunnskaper. Gjennom flere prosjekter, som for eksempel på Sri Lanka og i Kenya, ønsker vi å bygge samfunn gjennom kunnskap og vekstmuligheter.

Samtidig tror vi at digitale løsninger kan bidra til raskere, bedre og tryggere hjelp ved humanitære katastrofer.

Skal vi løse våre globale utfordringer må vi skape nye allianser. Derfor er det viktig for IKT-Norge, på vegne av digitale næringer, å finne nye partnerskap som gjør at vi i fellesskap kan bidra til å bekjempe fattigdom og sult, redusere ulikhet, og sikre alle en god helse og mulighet for utdanning.

Teknologi er nøkkelen til å nå mange av målene og vil spille en viktig rolle i økonomisk, miljørettet og sosialt utviklingsarbeid – som for eksempel å forbedre produktivitet, forenkle handel, skape nye jobber, bedre miljøet, spre informasjon og mye mer.

Heldigvis bidrar allerede digitale næringer stort. I Pakistan er nesten 10 millioner barn ikke registrert ved fødsel. Det betyr at de ikke har noen juridisk identitet, og skole- og helsetjenester blir derfor en umulighet. Sammen med Unesco har Telenor gjort fødselsregistrering mulig, noe som bidrar til å gi barn grunnleggende rettigheter.

Det finnes mange andre eksempler på der teknologi blir en muliggjører for utvikling og vekst, men dette forutsetter også velfungerende grunnleggende infrastruktur.

– Et ensidig fokus på utfordringene, begrenser våre muligheter, sa digitaliseringsminister Nikolai Astrup i Verdibørsen på NRK for kort tid siden.

Og det er avgjørende at vi har mulighetsfokuset.

Likevel er det viktig at vi ikke ser oss blind på teknologien, og at vi klarer å se at det først er når den egentlige utfordringen løses, at vi har lykkes.

Det er altså først når vi får redusert utslipp eller fjernet plast i havet at vi har lykkes. Teknologi kan hjelpe oss på veien dit, men flyene våre blir ikke grønnere om vi får wifi ombord.

Teknologi vil være løsningen på mange av våre globale og lokale utfordringer, men kun om det gjøres rett.

For samtidig som utfordringene øker, skjer teknologiutviklingen i et ekstremt tempo. Hvordan kan vi sikre en bærekraftig teknologiutvikling? Hva er potensialet og utfordringene med kunstig intelligens? Hvilke etiske utfordringer skaper teknologisk utvikling?

Dette må vi tørre å diskutere, også når regjeringen nå skal utvikle en strategi for kunstig intelligens og snart legge fram en ny stortingsmelding om digitalisering i utviklingsarbeidet.

Kampen om å utvikle kunstig intelligens (AI) er i gang, og har vært det lenge. Land som Kina og USA ligger i front. Bruken av AI kommer til å utfordre vår forståelse av etikk og ikke minst tillit til teknologi – som ikke kjenner landegrenser. Skal vi bare spenne oss fast? Kan vi påvirke utviklingen?

Kunstig intelligens er menneskeskapt – men hvem lærer maskinene? Og hva skal alt det nye brukes til?

Og hva skjer når kunstig intelligens blir emosjonell? Kunstig intelligens vil definitivt gjøre store ting for menneskeheten – og avlaste menneskelig intelligens.

De etiske diskusjonene vil være veldig viktige å ta nå. Det er viktig for hvordan Norge og kloden skal utvikle seg.

Jeg ønsker meg ærlige diskusjoner der vi sammen tar ansvar for utviklingen og finner de kloke løsningene i fellesskap.